Arkitektnytt

Olympiastadion i Berlin ble påbegynt tidlig på 1900-tallet og har vært gjennom flere moderniseringsperioder, nå senest i 2004, som et ledd i oppussingen til fotball-VM denne sommeren. Olympiastadion i München ble oppført til OL i 1972, men har de seneste årene forfalt og brukes nå mest til konserter for lokale artister. Noe av grunnlaget for det manglende vedlikeholdet kan nok tilskrives et av nåtidens mest spektakulære stadionanlegg, Allianz Arena, tegnet av Herzog & de Meuron. Denne stadion har overtatt som arena for de lokale klubbene Bayern München og 1860 München, men skal også fungere som landskamparena. Allianz er dekket med en fasade i hardplast som kan skifte farge etter hvilket lag som spiller. I motsetning til Olympiastadion i München har arkitektene fokusert på stadion som en arena for gladiatorer, og har gjort strukturen så lukket som mulig. Der Olympiastadion ligger som en skål i landskapet og med stor grad av åpenhet mot det omkringliggende, finner man Allianz ute på landet på en bakketopp, ruvende i landskapet. Arkitektene har fokusert på en tydelig dramaturgisk oppbygging mot kampen via en lang, svakt hellende og svingete gangvei som leder opp til stadionportene. Olympiastadion i Berlin ligger, i likhet med Allianz, på en av de få bakketoppene i byen, og man blir her ledet inn til stadionportene via en svakt hellende oppoverbakke.

Selv om Olympiastadion i Berlin nettopp har vært gjennom en omfattende restaurering, har man vært forsiktig med å gjøre endringer i fasadeuttrykk og de omkringliggende strukturer. Dette er forståelig nok, men det var likevel overraskende å registrere at de allerede eksisterende stadionportene ikke maktet å ta unna for tilskuermassene som kom til en nær utsolgt arena en halvtime før kampstart. Jeg opplevde å stå i en stim, med noe som må ha vært rundt 1000 mennesker som presset mot portene. Folk oppførte seg eksemplarisk til tross for at de fleste av oss mistet deler av kampen. Dette ser ut til å ha blitt løst på en bedre måte på Allianz, hvor arkitektene har tenkt nøye gjennom voldsforebyggende tiltak, som nedsenkete billettboder og den svingete veien.

Interessant var det også å se hvor store publikumsmagneter disse stadionene er. Alle de tre jeg besøkte tilbød guidede turer i ulike former. På Allianz Arena var etterspørselen så stor at man måtte vente i oppπtil fire timer på en guidet tur.

Til forskjell fra flere av de stadion som finnes rundt omkring, blant annet her til lands, var det moro å se tre så ulike eksempler på stadionarkitektur som setter fokus på sporten, snarere enn at de har et kommersielt utgangspunkt.