Arkitektnytt

Finnene har bare sporadisk deltatt på disse møtene. Ved årets møte var det derfor gledelig at også Finlands arkitekter var representert ved viceordförande i SAFA, Mervi Savolainen. Den finske arkitektorganisasjonen har nå foretatt en omorganisering og etablert en egen seksjon for arbeidstaker-spørsmål. Den finske representant fant derfor møtet meget lærerikt og nyttig.
Foruten det faglige innholdet var det også en meget nyttig sosial samling hvor vi stadig lærer hverandre bedre å kjenne.

Fra styremøtet
På agendaen for styremøtet stod følgende punkter:
• Gjensidig informasjon – rapporter fra de respektive organisasjonene
Her informerte man om den enkelte organisasjons rolle og oppgaver. Medlemskategorier, antall medlemmer og utvikling i medlemsantallet, omsetting og publikasjoner. Videre gikk man inn på hvilke oppgaver den enkelte organisasjon prioriterer og anser som viktige. Relasjoner til andre organisasjoner ble også tatt opp.

Mens man i Norge og Sverige må ha 5–5 ½ års utdanning for å bli tatt opp i de respektive organisasjonene, tar bl.a. Arkitektforbundet i Danmark opp de med bachelorgraden. De tar også opp scenografer og designere.

AFAG er som kjent med i Akademikerne, og der kreves det at medlemsorganisasjonene bare skal ta opp medlemmer på minst mastergradsnivå. Foreløpig har medlemmer med lavere utdanning enn dette ikke vært et stort spørsmål for arkitektene. Fremtidig valgfrihet på studiestedene kan imidlertid sette dette spørsmålet på dagsorden. I Sveriges Arkitekter så man foreløpig ikke for seg at det ville bli mange med bachelorgrad, og så seg mer tjent med å forbli en tydelig profesjonsorganisasjon for fullverdige arkitekter og planleggere.

• Markedssituasjonen
Her drøftet man bl.a. forandringstendenser innen bygg og planlegging. Hvordan forandres arkitektens rolle? Tar arkitekten nye roller? Hvordan arbeider organisasjonene med markedsspørsmål? Hvordan deltar arkitektene i samtale med byggherren og entreprenøren om framtidens byggeprosesser? Hvordan er sysselsettingssituasjonen og konjunkturene? Hva betyr for eksempel «åpne grenser» for arkitektene, og er arbeidsinnvandringen et problem?

Ved en gjennomgang av markeds-situasjonen i de respektive landene viste det seg at Sverige og Norge i praksis har null ledighet (rundt to prosent) blant arkitektene. Her får man seg faktisk arbeid før man er ferdig med utdanningen. I Danmark og Finland ligger ledigheten på rundt sju prosent. For Danmark sin del er dette en halvering fra tidligere år. I Finland har ledigheten ligget rundt sju prosent i lengre tid.

I Sverige karakteriseres markedet som brennhett. Det er særlig på boligmarkedet at aktiviteten er stor, men også næringsbyggmarkedet er på vei oppover. Situasjonen er med andre ord veldig lik den vi har i Norge. Tilløp til arkitekturdebatt oppsto da svenskene tok opp den økende bruken av modulbyggeri og hvilken betydning det har for arkitekturen.

I Danmark blir det stadig flere eldre arkitekter. Der har man en etterlønnsmodell som medfører at mange arkitekter trekker seg tilbake fra yrkeslivet ved fylte 60 år. I Danmark forventes ledighetstallene å synke ytterligere til ned mot tre prosent, og det ses nå en etterspørsel etter planleggere spesielt. Et virkemiddel det jobbes med, er å øke utdanningskapasiteten på dette området.

I Finland er markedet også godt, men man arbeider innenfor korte tidsintervaller slik at det kan snu fort. Man tror likevel at markedet vil holde seg stramt en god tid fremover. Det viser seg likevel at personer som har gått ledige over lengre tid, har problemer med å komme seg ut i arbeid igjen. Det er særlig innen forretnings- og kontorbygg at aktiviteten er stor. I Helsingfors er man i ferd med å bygge ut et stort tidligere havneområde.

Det ble også utvekslet informasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkårene i de respektive landene. Det viser seg at lønnsnivået i Danmark og Norge ligger høyere enn i Sverige og Finland.
Mens man i Norge og Sverige stort sett har en lokal og individuell lønnsfastsettelse, har man mer sentralt fastsatte lønner i Danmark og Finland. Lønnsutviklingen i alle landene er for tiden god på grunn av markedssituasjonen.

Avslutningsvis drøftet man hvilken rådgivning man gir medlemmene, og hvordan denne rådgivningen gis. Dette gjaldt arbeidsrelaterte og juridiske spørsmål.

• Profesjonaliseringsutdanning
Her drøftet man hva som gjøres i de respektive landene for å få opp interessen blant arkitektene for å ta et større ansvar i plan- og byggeprosessen. Spørsmålet er om de som ønsker å ta et større ansvar og få innflytelse i prosessen, får tilstrekkelig faglig støtt-e fra sine respektive organisasjoner?

