Nyheter

Stavanger sentrum - eller Pedersgate om du vil

For første gang på 16 år har Stavanger satt i gang arbeidet med en ny sentrumsplan. En bydel og en litt utdatert sentrumsgate forteller historien om hvorfor den trengs.

Cecilie Klem 22. mai 2015
Fra papirutgaven Arkitektnytt 04/2015

1. Stein Halvorsens boligblokk på Holmen. Byggeår 2007. 2. For Øvre Holmegate i Holmen bydel var en initiativrik frisør og noen strøk fargesterk maling effektiv byutvikling. 3. Det omdiskuterte Nyorget sett fra østsiden med St. Petri kirke. 4. Eiendomsutvikler Anders Ohm og arkitekt Tor Olav Austigards infillprosjekt i Langgata. 5. Typisk Storhaug-bebyggelse. Tidligere var alle disse villaene flermannsboliger. Foto: Ingebjørg Semb

Sentrumsplanen kort fortalt

Målet med sentrumsplanen er å få en «mest mulig kompakt sentrumsutvikling». Kommunen kaller hovedgrepet «Kompakt by».

Her er noen av plangrepene:

Byomforming på Holmen. Det størstenye byrommet foreslås plassert her.
Definere byutviklingsområder i Østre havn og Stavanger Øst og knytte dem tettere til sentrum ved å åpne stedvise utbyggingsmuligheter for sentrumsformål.
Tilrettelegge for fortetting langs innfartsårene Madlaveien, Lagårdsveien og Dusavikveien, Løkkeveien nord og Tanke Svilands gate.
Styrke sentrale gater i randsonen: Løkkeveien, Bergelandsgata, Pedersgata og Klubbgata, som før har vært typiske bygater med handel og service.
Betydelig byomforming i området Stavanger stasjon, Kannik og Bekhuskaien. Stasjonsområdet er valgt ut til til større offentlige program, blant annet inkludert mulig tomt for nytt Rogaland teater.
Etablere nye og styrke eksisterendebyrom.
Forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, syklister og gående. Redusere personbiltrafikken til og gjennom sentrum.
Plan 2222 er en av grunnsteinene til den nye sentrumsplanen. Den slår fast en gang for alle at den delen av sentrum som kalles middelalderbyen, ikke skal røres.

Stavanger sentrum i tall (tall fra Stavanger kommune)

Varehandelsundersøkelsen viser en nullvekst i sentrum fra 2011 til 2012. Den generelle veksten i Stavanger og Rogaland er på litt over fire prosent.
Stavanger sentrum 26,5 prosent av den totale handelsomsetningen i kommunen.
I 2003 var Stavanger sentrum og Forus like store som arbeidsplassområder, med cirka 20 000 arbeidsplasser hver. Fram til i dag har antall arbeidsplasser på Forus/Lura vokst til rundt 45 000, mens utviklingen har stoppet opp i sentrum.
Andelen reiser til Stavanger sentrum er synkende. Mellom 1998 og 2012 har det vært nullvekst. I tilsvarende periode har antall reiser til Forus og Lura økt fra 43 400 til drøyt 77 000 per døgn.
På den mest trafikkerte tiden på lørdager er det mellom 300 og 1000 ledige parkeringsplasser i sentrum.
Et sentrumsnært område på 0,6 kvadratkilometer på Vestre platå, et av de sentrumsnære områdene med trehuskvadratur, har 300 000 kvadratmeter bebyggelse. Tilsvarende område på Grünerløkka i Oslo har en tetthet på 800 000 kvadratmeter bebyggelse. Vesterbro i København har 2,2 milloner bebygd areale på samme kvadratkilometerflate.

Oljebyen har nettopp gått gjennom første etappe i arbeidet med en ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Det har vært offentlig debatt og høringsrunde om et ukast laget i nært samarbeid med en rekke arkitektteam satt sammen på tvers av kontorer og fagmiljøer.

Målet med den nye sentrumsplanen er å øke handelsaktiviteten i sentrum, få flere arbeidsplasser dit, lage bedre og flere offentlige møteplasser og bygge flere sentrumsboliger.

Et av de store grepene er valget av utbyggingsområder i en slags asymmetrisk blekksprut-form rundt bymidten. I hver «blekksprutarm» vil kommunen åpne for stedvis utbygging. Det har to hensikter. For det første skal den vernete, indre sentrumskjernen skjermes for utbygging. For det andre skal det lages sterkere sentrumsstruktur i randsonene, som igjen skal stimulere det gamle sentrum.

