Nyheter
Standardisert forbruk i Danmark
I Danmark er energimerking av bygninger «en standardiseret, beregnet angivelse af, hvor meget energi, el og vand, bygningen og de apparater som er i bygningen anvender, sammenlignet med andre bygninger.»
5. september 2007
Det er snakk om et lovpålagt krav som gjelder ved salg av en bolig. Dermed brukes også energimerking mer for eldre boliger enn for nye, rett og slett fordi det er større omsetning av disse.
Hver bygning som gjennomgår en energimerking, blir klassifisert basert på forbruk av varme, elektrisitet og vann. Særlig viktig i denne sammenheng er at elektrisitet som kjøpes, multipliseres med en faktor på 2,5. Tilsvarende gjøres ikke for koks, kull, ved, gass, olje eller fjernvarme. Her er faktoren 1,0.
Energi som produseres i bygningen i seg selv, for eksempel varme som tas ut fra varmepumper eller varmegjenvinning, regnes ikke. Det samme gjelder for varmt vann eller elektrisitet basert på solvarme. I forhold til de offisielle energimerkningene settes produksjon og forbruk av denne typen energi i null.
Beste klassifisering er A1 og den dårligste er G2, slik at A1 indikerer et svært lavt forbruk og G2 et meget høyt. Det er altså det standardiserte forbruket av energi som klassifiseres, og ikke bygningens konstruksjon i seg selv.
Redusere forurensninger
Formålet med den danske energimerkingen er delvis å redusere forurensinger. Det er derfor kjøpeelektrisiteten ganges opp i forhold til andre energityper som kjøpes. Argumentasjonen er at denne form for energi kommer fra kraftverk som bruker fossile brensel, og dermed har miljøskadelige utslipp. Med andre ord er det ikke tatt høyde for at en stadig større del av elektrisiteten i Danmark produseres av relativt miljøvennlig vindkraft, eller for den saks skyld at den i perioder kan være basert på vannkraft (eller atomkraft) kjøpt inn fra Norge eller Sverige.
Nettopp dette med å redusere forurensinger gjennom å bruke mindre kjøpestrøm fra fossilbaserte kraftverk, er i Tyskland prioritert enda høyere enn i Danmark. Det skjer ved at om man selger elektrisitet produsert fra solceller eller vindkraft, er denne langt bedre betalt enn elektrisitet fra kull-, olje- eller gassfyrte kraftverk. Faktisk kan man selge solcellestrøm for ca.
kr 4,50, mens fossilstrøm kjøpes for ca. kr 1,50. Strøm fra vindkraft selges til drøye to kroner, og hele ordningen er finansiert gjennom en avgift på all kjøp av elektrisitet.
Redusere forbruk
Ifølge den danske Energistyrelsen er det vanlig at forbruk av energi innenfor samme type bolig kan variere med opptil 300 prosent mellom de som bruker minst og de som bruker mest. Det er også vanlig at de som har en god økonomi, bruker langt mer energi enn de som har det motsatte.
Uansett, så har den danske energimerknig også som formål å redusere forbruket av kjøpeenergi og da særlig elektrisitet. Derfor inneholder også det offisielle «sertifikatet» man får ved energimerking, forslag til tiltak som kan føre til slike besparelser. Vanligvis dreier det seg om vindtetting og/eller etterisolering. Eventuelt kan det være forslag om å skifte ut fyringskjeler og innføre nattsenkninger. Det er også anslått hva investeringskostnadene blir, årlig besparelse målt i penger og i energienheter (MWh) pluss hvor lang nedbetalingstid som vil gjelde for ulike tiltak.
Østerrike i spissen på nytt
Når det gjelder arbeidet med å forberede et lavt (standardisert) energiforbruk allerede på planleggingsstadiet, er det trolig Østerrike som har mest erfaring. I alle fall synes dette å gjelde for trehus og mindre offentlige bygninger. Man har jobbet mye med optimal bygningsutforming og plassering i terrenget i forhold til klimafaktorene, så vel som å legge til rette for god isolasjon, vindtetting, minimale kuldebroer og isolerte vinduskarmer og automatisert ventilasjon. I tillegg har man satset mye på moderne trearkitektur og relativt mindre på stål og betong.
Når det gjelder tilførsel av energi, har innsatsen i Østerrike vært konsentrert mye om å bruke jordvarme samt luftbaserte varmepumper. Etter hvert er det her, så vel som i Tyskland og Sveits, stadig blitt mer omfattende bruk av solceller. I og med at vintrene er mildere i denne delen av Europa enn i Norden, har det også blitt mulig med bruk av relativt store glassflater samtidig som man bygger nye hus med lave energibehov.
Den enkleste av disse nye energimerkingene er kanskje den delen som tar for seg bygningens (teoretiske) energibehov. Dette måles i kilowatt-timer per kvadratmeter og per år (kWh/m2/år). Konkret omfatter det romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk utstyr og eventuell kjøling. Både i Norge og i andre land synes det å være relativt liten uenighet om hvordan man skal beregne dette såkalte standard forbruket.