De siste årene har det skjedd en utvikling i våre naboland med flere svært store kontorer, som også dekker et bredt fagspekter. Noen av disse driver også som eiendomsutviklere og har et totalansvar for byggeprosjekter. Et eksempel i denne sammenheng er arkitektkontoret White, som prosjekterte og bygget kontorlokaler til seg selv, for senere å selge det til en profesjonell eiendomsutvikler.

Det er selvsagt viktig at det finnes arkitekter som har kompetanse og ønsker å ta lederfunksjoner på disse kontorene. Men også behovet for dyktige ledere på mindre kontorer skaper behov for kompetente ledere. Sveriges Arkitekter har startet et eget utdanningstilbud som skal styrke arkitektenes rolle, ansvar og innflytelse, dvs. gjøre arkitektene mer profesjonelle. Det består i et tretrinns kurs, hvert trinn bestående av ca. 80 timers forelesninger og gruppearbeid (trinn 1: yrkesrollen, trinn 2: spesialisering/prosessene, trinn 3: lederskap). Kursene avsluttes med innlevering av en gruppeoppgave. Deretter avholdes en åpen konferanse.

Arkitektforbundet i Danmark er i ferd med å utvikle en tilsvarende profesjonaliseringsutdanning.

• Utdanningssituasjonen
Hvordan ser utdanningssituasjonen ut i de respektive landene? Hvordan er søkermengden til arkitektutdanningen? I hvilke utstrekning etableres nye arkitekt-relaterte utdanninger? Hvordan forholder organisasjonene seg til personer som har kombinasjonsutdanning og som ønsker å melde seg inn i organisasjonen? Det fryktes at utviklingen går mot et uendelig antall kombinasjonsmuligheter i utdanningen.

I Luleå i Sverige utdanner man nå ingeniører med arkitektfaglig kompetanse. De får kandidattittelen civilingeniør arkitektur. Disse kvalifiserer ikke for opptak blant Sveriges Arkitekter. Man har også en ny utdanning i Gøteborg som man kan «bygge på», slik at man kan titulere seg cand.arch.. I Danmark har man en liknende utdanning i Ålborg, dette er en kombinasjonsutdanning av ingeniør/arkitekt. Heller ikke de kvalifiserer for opptak i Arkitektforbundet.

• Konkurranser, parallelloppdrag og offentlige oppdrag
Hvordan ser organisasjonene på de spørsmål som reiser seg vedrørende konkurranser og parallelloppdrag? Skjer oppdragstildelingen for ensidig og snevert basert på kostnader, eller er det mulig å få oppdrag på grunnlag av kvalitet?

• Samarbeid når den egne organisasjonens medlemmer arbeider i et annet nordisk land
Her ble spørsmålet om et «gjestemedlemskap» tatt opp. Det vil si at en arbeidstager fra et nordisk land beholder sitt medlemskap i hjemlandet når vedkommende tar seg arbeid i et annet nordisk land. Samtidig kan vedkommende tegne et «gjestemedlemskap» (til sterkt redusert kontingent) i det landet hvor vedkommende arbeider og få fulle rettigheter i for eksempel AFAG eller Sveriges Arkitekter. Organisasjonene ble enige om å utrede spørsmålet nærmere med sikte på å inngå en felles avtale.

Faglig og sosialt arrangement
Første dagen ble avsluttet med en hyggelig sammenkomst hjemme hos forbundsdirektør Staffan Carenholm i Sveriges Arkitekter. Fra hans nyoppussede villa på Mälarhöjden hadde vi en fantastisk utsikt over sjøen og båtlivet. Under en skyfri himmel og i 27 graders varme tok vi så M/S Prins Carl Philip inn til Stadshuset i sentrale Stockholm. Gangturen tilbake til hotellet gjennom Södermalm ga et godt innblikk i at urbanseringsprosessene er i full gang i Stockholm. Det gamle slitne arbeiderstrøket med mange eldre hus renoveres og gjør at selv en førti-åring vil føle seg gammel.

På lørdag formiddag fortsatte møtet med et par timers avbrekk hvor vi besøkte kontorene til White Arkitekter AB. I prosjekteringen av kontorbygget, utført av White selv, var det lagt vekt på at både byggets ytre og indre skulle være tilpasset de miljøkravene som kontoret selv hadde satt. Lørdagskvelden ble avsluttet med middag på «Gondolen» med en flott utsikt over byen.

Søndag var det omvisning i forskjellige bydeler, hvor det har skjedd nybygging eller ombygging av gamle industritomter. Vi besøkte blant annet de gamle fabrikklokalene til Ericsson fra funkisperioden. Der utvikles nå et nytt boligområde med nye virksomheter for kunst i de gamle fabrikklokalene. Videre besøkte vi Hammarby Sjöstad, hvor det bygges ca. tredve tusen nye boliger helt nede ved vannkanten i et meget idyllisk område.