Arkitektnytt

I 2019 skal det nye Campus Ås stå klart til innflytting. Til sammen vil drøyt åtte milliarder statlige kroner være brukt på rehabilitering og nybygg. Veterinærutdanningen og veterinærinstituttet vil flytte fra Adamstuen i Oslo og inn i et nytt bygg på den nordvestlige kanten av Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitets gamle campus. Mellom den rehabiliterte Urbygningen og veterinærenes nybygg vil det bli en gigantisk utvidelse av det fredete nyklassisistiske parkanlegget fra 1924, og den kan i utstrekning og budsjett bli stående som århundrets største nye norske parkanlegg, mener to ansatte ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU, Anne Katrine Geelmuyden, professor i landskapsarkitektur og Kirsten G. Lunde, dosent i landskapsarkitektur og landskapsingeniørfag.
 

I oktober publiserte de to et kort debattinnlegg (1500 tegn) i Aftenposten under tittelen «Hva er kvalitet, Statsbygg?». Her skrev de at det planlagte parkanlegget mangler et helhetlig form- eller funksjonsgrep, og at «beplantningene fremstår som om det skulle dreie seg om hvilket som helst lavbudsjett-
anlegg», overvann behandles feil, «terrengfall leder flommen inn i byggene. Sykler må kjøres over plenen for å settes i stativ, bekker og grøfter ligger på høyder, gangveier er smalest der de er mest trafikkert». De to skrev også at Statsbyggs konsulenter har satt medarbeidere på oppgaven «som ikke har tilstrekkelig erfaring for prosjekter av en slik skala».
 

Plagsomme ILP

Geelmuyden og Lunde har gitt Arkitektnytt tilgang til deres opprinnelige, uforkortede debattinnlegg, som var nesten fire ganger så langt. Her beskriver de i større detalj det de anser som faglige feil: «Parkeringsplassene fremstår som en asfaltbonanza av unødvendige kjøreareal og disse ugjennomtrengelige flatene på tidligere dyrket jord samler overvann via sluk! (…) Funksjonelt sett verst er det likevel at overordnet fall på området som helhet ser ut til å lede storflommen rett inn i de nye veterinærlokalene.» De lister også opp en rekke «mindre» feil.
 

Til Arkitektnytt sier Anne Katrine Geelmuyden at de ansatte ved ILP i lengre tid har vært frustrert over brukermedvirkningen i forbindelse med parkprosjektet.
 

– Vi ønsket oss et utendørs laboratorium, men da måtte man ha satt ned en prosjektgruppe og jobbet sammen med Statsbygg. Det ville blitt en tyngre prosess. Det er vårt inntrykk at Statsbygg helst ikke ville ha noe med ILP å gjøre. Vi kommer med plagsomme spørsmål, forsinker prosessen.

 

Stort ansvar

Ifølge Geelmuyden og Lunde mangler planene et helhetlig estetisk grep, både hva gjelder parkens uttrykk isolert sett, og dens forhold til den tilgrensende gamle parken og andre omgivelser. Byggingen av selve parken har ennå ikke begynt, men snart er det tid for anbudsutsendelse. De to mener at noen av feilene kan rettes opp i ettertid, men det vil koste. Noen steder er det likevel allerede for sent, på grunn av alt som legges under bakken.
 

– Statsbygg har enten ikke forstått eller tatt høyde for at dette er et utomhusanlegg med en annen funksjon og bruk, annen historisk setting og et større omfang enn de fleste prosjekter Statsbygg har ansvar for. Statsbygg selv har tilsynelatende ikke kapasitet, evne eller vilje til å følge opp og kvalitetssikre utvendige arbeider skikkelig, de være seg grå, blå eller grønne, sier Geelmuyden.
 

Ifølge professoren er NMBU-parken ett av flere eksempel som belyser hennes og Lundes hovedpoeng, Statsbyggs manglende kompetanse.
 

– Statsbygg bør gå i seg selv og vurdere om de har en stor nok stab av fagfolk i forhold til det antall millioner de bygger uteanlegg for i året. Bygningsingeniører er ikke fagfolk med den rette kompetansen, sier Geelmuyden.

 

Ikke riktig

Det korte innlegget i Aftenposten avfødte et tilsvar en uke senere. Der skriver Erik Antonsen, avdelingsdirektør i Statsbyggs byggherreavdeling, at «som alltid i arkitekturspørsmål, vil det være delte meninger – også blant fagfolk».
 