Vi må øke kapasiteten

Prosjektleder for sentrumsplanen, Kristin Gustavsen, mener styrkete sentrumsfunksjoner

vil øke sentrums evne til å dekke befolkningens behov. Og vice versa. Å bygge sentrumsmessig infrastruktur i blekksprutarmene vil være med på å øke kapasiteten, trekke innbyggerne inn og dermed styrke sentrum. Både arbeidsplasser, handel og bolig må til, understreker hun. De som skal trekkes til sentrum, er mennesker som vil bo, leve og handle der.

– Men den nye kapasiteten må også gi tilbake til byen. Vi har prøvd å legge til rette for det i foreløpig planforslag, og så vil tiden vise om vi får det til, sier Gustavsen.

Holmen er et av de indre sentrumsområdene på kanten av middelalderbyen, nord på sentrumshalvøya. Her skal det ifølge sentrumsplanen legges til rette for «betydelig byforming». Et knippe «sentrale gater i randsonen» skal også ta sin del av fortettingen. Blant dem er Pedersgata, som sammen med Løkkeveien, Bergelandsgata og Klubbgata skal få nytt byliv. Langs disse gatene skal kommunen gi «mulighet for ny utnyttelse av utvalgte eiendommer».

Enkelte steder i byen blir effekten av sentrumssatsingen ekstra tydelig. Bydelen Holmen og den gamle innfartsåra Pedersgate sier mye om hva Stavanger sentrum har vært, hvilke utviklingstrekk som har dominert de siste årene, og hvordan sentrum kan bli.

Fra venstre: Pedersgate byr på et mangfoldig, om enn spredt utvalg butikker på sin vei mot Østre bydel. Bildet til høyre: En litt stille, slitt bit av Pedersgate. Foto: Ingebjørg Semb

Høyt på Holmen

Det har vært forsøkt ny byforming på Holmen i noen år allerede. På denne nordlige delen av sentrumshalvøya ruver for eksempel en høy boligblokk, tegnet av Stein Halvorsen AS og oppført i 2007, et klassisk fortettingstiltak.

Helge Solum Larsen er tidligere Venstrepolitiker og nå uavhengig representant i bystyret i Stavanger og leder av kommunalstyret for byutvikling. Han mener dette forsøket på å bygge boliger i sentrum ikke er vellykket. Han er blant mange Arkitektnytt snakker med som paradoksalt nok mener boligblokka var et feilgrep. «For høy» går igjen når det snakkes om byomformingsforsøket.

– Det er et eksempel på at pendelen en periode svingte voldsomt i retning utvikling på bekostning av vern, mener Solum Larsen.

Fargerik eller dø

Litt lengre opp på Holmen ligger en stripe selvgrodd sentrumsutvidelse. Fargegata, eller Øvre Holmegate, har blitt en turistmagnet.

Det hele startet da frisør Tom Kjørsvik i 2000 etablerte seg i en gate som var tom og trist. Han fikk ideen om å male alle husene i sterke farger, rett og slett for å trekke folk. Etter en lang prosess for å få tillatelse, ble gata malt mange hakk mer fargesterk i 2005. Siden da har det gått en vei. Opp. Gata har fått utesteder, kafeer og koselige småbutikker. Toms frisørsalong er der fortsatt, og arkitektenes

favorittbar, Bøker & Børst, er et av de travleste utestedene i byen.

Rufsetorvet

Veien derfra til det omdiskuterte Nytorget er ikke lang, i likhet med alle avstander i Stavanger sentrum. I tillegg skifter gatepreget fort og mye. Det er bare et steinkast fra Klubbgatas ensformige kjedebutikkfasader til Nytorgets rufsete preg, der et graffitiskilt viser vei inn til ungdomsklubben Metropolis. Et par nedlagte butikklokaler bortenfor holder Rogaland Kunstsenter til i et halvveis irrgrønt jugendhus. Midt på torget står den karakteristiske Jugendmuren som før huset et offentlig toalett. Mangslugne serveringssteder følger bortover Pedersgate og bidrar til et anstrøk av før-gentrifisering. Rosinen i den heterogene pølsa er bruktmarkedet som holder til her hver lørdag fra april til oktober.

Tanken på gentrifisering er noe av grunnen til at debatten om Nytorget går så høyt. Den har pågått i drøye ti år, men har blusset opp i media det siste året. Siden 2006 har kommunen gjort vedtak om å oppgradere torvet. Ny tomt er regulert for et nytt tinghus som har så stort program at mye av trehusbebyggelsen og kanskje også kunstnernes jugendhus må rives. For å få plass foreslås det nå å rive ungdoms-

huset i tillegg. Det er nylig vedtatt å bygge et parkeringshus med plass til 600 biler ned i bakken under torget, men ingen av prosjektene er bestemt igangsatt. Vedtakene legger kun til rette for bygging. Før eventuelle spader stikkes jorda, skal kommunen utlyse arkitektkonkurranse for hvordan torget skal se ut i framtiden.

