Arkitektnytt

Etter at pilotprosjektene Framtidens byer og Framtidens bygder ble avsluttet i henholdsvis 2014 og 2015, oppsto tanken om å videreføre kunnskapen og utnytte fagmiljøet som allerede var bygget opp i NAL og rundt om i kommunene. Det var tydelig at det fortsatt var et behov for tjenestene våre, sier prosjektleder for det nye senteret Alf Waage. Etter å ha jobbet flere år med pilotprosjektene merket han økt interesse fra flere kommuner. Han mener bærekraft har kommet på agendaen på en helt annen måte enn tidligere: Nå kan man snakke om grønn mobilitet med en liten kommune, og de er innforståttt med begrepet.
 

Konkurrerer ikke med NALs medlemmer 

Til tross for ny bevissthet om bærekraft, går utviklingen i mange kommuner feil vei. Ciens-rapporten «Klimavennlige og attraktive mellomstore byer» bekrefter at den bilbaserte utviklingen øker, og Nivi-rapporten «Plankompetanse og plankapasitet i kommunene» tallfester et allerede kjente problem: plankompetansen i mange små kommuner er mangelfull. asjonalt senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling skal tilby faglig kompetanse og rådgiving om langsiktig strategisk utvikling for kommunene. De skal ikke ta planoppdrag i konkurranse med NALs medlemmer, forsikrer Waage. Konkrete oppdrag, som for eksempel utarbeiding av reguleringsplaner og prosjekteringsoppdrag, er ikke deres gebet. Derimot kan de hjelpe til med å uforme bestillingen.

Vil redefinere kommunes rolle

Det er behov for å redefinere kommunens rolle i byutviklingen, mener Waage. Senteret skal være en aktiv pådriver for å gjøre kommunen til en aktør på flere områder enn i dag:

– Dette krever endringer i så vel tankemønster som handlingsmønster, og kommer ikke av seg selv, sier han.

Senterets mål er å endre praksis for hvordan norske kommuner planlegger, bygger og driver sine byer og tettsteder. For eksempel kan mange kommuner bli flinkere til å utnytte muligheten til å samlokalisere offentlige bygg. Eller de kan bli bedre på strategiske eiendomskjøp.

– De må i større grad sette premisser for utviklingen, sier Waage.   

Eksempelets makt 

Flere av kommunene som har deltatt i de tidligere pilotprogrammene skal danne en grunnstamme og være en kilde til kunnskap og erfaring i det nye senteret. De blir en del av et nasjonalt nettverk og skal fungere som ambassadører for å bringe nye kommuner inn i nettverket.  

– Erfaringene fra Framtidens byer og Framtidens bygder viser at det har stor effekt å  legge til rette for at kommuner lærer av hverandre, forklarer prosjektlederen.

Utvider med ny rådgiverkompetanse 

De to millionene fra statsbudsjettet er øremerket til oppstart og bidrar til at senteret kan komme raskt i drift, ifølge Waage. Senteret falt utenfor i første runde av Statsbudsjettet, men etter lobbyvirksomhet overfor blant annet Ola Elvestuen (V), leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og andre komiteer og departementer kom de med i revidert budsjett.
 

– Bevilgningen over statsbudsjettet er et kvalitetsstempel som bidrar til å gi oss tyngde, mener Waage.  

Han forventer økt pågang fra kommuner og andre som ønsker å knytte seg til senteret. For å sikre kapasiteten vurderer de nå hvordan man skal sørge for tilstrekkelig faglig kapasitet. Foreløpig er det ikke klart om de vil opprette nye stillinger eller knytte til seg erfarne rådgivere på andre måter.