Statsbygg må lytte. ?Vår tålmodighet er over
Parallelt med at befolkningens bevissthet om arkitekturens samfunnsmessige betydning øker, opplever vi at Statsbygg, nasjonens største offentlige byggherre, reduserer sine ambisjoner.
I løpet av den senere tid har Statsbygg etablert en ny praksis for gjennomføring av arkitektkonkurranser. Det innebærer større ytelser fra arkitektene, mindre forutsigbarhet om konkurransenes mål, og mindre åpenhet om premissene for tildeling av oppdrag. Dette har medført stor frustrasjon blant deltakerne i konkurransene.
Norske arkitekters landsforbund (NAL) har ved flere anledninger uttrykt overfor Statsbygg, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Statsbyggs oppdragsgiver) og Kulturdepartementet at dersom arkitektene mister interesse for å delta i arkitektkonkurranser, har samfunnet tapt den beste metoden for å få fram fremragende arkitektur. Norske arkitekter vil dessuten bli dårligere utøvere dersom det ikke arrangeres ambisiøse arkitektkonkurranser i Norge.
NAL har tilkjennegitt at det er problematisk med en lukket konkurranse etter at juryen har kåret et vinnerprosjekt. Gjennom juridisk bistand har NAL avdekket at lovverket ikke krever denne fremgangsmåten, slik Statsbygg har hevdet. Statsbygg sier derfor at de har anledning til å tolke lovverket slik de gjør. Med andre ord: Statsbygg har anledning til ikke å lytte til våre innspill dersom de mener det er mer formålstjenlig å la være.
Regjeringens arkitekturpolitiske dokument «arkitektur.nå» signaliserer ambisjoner om å skape statlig arkitektur av høy kvalitet: «Som planlegger, byggherre og eiendomsforvalter skal staten stille høye krav til kvalitet i planlegging, gjennomføring og forvaltning. På den måten vil staten være et forbilde og en inspirator for byggherrer på andre forvaltningsnivåer og for private byggherrer.»
Statsbygg opptrer som byggherre på vegne av regjeringen. Derfor er det positivt at gjennomføring av statlige arkitektkonkurranser nå har fanget pressens interesse.
Arkitektene representerer grunnlaget for at arkitektkonkurransene skal bli en suksess. Om Statsbygg ikke vil lytte til faggruppens råd, må samfunnet gjøres kjent med hvilke konsekvenser dette kan få.
Dette handler om Statens ambisjoner for sine byggeprosjekter. Denne problemstillingen er for viktig til å forvaltes etter Statsbyggs eget forgodtbefinnende