Selvgrodd er velgrodd

SAF-leder Alexandria Algard er blant dem som har gått tydelig ut og irettesatt politikerne.

Hun mener de må se verdien i det programmet som eksisterer på Nytorvet allerede, og ta beslutningene utfra det.

– Paradokset er at kommunen har vedtatt at Nytorvet skal være et kulturtorg, samtidig som man åpner for å rive de bygningene og kaste ut de aktørene som i dag skaper kulturtorget, sier Algard.

Hun mener en byggeprosess vil være ødeleggende for både ungdomsklubben, bruktmarekedet og kunstsenteret.

Det er en klassisk gentrifiseringsproblematikk Algard skisserer. Kunst- og kulturvirksomhet inntar et område fordi det er billig leie, og gjør deretter stedet attraktivt. Så kommer kjøpekraften, og eiendomsutviklerne tar over. Den opprinnelige kulturaktiviteten må flytte til et nytt sted med lav leie.

– Her har vi allerede et fint og blandet økosysten av funksjoner og tilbud, en blanding av selvgrodd og frivillig program. Det er ikke mange steder i Stavanger hvor urbane kvaliteter har vokst fram av seg selv og blitt så sterke som her, sier SAF-lederen. Hun mener kommunens planer for Nytorvet er et eksempel på gammeldags sentrumsutvikling basert på en ovenfra og ned-tanke hvor reguleringsplaner trer nye fysiske omgivelser ned over bystrukturen. Selv slår Algard et slag for å basere seg på at arkitekter og myndigheter går sammen om å tilrettelegge og fasilitere for det som allerede eksisterer. Litt Richard Sennett slæsj Jane Jacobs med andre ord.

Daglig leder i Kunstsenteret, Geir Haraldseth, er redd forsøket på å rydde opp og utvikle torvet, ikke tjener byen.

– Nytorvet er mer heterogent enn andre deler av sentrum, derfor er det litt mer rom for å finne på ting her. Det er usikkert hvor mye kultur det blir igjen her, sier Haraldseth.

Et av mange ruvende resultater av Nuart-festivalen, som er blitt arrangert årlig siden 2005. Stavanger Øst er en viktig arena for festivalen, og Urban Sjøfront er en av partnerne. Stavanger Øst er blant tre finalister i kampen om prisen «Attraktiv by» for 2015, som deles ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juni.

Billig fyll

Rett nede i Langgata, som går forbi kunstsenteret og ned mot Bekhuskaien, har et bittelite nybygg klemt seg inn mellom to gamle trehus. Det er eiendomsutvikler Anders Ohm og arkitekt Tor Olav Austigards infillprosjekt.

– For å få nytt liv i sentrum, må du få folk til å bo i sentrum, sier Anders Ohm. Han driver Storhaug Utvikling AS og mener sentrumsdiskusjoner for ofte handler om de store grepene. Man må også snakke om alle de små grepene man kan gjøre for å fortette sentrum, mener han.

– Vi kunne bygget tusen sånne prosjekter som det i Langgata med bare bittesmå endringer i reguleringsplanene, sier Ohm.

Problemet for en infillutvikler som ham i Stavanger, er nemlig reguleringsplanene for trehusbebyggelsen i sentrum. Krav om svært lav utnyttelsesgrad, parkeringsplasser og siktlinjer strør sand i infillmaskineriet.

Den uttynnende villamentalitet

Opp skrenten sør for Pedersgate ligger trehusbebyggelsen i Storhaug bydel. Arkitekt i Kontor for arkitektur og plan (KAP), Ingrid Lønn, har etablert seg der med småbarnsfamilien sin. Herfra har hun gå- og sykkelavstand til jobb og en liten stripe med gress utenfor døren. Hun er glad i hagen sin, men er likevel bekymret for hvor tett det kan bli rundt indre sentrum. Hun tror det må en mentalitetsendring til.

– Vi må bygge både boliger og arbeidsplasser i sentrum. Flere må bo nær arbeidsplassen sin og vi må sykle og gå mer. Det er arkitekter flest enige om, men mange utenfor fagmiljøet, på min alder, har enebolig og to biler. De er vant til å kjøre overalt, og det ønsker de å fortsette med, siden de ikke har alternativer. De er kjempeglad i kjøpesentre og kjører heller dit enn å sykle til sentrum, sier Lønn.