Prosjekteringen av parken utføres av Link Landskap, og Antonsen skriver at de «fikk oppdraget i skarp konkurranse med andre tilbydere, der pris utgjorde bare 20 prosent av den totale vektingen. Erfaring og kompetanse ble derimot sterkt vektlagt». Han skriver også at «innenfor de økonomiske rammene er det mange hensyn som skal tas, ulike forhold må veies mot hverandre. Blant annet er hensynet til drift vektlagt etter sterkt ønske fra brukerne».
 

Til Arkitektnytt sier Antonsen, som er prosjektdirektør for Campus Ås, at han mener Geelmuyden og Lunde ikke er fullt informert om prosjektet.
 

– NMBU har selv utpekt sine brukerrepresentanter, og Geelmuyden og Lunde er ikke blant disse. Detaljprosjekteringen pågikk fram til nylig, og brukermedvirkningen pågikk fram til ferdigstilling. Kommentarene fra Geelmuyden og Lunde må derfor være til et tidligere utkast av planene, sier Antonsen, og fortsetter:

– I debattinnlegget påpekte de to en rekke punkter, og kom med flere uriktig påstander. De skriver blant annet at terrenget heller innover mot byggene og at bekker og grøfter ligger på høyder. Dette er ikke riktig.
 

Antonsen synes også det er interessant at Geelmuyden og Lunde tar opp overvannshåndteringen på parkeringsplassene.
 

– Her hadde vi opprinnelig planlagt permeable dekker, men gikk bort fra det etter ønske fra brukerne. Vi vil understreke at gjeldende løsning fortsatt legger opp til lokal infiltrasjon av overflatevannet på parkeringsplassene, der vannet blant annet føres til beplantningsarealene.

 

Tendensiøst

Antonsen sier at i et stort byggeprosjekt som dette er det mange hensyn å ta.

– Det kunstneriske i designarbeidet er viktig, men det må bli kompromisser når vi også skal optimalisere kostnadene innen gitte rammer. Nå vi designer, er også drift viktig. 
Vi må konstruere noe som er funksjonelt i drift.
 

Det er altså Link Landskap som er Statsbyggs rådgiver på parkanlegget. Landskapsbiten er del av en gruppekontrakt, som inkluderer arkitekt og et multidisiplinært rådgiverteam.
 

– Disse utfører prosjekteringen, men vi er en aktiv byggherre og jobber i nær dialog med NMBU, sier Antonsen.
 

Han kjenner seg heller ikke igjen i Geelmuydens og Lundes påstand om at konsulenten har satt landskapsarkitekter uten nok erfaring på et såpass komplisert og omfattende prosjekt.
 

– Jeg vet ikke hvor de har dette fra. Rådgiverfirmaene sender inn CV-er for nøkkelpersonell som skal jobbe med prosjektet, og de kan ikke bytte nøkkelpersonell uten at disse er godkjent av Statsbygg.
 

– Geelmuyden og Lunde mener også at Statsbygg tilsynelatende ikke har vilje eller kompetanse til å kvalitetssikre utførelsen av parkprosjektet?
 

– Det synes jeg er en tendensiøs påstand. 
Vi har egne fagfolk med lang erfaring som følger opp landskapsarkitektene.
 

– Har du en formening om hvorfor det kan oppstå såpass harde fronter mellom landskapsarkitekter og Statsbygg i denne saken?
 

– Det er ikke helt ukjent at det kan utvikle seg profesjonskamper, dette har vi sett tidligere, sier Erik Antonsen.
 

Geelmuyden og Lunde ønsker å si følgende om tildelingen av oppdraget med å prosjektere parkanlegget: «Pris ble vektet bare 20 prosent ved valg av landskapsarkitekt, sier Statsbygg. Referanseprosjekter fra firmaets solide seniorer ble sikkert vektet tungt, men seniorlaget ser ikke ut til å ha rørt dette prosjektet. Firmaets kapasitet ble trolig også vektet, men i dag er disiplinlederrollen outsourcet til et nyetablert konkurrerende firma. Prosedyreskjemaer tilsier kanskje at det er OK, men på oss virker det rart.»
 

Link Landskap har ikke ønsket å kommentere saken overfor Arkitektnytt på nåværende tidspunkt.