Arkitektnytt

Med turistvegprosjektene som særoppgave blir Vegvesenet trukket fram som sekser-kandidaten blant de statlige etatene som arbeider under den noe uklare departementsparaplyen for arkitekturpolitikk.

 

– Hvem hadde trodd at Statens vegvesen skulle bli best i arkitekturpolitikklassen? spurte fagsjef i Norsk Form, Hege Maria Eriksson, retorisk da hun innledet Status.nå-seminaret på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) i går.

 

Staten må ta ansvar som byggherre

Et av de seks hovedmålene i dokumentet arkitektur.nå om norsk arkitekturpolitikk er at staten skal være et forbilde som byggherre. Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Statsbygg og Statens vegvesen skal gå foran og vise vei for resten av den brokete forsamlingen av norske byggherrer.

 

Snøhetta-partner og arkitekt Tarald Lundevall fulgte opp Erikssons retoriske spørsmål med følgende oppsummering av innsatsen til de statlige byggherrene som forbilder:

 

– Statens vegvesen er best i klassen, mens Statsbygg sover i timen.

 

– Hverdagsarkitekturen må bli synlig

Statuskonferansen på DogA ble arrangert av Norsk Form i samarbeid med Kulturdepartementet. Konferansen skulle oppsummere fire års arbeid med arkitekturpolitikk og stake ut veien for videre arbeid: Arkitektur.nå ble gitt ut av Kulturdepartementet i 2009, et oppfølgende statusdokument ble publisert i 2010 og en ny rapport, «Status.nå 2012», er lovet etter gårsdagens oppsummeringskonferanse.

 

Ordstyrer Guro Voss Gabrielsen fra Norsk Form utfordret statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng (Ap), til å svare på spørsmålet om hvor veien går videre i én setning:

 

– Arkitekturen må bli tydeligere i det daglige, der folk ferdes, og vi må heve kvaliteten på denne hverdagsarkitekturen, og ikke bare signalbyggene, var svaret fra statssekretæren i Kulturdepartementet, som er koordinator for arkitekturpolitikken blant de 13 departementene som er involvert.

 

Paraply for en fragmentert politikk

Norsk Forms fagsjef mente Kulturdepartementet har fått en utfordrende jobb med å lede arbeidet med arkitekturpolitikk blant departementet der det meste ikke kalles arkitekturpolitikk.

 

– I stedet kalles det boligpolitikk, bygningspolitikk, og omsorgspolitikk, sa Hege Maria Eriksson. – Arkitekturpolitikk er et paraplybegrep for en fragmentert og sektordelt politikk.

 

I tillegg til departementene og de statlige byggherrene kommer nemlig etater som Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Norges forskningsråd og Riksantikvaren.

 

– Politikerne kan ikke skape god arkitektur, men de kan gode rammer for utøverne. Dessverre er det få som har tatt eierskap for innholdet på politisk nivå og departementsnivå, konkluderte Norsk Forms fagsjef.

 

Les mer om arkitekturpolitikkseminaret på Norsk Forms nettsider.