Fra yrende til variert

Videre fra Nytorvet og Langata starter en ti minutters spasertur ut mot de nybygde boligområdene i Østre bydel. På veien går man gjennom flere soner av sentrumstypologi. Rett etter torvet ligger en variert perlerad av butikker og eksotiske restauranter. Her har det tidligere vært yrende, klassisk sentrumsliv og variert butikkflora, nå har et annet mangfold tatt over.

En polsk forening selger polske varer. Et ærverdig forretningslokale med dobbel inngangsdør er blitt klesforretning av eksotisk merke. Ti av byens beste asiatiske ligger her og i en kjeller holder en av byens beste pastarestauranter til. Løvås Bruktbu ligger der den har ligget i 38 år, full av blader, bøker og dvd-er.

Corbusierhorisont

Lenger bort i gata blir butikklokalene tomme, vi går inn i et avslappa område med litt småslitne boliger. Her hvelver det seg en stor bru over bydelen. Det er så den sneier møneplankene i klyngene av små trehus nedover mot Straumsteinsundet. Veien som går høyt der oppe, er fylkesvei 435, og land-

skapet minner mest av alt om en corbusierskisse.

Pedersgate går ned i en dump under brua og opp igjen mot arkitektkontorene til Helen & Hard på hjørnet av Vindmøllebakken.

Et nytt strøkssentrum

Nå svinger vår tenkte akse ned til høyre, sørover mot Tou scene. Her ender vi foreløpig på et koselig torg, eller er det en park? Vi snapper opp navnet Lervigtorvet.

Her holder Kirsten Welschemeyer og Alliance arkitekter til, i et transformert industribygg. Her og rundt torvet finner vi også Ramp arkitekter, gründerhuset Mess and order og flere kreative bedrifter og arkitektkontor. Blant annet Link og Wilhelmsen arkitekter.

En avdeling av Kafeen Ostehuset har etablert seg her, og et halvferdig boligprosjekt, med Link som prosjekterende, ligger rett over gata. Bussen til sentrum går hvert kvarter.

Welschemeyer er avdelingsleder i Alliance Stavanger og veldig glad for at den nye sentrums-

planen omfatter fortetting og sentrumsutvidelse i Stavanger Øst, Eiganes, Storhaug og Våland. Men hun ser også humper i veien.

– Stavanger har valgt å ha en tepperegulering av vern i flere lag. Man går ikke inn og bestemmer om enkelthus er verneverdige, det finnes kun bestemmelser og retningslinjer for større områder. Det gjør utvikling av eiendommer så vanskelig, ressurskrevende og dyrt at mye havner i skuffen. Det er et paradoks. Det blir veldig viktig nå framover, å ha en god strategi for å fortette i disse områdene av sentrum, sier arkitekten.

Fellesskapets interesser

Det nye strøkssentrumet rundt Lervigtorvet tilhører nedslagsfeltet til Urban Sjøfront. Selskapet er dannet av grunneiere og aktører som samarbeider for å utvikle området på tross av hverandres særinteresser. Kommunen er representert i styret og har forpliktet seg til å «bestille og følge opp opparbeidelse av ekstern infrastruktur». Det vil si videreutvikling av Tou scene, flere store og små parkanlegg tilknyttet boligprosjektene, et sykehjem og på sikt en flerbrukshall.

Grete Kvinnesland er sjef for avdelingen Utbygging i kommunen. Hun mener Urban Sjøfront er et godt forbilde når man skal realisere den nye sentrumsplanen. Utbyggere, eiendomsutviklere, arkitekter, næring og kommune må tenke sammen og løfte blikket, slik de gjør det her i sjøkanten.

– For å få utviklet den overordnete infrastrukturen må alle inn og bidra. Urban Sjøfront har klart dette. Her kan man betale seg ut av å bygge en park i tilknytning til et boligprosjekt, man finansierer slik at et fellesskap tar noen overordnete hensyn, forklarer hun.

Øverst: Lervigstorvet er et eksempel på ønsket sentrumsutvidelse. Bildet under: Alle håper sovebyen i Stavanger Øst skal få liv når sentrumsplanene virkeliggjøres.

Hva har fylkeskommunen ikke skjønt?

