Nyheter
Statsbygg krediterer fotografer, men ikke arkitekter
Statsbyggs årsmelding for 2006 mangler navngivelse av arkitekter. Norske arkitekters landsforbund ønsker en offentlig beklagelse fra Statsbygg, og ber institusjonen respektere åndsverkloven.
10. mai 2007
Les NALs brev til Statsbygg:
Statsbyggs årsmelding 2006/manglende arkitektkreditering
Norske arkitekters landsforbund (NAL) registrerer med stor undring og beklagelse at Statsbyggs årsmelding for 2006 totalt mangler navngivelse av arkitektene bak byggverkene som er publisert i meldingen. Fotografene som har tatt bildene av byggverkene er derimot navngitt for hvert eneste bilde.
Etter "Lov om opphavsrett til åndsverk m.v." (åndsverkloven) har arkitekten krav på navngivelse når arkitektens arbeider publiseres offentlig (lovens § 1-3 er gjengitt nedenfor).
Statsbygg tar samfunnsansvar, står det i årsmeldingen. NAL forventer at Statsbygg beklager forholdet offentlig overfor de aktuelle arkitektene og også retter opp manglende kreditering i den digitale versjonen av årsmeldingen, som er tilgjengelig på www.statsbygg.no.
Vi registrerer med like stor beklagelse at Statsbygg i en halvsides annonse i temaavisen "Moderne bygg", som nylig ble fulldistribuert med Dagens Næringsliv, også her glemmer arkitektene. Når ambisjonen er "å speile samtidsarkitekturen og historien" (ref. annonse), er dette kritikkverdig.
NAL erfarer at det svært ofte syndes når det gjelder kreditering av arkitektfaglig arbeid, spesielt i dagspressen. NAL inviterer Statsbygg til et samarbeid om å spre informasjon til aktuelle aktører om åndsverklovens innhold og konsekvens knyttet til publisering av arkitektfaglig arbeid og annet åndsverkarbeid. Vi foreslår at dette blir et tema på kommende samarbeidsmøte mellom Statsbygg og NAL.
Med vennlig hilsen
Norske arkitekters landsforbund
Jannike Hovland
President
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1) skrifter av alle slag,
2) muntlige foredrag,
3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
4) musikkverk, med eller uten tekst,
5) filmverk,
6) fotografiske verk,
7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8) skulptur av alle slag,
9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
12) datamaskinprogrammer,
13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.
Endret ved lover 15. juni 1990 nr. 26, 23. juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30. juni 1995 iflg. res. 23. juni 1995 nr. 572).
§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c) verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Endret ved lover 23. juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30. juni 1995 iflg. res. 23. juni 1995 nr. 572), 17. juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 630).
§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.
Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.
Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.
Statsbyggs årsmelding 2006/manglende arkitektkreditering
Norske arkitekters landsforbund (NAL) registrerer med stor undring og beklagelse at Statsbyggs årsmelding for 2006 totalt mangler navngivelse av arkitektene bak byggverkene som er publisert i meldingen. Fotografene som har tatt bildene av byggverkene er derimot navngitt for hvert eneste bilde.
Etter "Lov om opphavsrett til åndsverk m.v." (åndsverkloven) har arkitekten krav på navngivelse når arkitektens arbeider publiseres offentlig (lovens § 1-3 er gjengitt nedenfor).
Statsbygg tar samfunnsansvar, står det i årsmeldingen. NAL forventer at Statsbygg beklager forholdet offentlig overfor de aktuelle arkitektene og også retter opp manglende kreditering i den digitale versjonen av årsmeldingen, som er tilgjengelig på www.statsbygg.no.
Vi registrerer med like stor beklagelse at Statsbygg i en halvsides annonse i temaavisen "Moderne bygg", som nylig ble fulldistribuert med Dagens Næringsliv, også her glemmer arkitektene. Når ambisjonen er "å speile samtidsarkitekturen og historien" (ref. annonse), er dette kritikkverdig.
NAL erfarer at det svært ofte syndes når det gjelder kreditering av arkitektfaglig arbeid, spesielt i dagspressen. NAL inviterer Statsbygg til et samarbeid om å spre informasjon til aktuelle aktører om åndsverklovens innhold og konsekvens knyttet til publisering av arkitektfaglig arbeid og annet åndsverkarbeid. Vi foreslår at dette blir et tema på kommende samarbeidsmøte mellom Statsbygg og NAL.
Med vennlig hilsen
Norske arkitekters landsforbund
Jannike Hovland
President
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som
1) skrifter av alle slag,
2) muntlige foredrag,
3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,
4) musikkverk, med eller uten tekst,
5) filmverk,
6) fotografiske verk,
7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,
8) skulptur av alle slag,
9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,
10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,
11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,
12) datamaskinprogrammer,
13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.
Endret ved lover 15. juni 1990 nr. 26, 23. juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30. juni 1995 iflg. res. 23. juni 1995 nr. 572).
§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c) verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Endret ved lover 23. juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30. juni 1995 iflg. res. 23. juni 1995 nr. 572), 17. juni 2005 nr. 97 - se dens III (i kraft 1. juli 2005 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 630).
§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.
Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.
Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.
Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.