Arkitektnytt

Hovedgrunnen angis å være at det nå er blitt så mange statlige priser for utforming av våre omgivelser at departementet har følt behov for en klarere bygningsteknisk profil for byggeskikkprisen. Statuttene er endret til å presisere at byggeskikkprisen gjelder bygninger med tilliggende anlegg.

Landskapsarkitektur er i juryen skiftet ut med teknisk byggkompetanse. Landskapsarkitektene foreslo for statsråden at juryen burde utvides med en landskapsarkitekt for å ta vare på den bredden i kompetanse omkring «bygninger med tilliggende anlegg» den har hatt de siste åtte årene, men ministeren fant ikke rom for dette.

Norske landskapsarkitekters forening og de to landskapsarkitektene som har deltatt i juryens arbeid de siste åtte årene, er meget skuffet over den utviklingen statsråden og hennes rådgivere nå legger opp til for arbeidet med den nasjonale byggeskikken. Byggeskikkprisens sekretariat, Husbanken, har definert byggeskikk som en kvalitet ved de bygde omgivelser der forholdet til fysisk og sosialt livsmiljø, energi og ressursbruk, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet. Dette brede perspektivet gjør god byggeskikk til en særlig krevende øvelse. Byggeskikkbegrepet favner vesentlig bredere enn arkitekturen og byggteknikken. Juryarbeidet de siste 8 årene har nettopp vært preget av jakten på noe mer enn det fremragende byggverket for å finne prisverdige prosjekter.

Statsråden og hennes departement foretar nå en ganske dramatisk innskrenking av byggeskikkbegrepet. Det får nå en hovedvekt på teknikk og universell utforming og en nedtoning av den stedlige helhet og miljøet utover byggverket som ligger i Husbankens ambisiøse definisjon. Vi finner det vanskelig å forstå at den generelle utviklingen omkring vår nasjonale bygningskultur rettferdiggjør en slik vending. Byggeskikk er et utvidet arkitekturbegrep som har fått et spesielt fokus i Norge. Gjennom det institusjonaliserte byggeskikkarbeidets 25 år har begrepet bidratt positivt til å utvide kriteriene for hva som er krav til god arkitektur. Nå legger departementet denne erfaringen til side, og trekker seg tilbake til de tekniske funksjonskravene i Teknisk forskrift. Det er synd at Kommunal- og regionaldepartementet her velger et ensidig fokus på sitt fagdepartementale sektoransvar og abdiserer fra helhetsperspektivet. Dette kan kanskje tolkes som et statlig signal om hvorfor god byggeskikk faktisk er så vanskelig å oppnå i hverdags-Norge. Der sliter blant annet landskapsarkitektene daglig med forvaltningssektorenes pulverisering av helhetskvaliteter og ser de virkelig gode løsningene falle mellom flere stoler.

Vi kan vanskelig se omleggingen av grunnlaget for Statens byggeskikkpris som noe annet enn nok et nederlag for den helhetlige tilnærmingen til å skape gode miljøer når Norge bygges. Det er synd. De gode tradisjonene vi har med målbevisst arbeid for god byggeskikk i Norge hadde fortjent bedre.

Med hilsen
Anne Bertine Fagerheim, Rainer Stange og Ola Bettum

Kommentaren er kun trykket i Arkitektnytt, og ikke sendt Magnhild Meltveit Kleppa (red.anm.).