Flere opplysninger om forholdene i Danmark kan finnes via følgende hjemmesider:
www.energistyrelsen.dk
www.energitjenesten.dk
www.femsek.dk
For Tyskland kan harald@ringstad.no være behjelpelig.
Hver bygning som gjennomgår en energimerking, blir klassifisert basert på forbruk av varme, elektrisitet og vann. Særlig viktig i denne sammenheng er at elektrisitet som kjøpes, multipliseres med en faktor på 2,5. Tilsvarende gjøres ikke for koks, kull, ved, gass, olje eller fjernvarme. Her er faktoren 1,0.
Energi som produseres i bygningen i seg selv, for eksempel varme som tas ut fra varmepumper eller varmegjenvinning, regnes ikke. Det samme gjelder for varmt vann eller elektrisitet basert på solvarme. I forhold til de offisielle energimerkningene settes produksjon og forbruk av denne typen energi i null.
Beste klassifisering er A1 og den dårligste er G2, slik at A1 indikerer et svært lavt forbruk og G2 et meget høyt. Det er altså det standardiserte forbruket av energi som klassifiseres, og ikke bygningens konstruksjon i seg selv.
Redusere forurensninger
Formålet med den danske energimerkingen er delvis å redusere forurensinger. Det er derfor kjøpeelektrisiteten ganges opp i forhold til andre energityper som kjøpes. Argumentasjonen er at denne form for energi kommer fra kraftverk som bruker fossile brensel, og dermed har miljøskadelige utslipp. Med andre ord er det ikke tatt høyde for at en stadig større del av elektrisiteten i Danmark produseres av relativt miljøvennlig vindkraft, eller for den saks skyld at den i perioder kan være basert på vannkraft (eller atomkraft) kjøpt inn fra Norge eller Sverige.
Nettopp dette med å redusere forurensinger gjennom å bruke mindre kjøpestrøm fra fossilbaserte kraftverk, er i Tyskland prioritert enda høyere enn i Danmark. Det skjer ved at om man selger elektrisitet produsert fra solceller eller vindkraft, er denne langt bedre betalt enn elektrisitet fra kull-, olje- eller gassfyrte kraftverk. Faktisk kan man selge solcellestrøm for ca.
kr 4,50, mens fossilstrøm kjøpes for ca. kr 1,50. Strøm fra vindkraft selges til drøye to kroner, og hele ordningen er finansiert gjennom en avgift på all kjøp av elektrisitet.
Redusere forbruk
Ifølge den danske Energistyrelsen er det vanlig at forbruk av energi innenfor samme type bolig kan variere med opptil 300 prosent mellom de som bruker minst og de som bruker mest. Det er også vanlig at de som har en god økonomi, bruker langt mer energi enn de som har det motsatte.
Uansett, så har den danske energimerknig også som formål å redusere forbruket av kjøpeenergi og da særlig elektrisitet. Derfor inneholder også det offisielle «sertifikatet» man får ved energimerking, forslag til tiltak som kan føre til slike besparelser. Vanligvis dreier det seg om vindtetting og/eller etterisolering. Eventuelt kan det være forslag om å skifte ut fyringskjeler og innføre nattsenkninger. Det er også anslått hva investeringskostnadene blir, årlig besparelse målt i penger og i energienheter (MWh) pluss hvor lang nedbetalingstid som vil gjelde for ulike tiltak.
Østerrike i spissen på nytt
Når det gjelder arbeidet med å forberede et lavt (standardisert) energiforbruk allerede på planleggingsstadiet, er det trolig Østerrike som har mest erfaring. I alle fall synes dette å gjelde for trehus og mindre offentlige bygninger. Man har jobbet mye med optimal bygningsutforming og plassering i terrenget i forhold til klimafaktorene, så vel som å legge til rette for god isolasjon, vindtetting, minimale kuldebroer og isolerte vinduskarmer og automatisert ventilasjon. I tillegg har man satset mye på moderne trearkitektur og relativt mindre på stål og betong.
Når det gjelder tilførsel av energi, har innsatsen i Østerrike vært konsentrert mye om å bruke jordvarme samt luftbaserte varmepumper. Etter hvert er det her, så vel som i Tyskland og Sveits, stadig blitt mer omfattende bruk av solceller. I og med at vintrene er mildere i denne delen av Europa enn i Norden, har det også blitt mulig med bruk av relativt store glassflater samtidig som man bygger nye hus med lave energibehov.
Den enkleste av disse nye energimerkingene er kanskje den delen som tar for seg bygningens (teoretiske) energibehov. Dette måles i kilowatt-timer per kvadratmeter og per år (kWh/m2/år). Konkret omfatter det romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk utstyr og eventuell kjøling. Både i Norge og i andre land synes det å være relativt liten uenighet om hvordan man skal beregne dette såkalte standard forbruket.
Flere opplysninger om forholdene i Danmark kan finnes via følgende hjemmesider:
www.energistyrelsen.dk
www.energitjenesten.dk
www.femsek.dk
For Tyskland kan harald@ringstad.no være behjelpelig.