Nyheter
Sterk økning i ledige stillinger
I første halvår i 2005 ble det lyst ut 180 stillinger for arkitekter (interiør- og landskapsarkitektstillinger ikke medtatt) i Arkitektnytt. Dette er en sterk økning i forhold til tilsvarende periode i fjor, da det ble utlyst 80 stillinger, altså mer enn en fordobling.
17. august 2005
Dette er gledelig av to grunner: Den viktigste er at arbeidsmarket fortsatt synes å utvikle seg positivt, den andre er at Arkitektnytt dokumenterer sin stilling som et nyttig annonseorgan.
Naturlig nok er det de private arkitektkontorer, eiet av medlemmer av NAL, som står for den største andel ledige stillinger, med 55 %. Inkluderes andre private arbeidsgivere, blir andelen 68 %. Offentlig sektor står for de resterende 32 %. Innenfor denne er det gledelig å registrere at kommunene igjen ser ut til å ansette flere arkitekter. Her ser vi nemlig en markant økning fra 2004 til i år.
Topp og bunn
Sett over lengre tid er det de sterke svingningene som preger bildet. I løpet av de siste tyve årene ser vi to klare topper, i 1985-86 og i 2000-01. Disse var omtrent like store, med i underkant av 600 ledige stillinger.
Mellom disse toppene hadde vi en lang bunn, der det i årene på begynnelsen av 90-tallet var mindre enn 100 stillingsutlysninger. Det var i denne tiden vi hadde den store arbeidsløsheten.
Det var også få stillingsannonser i 2003, men det ser at til at stigningen denne gangen inntraff tidligere i og med at tallet for 2004 var en god del høyere, og altså har fortsatt å stige kraftig i 2005. Men hvor høy blir toppen denne gangen, og hvor lenge vil det vare?
Større stabilitet ønskelig
De sterke svingningene bekrefter arkitektnæringen – og resten av byggebransjen – som en konjunkturavhengig bransje, sterkt preget av den økonomiske utvikling i samfunnet.
Dette er ingen ideell situasjon. Det er utfordringer både for kontorene og de ansatte å tilpasse seg når det svinger så kraftig. En jevnere etterspørsel etter arbeidskraft ville utvilsomt gjort det lettere å skape mer langsiktig forutsigbarhet og større stabilitet for mange kontorer.
Å tenke seg at de private aktørene i markedet skulle ta hensyn til dette, er det vanskelig å forestille seg, selv om de også ville være best tjent med en stabil arkitektbransje. Det offentlige markedet for arkitekttjenester er betydelig. Det ligger erfaringsmessig på mellom 35–40 %. Og her ligger det en utjevningsmulighet. Det er ikke noe nytt at byggebransjen peker på dette, men like fullt viser våre erfaringstall at dette forhold fortsatt fortjener oppmerksomhet.
Naturlig nok er det de private arkitektkontorer, eiet av medlemmer av NAL, som står for den største andel ledige stillinger, med 55 %. Inkluderes andre private arbeidsgivere, blir andelen 68 %. Offentlig sektor står for de resterende 32 %. Innenfor denne er det gledelig å registrere at kommunene igjen ser ut til å ansette flere arkitekter. Her ser vi nemlig en markant økning fra 2004 til i år.
Topp og bunn
Sett over lengre tid er det de sterke svingningene som preger bildet. I løpet av de siste tyve årene ser vi to klare topper, i 1985-86 og i 2000-01. Disse var omtrent like store, med i underkant av 600 ledige stillinger.
Mellom disse toppene hadde vi en lang bunn, der det i årene på begynnelsen av 90-tallet var mindre enn 100 stillingsutlysninger. Det var i denne tiden vi hadde den store arbeidsløsheten.
Det var også få stillingsannonser i 2003, men det ser at til at stigningen denne gangen inntraff tidligere i og med at tallet for 2004 var en god del høyere, og altså har fortsatt å stige kraftig i 2005. Men hvor høy blir toppen denne gangen, og hvor lenge vil det vare?
Større stabilitet ønskelig
De sterke svingningene bekrefter arkitektnæringen – og resten av byggebransjen – som en konjunkturavhengig bransje, sterkt preget av den økonomiske utvikling i samfunnet.
Dette er ingen ideell situasjon. Det er utfordringer både for kontorene og de ansatte å tilpasse seg når det svinger så kraftig. En jevnere etterspørsel etter arbeidskraft ville utvilsomt gjort det lettere å skape mer langsiktig forutsigbarhet og større stabilitet for mange kontorer.
Å tenke seg at de private aktørene i markedet skulle ta hensyn til dette, er det vanskelig å forestille seg, selv om de også ville være best tjent med en stabil arkitektbransje. Det offentlige markedet for arkitekttjenester er betydelig. Det ligger erfaringsmessig på mellom 35–40 %. Og her ligger det en utjevningsmulighet. Det er ikke noe nytt at byggebransjen peker på dette, men like fullt viser våre erfaringstall at dette forhold fortsatt fortjener oppmerksomhet.