Områder som Lervigstorvet er et godt eksempel på hva sentrumsplanleggerne i kommunen ønsker seg. Byutviklingspolitiker Helge Solum Larsen skulle da også gjerne lovet mer av det samme akkurat her i Stavanger Øst. Sentrumsplanen skisserer blant annet en forlengelse av Lervigtorvets bymessighet bare et kvartal lenger nord, ved foten av Johannesparken, hvor St. Johannes kirke ligger. På deler av det planlagte utbyggingsområdet ligger det nå et supermarked med stor parkeringsplass.

Et par kvartaler lenger nord skal Helen & Hards pilotprosjekt, Vindmøllebakken, ligge. Det er et boligprosjekt som har vært en del av Framtidens bygg, og som skal bli et alternativ til eneboligene på Storhaug. Mer bærekraftig og mer urbant.

Solum Larsen er imidlertid spent på hvor langt Rogaland fylkekommune kommer med sine innsigelser mot planene for supermarkedstomta. De er redde for at nye strøkssentrum kan svekke sentrumshalvøya. Det kan bli for urbant og begynne å konkurrere med nettopp det sentrumet sentrumsplanen er ment å styrke.

So ro

Videre forbi Tou scene er det mye halvhøy boligmasse mellom oss og vannkanten. Prosjektene ligger på rekke og rad, blant annet Alliance arkitekters Tou Park-prosjekt, byggetrinn en til fem. Her ble det tegnet inn næringslokaler på gatenivå i de første trinnene, men deretter ble det lagt til rette for boliger i førsteetasjene. Baksiden på Vannkanten-prosjektet har en lukket førsteetasje hvor parkeringen skal få plass. I fotgjengerperspektiv framstår området som et boligfelt i sovebystil, med mange private og halvprivate uterom og få offentlige oppholdssteder.

Men det skal altså bli andre boller her ute. Det skal bli mulig å bo, handle og jobbe, ikke bare sove. Det skal også være mulig å la bilen stå og sykle eller ta bussen til sentrumområder med de tilbudene et stort kjøpesenter på Forus har. Det er ambisjonene i sentrumplanen.

Byutviklingslederen er igjen djevelens advokat. Solum Larsen er bekymret for nedkjølingen i stavangerøkonomien. Den merkes ikke bare i oljeindustrien, også eiendomsutviklere, byggherrer, arkitekter og kommuneøkonomi er påvirket. Politikeren håper rett og slett at det er igjen litt kapital til utbyggingsområdene i sentrumsplanen etter at det er investert i de langt mindre kompliserte tomtene «på landet».

– Vil kapitalen forsvinne til rekkehusområdene? Det er en viss type penger vi snakker om her, den kan fort forsvinne ut dit, advarer Solum Larsen.

Verneverdig trehusstruktur

Eiendomsutvikler Anders Ohm kommer til unnsetning. Han mener fortetting ikke trenger å være så kapitaltungt, og snakker i stedet varmt for de små, billige infillprosjektene, som det i Langgata. Det forutsetter endringer i reguleringsplanene for trehusområdene.

For byantikvar Hanne Windsholt er det lettere å gi tillatelse i den tette trehusbebyggelsen inne i sentrum enn å gi tillatelse til mye inngripen på tomtene i trehuskvartalene på Valand eller Storhaug.

– Der er det en struktur som har sin karakter, og som vi ikke skal mekke for mye med, sier byantikvaren.
Hun er imidlertid positiv til grunntanken i sentrumplanen, nemlig å verne det helt indre sentrumet på sentrumshalvøya. Og så skal hun følge nøye med framover, på at utviklingslysten ikke tar overhånd og går for mye på bekostning av det hun mener er Stavanger sentrums fremste styrke: stedsegenheten og trehusbebyggelsen.

Diskusjonen må flyte opp

Prosjektleder Kristin Gustavsen mener den viktigste jobben framover er å få alle til å konsentrere seg om én viktig diskusjon: styrking av sentrumsbyen Stavanger.

– Det er stort sett vanskeligere å realisere noe i bysentrum enn på jomfruelig mark, men tiden inne til å få all ny vekst innenfor den bygde byen. Vi kan drukne i mange ulike diskusjoner, men vi må holde på det store spørsmålet som peker på styrking av bysentrene. Vår oppgave er å rigge Stavanger til å ta denne veksten.

Øvrige kilder: Byvandring med Helge Solum Larsen og Kirsten Weschmeyer, bakgrunnsinterju med Grete Kvinnesland, Helge Solum Larsen og Kirsten Welschmeyer, motorisert bybåndssafari med Lars Smedstuen, uttalelser fra det åpne samtalemøtet i regi av Arkitektnytt på Alexandria Algard Architects kontor torsdag 9. april.