Arkitektnytt

Kritikere roper opp om at bygget skygger for sol og fjord og at det mangler en god nok plan for området.

 

Space Group Architects er kontoret bak det nye hotellet Clarion Hotel & Congress Trondheim, «Gulltanna» på folkemunne. Bygget intensiverer den pågående debatten om planen for Brattøra.

 

Adresseavisen følger debatten, som går i flere ulike retninger: Hvem sitter egentlig med makta når byen formes? Er det byplanleggere, eiendomsutviklere eller politikere? Er dobbeltroller uheldig? Er ikke den overordnede planen for Brattøra god nok? Og hva slags programmering av området er nødvendig for å legge til rette for den gode byen? Dessuten diskuterer man hotellets beliggenhet og formmessige uttrykk.

 

Hvem bestemmer?

Næringslivstopp og eiendomsaktør Odd Reitan og Rune Olsø,  bystyrerepresentant, leder i Trondheim Ap og styreformann i Entra Eiendom, trekkes fram som to personer med stor makt i formingen av Trondheim by.

 

Debatten i Adresseavisa peker på at Reitan er en betydelig eiendomsbesitter i byen og at han sitter tett på politikere. Entra på den andre siden eier flere sentrale bygg og tomter på Brattøra. Nå stiller man spørsmålstegn ved Reitans politiske innflytelse og Olsøs ulike roller. Foregår det en uheldig kobling av maktposisjoner i forhold til byutviklingsspørsmålene i byen?

 

Gjøkunge

I en kronikk i overnevnte avis 30. april i år beskriver Ole Wiig, leder i Narud-Stokke-Wiig arkitekter, hva han mener er problemet:

 

«Trondheim ligger «feil» orientert, med utsikten mot fjorden med solen bak oss. Desto viktigere er det at byplanens unike kvaliteter og utsikt opprettholdes og ikke tettes igjen…».

 

Wiig mener dessuten at signalbygg får dominere for mye av byutviklingen.     

 

Jan Støring leder i TAF (Trondheim arkitektforening) uttrykker seg slik på telefon fra Trondheim:

 

– Det nye hotellet er en gjøkunge!

 

Noe smalt og oppreist

TAF-lederen mener «gjøkungen» stenger for sikten til vannet og bryter opp der man kunne ha skapt sammenhenger i den nye bydelen. Han trekker fram Pirbadet som et eksempel.

 

- Pirbadet var ment å synes fra byen. Nå er det bortgjemt og avskåret fra omgivelsene på grunn av det nye hotellet, sier Støring.

 

Istedenfor å bygge et stort, liggende volum som danner en vegg mellom byen og vannet, kunne han tenke seg noe smalere og mer oppreist.

 

– At du foretrekker noe smalt og oppreist er jo interessant i forhold til diskusjonen som har gått høyt om Barcode i Oslo.

 

– Ja, Barcode er interessant fordi den gir ulike opplevelser når man beveger seg i området og åpner opp for siktlinjer selv om det fra noen vinkler danner en mer massiv form.

 

Et demokratisk problem?

Om mangelen på en helhetlig plan for Brattøra sier Støring at det allerede finnes en plan for området. Dette bekreftes per telefon av Byplankontoret i Trondheim som påpeker at det foreligger en kommunedelplan for Havneområdet.

 

Støring sier videre at problemet snarere består i at området utvikler seg. Dette skaper avvik i forhold til planen og det blir behov for dispensasjoner. Når planen ikke kan ta opp i seg dynamikken i området på en bedre måte, mener han at det åpner for dispensasjoner hvor sterke pressgrupper lettere kan påvirke planen.

 

Samtidig påpeker TAF-lederen at eiendomsbesittere og andre med roller i det private, som påvirker byutviklingen, må kunne delta og ha verv innen politikken.

 

– Hvis ikke har vi et demokratisk problem, sier han og avslutter med at det i tilfelle er et spørsmål om habilitet i enkeltsaker.

 

Byplankontoret imøtegår kritikken om at de tillater dispensasjoner og sier at det ikke er gitt dispensasjoner på Brattøra og at alle nye planer forelagt plankontoret må gjennom en full planprosess.

 

Gammeldags soneplanlegging

Det er ikke bare siktlinjer og sol som mangler i planen. Ole Wiig skriver i sin kommentar at mangelen på en god plan for området gjør at man ender med dårlige byrom og mangel på aktivt og attraktivt byliv.

 

Arkitekten mener den planen som gjelder per i dag er en soneplan som ikke legger opp til boliger i området. Han påpeker videre at dette er en utdatert og gammeldags måte å planlegge på som ikke bidrar til liv på gater og plasser.

 

Nyhavna neste

Det gjenstår fortsatt utvikling på Brattøra. Byplankontoret sier at Godsterminalen skal flyttes og at man dermed frigjør nye arealer for utvikling. Plankontoret arbeider for tiden også med en overordnet plan for det neste store transformasjonsområdet langs havnekanten i Trondheim, Nyhavna.