Spørsmål til Ingerid Helsing Almaas om konsept og form
Hvordan oppstår et konsept for løsningen av en arkitektonisk oppgave? Og har alle arkitekters konsepter noe til felles? Disse var blant spørsmålene som ble tatt opp og belyst på NALs seminar Konsept og kommunikasjon i Arkitektenes Hus 16. mars.
Da jeg dessverre måtte gå før siste innlegg (David Zahle) og sluttdiskusjonen, må jeg herved etteranmelde et spørsmål til Ingerid Helsing Almaas.
I sitt innledende innlegg syntes hun ganske bestemt å mene at konsept generelt ikke har noe med form å gjøre. Et av hennes eksempler var (hennes intervjuobjekt) arkitekt Longvas prosjekt for Havarikommisjonen på Kjeller, der det angivelig ikke var foretatt et eneste formalt studium før prosjektet ble uttegnet.
Denne formløse konsiperingsmåten ble stående i en klar kontrast til de øvrige innleggene, der formspørsmålet stod sentralt i drøftelsen av konsept.
Per Monsen fortalte blant annet om oppgaven med å foreslå hvordan den gamle militærleiren Terningmoen ved Elverum best skulle utbygges videre i en ukjent fremtid. Løsningen hvilte på et «robust» konsept: et sentralt grøntareal i rett vinkel med en hovedtransportåre, og i vinkelen: en oppdelt, men relativt konsentrert, lav bebyggelse, altså i alt tre formelementer komponert sammen som en nødvendig liberal, men klart bestemmende føring for fremtidige byggeprosjekter.
Peter Clegg fra England redegjorde nøye for meteorologiske og fysiske forstudier som sammen med alle andre data lå til grunn for hans konsepter, etter min mening for hus som formalt ganske tydelig (og kanskje litt i meste laget) uttrykte de fysiske føringene. Clegg fortalte også om en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard, der han og en billedhugger sammen konsiperte (og bygde) en uttrykksfull, arkitektonisk form i breen.
Morten Løvseth fortalte blant annet om biblioteket i Tønsberg, der grunnkonseptet var forestillingen om en «klosterhage» med trær og urter begrenset av en buet «klostermur» med sentrum i klosterkirkeruinen fra 1190, og Oljemuseet i Stavanger, der (det formale) konseptet om forbindelsen land–sjøbunn–hav brøt med reguleringsplanen.
Jeg lurer på hvordan Longva har forholdt seg til de romlige og formale forestillinger som etter all erfaring må ha dukket opp i hans hode mens han leste programmet eller vandret over tomten.
Finnes det en misforståelse et sted?