Arkitektnytt

Parken ligger på en grønn og frodig høyde på en ellers flat halvøy og utgjør en viktig vindskjerm i en by preget av to klare og kraftige vindretninger. Haugen brukes til lek, aking, konserter og annen uorganisert aktivitet.

Den gamle svømmehallen ble ferdigstilt i 1967 og er tegnet av arkitektene Rodahl og Cappelen. Disse to tegnet en rekke av de offentlige byggene i denne tidsepoken og fremstår som viktige representanter for en type «sosialdemokratisk, offentlig folkearkitektur», med både
funksjonalistiske og brutalistiske stiltrekk. Bygget har sterke horisontale linjer og er forholdsvis
lukket ut mot landskapet.

Siden Bodø ble bombet, og totalt ødelagt under krigen, er bebyggelsen svært ensartet og preget av en nøktern og effektiv gjenreisingsarkitektur. Den tidsdybden som preger andre byer, hvor du kan se utvikling og historie i bygg fra forskjellige tider, mangler fullstendig. Derfor ble det tidlig klart for meg at svømmehallen ikke skulle fjernes, men endres slik at den kunne tilfredstille nye behov med hensyn til form, program og byplanmessig funksjon. Beliggenheten i byen gjør den egnet som bindeledd mellom den tradisjonelle bykjernen og det nyere kjøpesenterområdet City Nord, som i dag står overfor nok en utvidelse. En satsing på parken og svømmehallen kan bøte på følelsen av to parallelle sentre og gjøre avstanden imellom mer fotgjengervennlig og opplevelsesrik. Dette vil jeg forsterke ved å la parken strekke seg ut i grønne bånd som binder Bodø sammen og gir le for gående og syklende.

Kunnskapsbasseng
Selve bygget har behov for en nytt program som kan være med på å definere Bodø og den framtida vi ønsker oss. Jeg har foreslått et program som gir rom for kunnskap. Ulik kunnskap for ulike grupper som gjør at bygget er like åpent for alle som det var den gang det var svømmehall her.

Kunnskap må ikke være organisert, men kan være uformell og inspirerende. Jeg ser for meg en byresepsjon for Høyskolen slik at denne styrker sin synlighet i byen, en naturfagsavdeling for barne– og ungdomsskolene i kommunen, et stort og lekende rom for barn og lokaler for friundervisningen og pensjonistuniversitetet og andre som driver med denne typen aktivitet. Huset, eller Kunnskapsbassenget, skal ha lokaler til møter, debatter og ulike typer kurs og en kafé, med sittemuligheter både inne og ute, til en pause mellom slagene.

For å skape disse nye rommene, må svømmehallens form endres. Jeg ønsker å ta vekk deler av bygningskroppen for å skape den åpenheten jeg tror nødvendig og samtidig beholde et bygg med sterke minner knyttet til seg. Betongelementene jeg tar vekk, males opp og brukes som base til en ny bro mellom bygget og toppen av parken. Denne nye parkbroen skaper en mer variert park og nye rom til konserter og utstillinger. Den er et utkikkspunkt mot Børvasstindan i sør og Landego og Lofotveggen mot nord. I tillegg knytter det bygget og parken sammen og fungere også som en visuell kobling mellom sentrum og kjøpesenterområdet.

Det er lett bare å fylle et bygg. Det viktige er at det en fyller det med har mening og relevans
for beliggenheten i byen og de overordende målene vi har for byutviklingen. Et kunnskapssenter
definerer en retning Bodø ønsker for framtida og innbyggerne sine. En ny funksjon i et gammelt
bygg viser at byen kan bruke fortida til å styrke framtida.