Arkitektnytt

 Vel 70 landskapsarkitekter, arkitekter og kommunale kulturbyråkrater var samlet i Porsgrunn 31. august.

Porsgrunn er en del av Grenland. En industriby med lange tradisjoner. Kjent for sin porselensproduksjon, skipsverft og metallindustri. På 60-tallet lå Norges største arbeidsplass på Herøya. Kjent for sin gule røyk. Arbeidsplassene i industrien forsvant. Sedimentene på fjordbunnen var tilført litt av hvert av minner om tidligere tider. Byens selvbilde har variert, og det har Porsgrunn tatt tak i.

Porsgrunn kommune feirer sine 200 år som kjøpstad. Selve dagen er 4. desember 2007. Mange byer med respekt for seg selv synes ikke 200 år er stort å markere. Likevel feirer Porsgrunn ikke bare i tre dager, men i tre år, 2005, 2006 og 2007.

Den kreative etaten
– Stedsans er en del av Porsgrunn kommunes prosjekt Kreativ byutvikling, som igjen er et delprosjekt i byjubileet. Porsgrunn kommune bygger møteplasser for kultur, kunst, rekreasjon, opplevelse og livsutfoldelse, fortalte landskapsarkitekt Kjersti Berg og kulturkonsulent Karen Dalevold fra de kommunale virksomhetene Byutvikling og Kultur.

I prosjektet har de sammen med Grenland Friteater og byens landskapsarkitekter satt fokus på sentrale steder i Porsgrunn som Strandpromenaden, Lilleelva, Minneparken, Bratsberg Brygge, Rådhusamfiet og byparken. Det gjør de ved bruk av kunst, installasjoner, landart og enkle forskjønnelser slik at de skaper en opplevelsesakse gjennom byen. Med Søndag i byen legger de til rette for at folk skal ta søndagsturen i sentrum. Slik blir Stedsans en del av en større satsing.

Teater og kommune sammen
Grenland Friteater har initiert og utviklet konseptet Stedsans. Porsgrunn kommune tente på ideen og har lagt til rette for gjennomføringen. Aktørene har grepet fatt i byens egne ressurser. For oss landskapsarkitekter er det imponerende å se hvordan alle typer uterom kan tas i bruk og omdannes ved hjelp av ganske enkle midler. Det gjelder alt fra den minste lille åpne flekken, skulpturer, trapper, gatestumper, veggflater, bakgårder, restarealer til den gamle livsnerven, nå byens største barriere, elva.

Det profesjonelle kulturlivet samarbeider med amatører på alle plan med det tverrkulturelle i fokus. Uttrykksformene er mange. Fra små monologer til opera, fra enkle opptrinn til ballett med mange dansere, fra ett bilde på små husvegger til prosjektorer med reportasjer og kunstfilm på store hallvegger, fra en ensom felespiller til rockegruppe, fra kjente figurer i bybildet til stemningsskapende eventyrskikkelser. Barn, unge og gamle, profesjonelle og amatører deltar. De fleste bor her, men enkelte inviteres også. Til sammen er det 3–400 personer som byr på en seks timer lang forestilling. 28 stasjoner med tablåer, installasjoner, opera, film, konserter og som ender med fest under brua. Vi er blitt de løse fævlane som har søkt tilflukt under brua, tenner bål, nyter mat og drikke, mens elva renner stille forbi i måneskinnet. Glade og oppstemte, rusa på meningsfull kultur og med ny innsikt. I 2007 er det hele 5000 personer som har fått ta del i opplevelsene.

Grenland Friteater
– Å utforske den skjulte byen og omforme den i en kunstnerisk visjon er vårt ønske, sier Grenland Friteater. En visjon som kan vekke til live minner, rester og liv og aktivitet, skjulte historier og dramaer og skape drømmer for framtida. Grenland Friteater tar i bruk byens arkitektur, dens portrom, gater og torg, mellomrom, ja byens kropp som scene. De vil mane fram fortiden, drømme om nåtida og fabulere om i morgen. Det gjør de ved å knytte til seg nasjonale og internasjonale kunstnere, arkitekter, landskapsarkitekter, forfattere, billedkunstnere, historikere, komponister, musikere som sammen med byens befolkning utformer og iscenesetter kunstprogrammene. Publikum trekkes inn og blir bevisste eller ubevisste aktører. En opplevelse konferansedeltakerne også fikk ta del i.

Geddy Aniksdal er kunstnerisk leder og er opptatt av det tverrkunsteriske ved prosjektet. Genrene spenner fra fortellerteater, politisk agitasjonsteater til surrealisme og film. Grenland Friteater henter elementer fra skjult teater til high tech performance, stilleben og masseopptreden, ny teknologi, design, dans, visuell kunst, film, foto, litteratur og musikk.

Ettertanke
«Stedsans skiller seg ut med sitt fokus på kulturens egenverdi i byutviklingen.» Vibeke Nenseth har evaluert byutviklingsprosjektet i Porsgrunn. På en BTV-konferanse i fjor la hun fram sine vurderinger. Byutvikling har skiftet fokus fra bylivets belastninger til bylivets gevinster. Begrepet steds­identitet har endret mening. Før var stedsidentitet noe man primært vokste inn i, noe man tok for gitt og som var knyttet til tradisjoner. Det handlet mer om kulturelle selvfølger som ble overtatt. Nå dreier det seg mer om hvilke levemåter og verdier som velges. En bys identitet blir et aktivt verdivalg. Stedsansprosjektet i Porsgrunn er etter hennes mening et eksempel på dette. Sammenhengen mellom kultur og attraktive byer er ofte koblet mot næringsutvikling. Ved evaluering må det sees som et flermålsprosjekt og vurderes i forhold til sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle resultater og hvilken lærings- og overføringsverdi det kan ha. Vibeke Nenseths rapport er under utarbeidelse. Som fagpersoner vil vi gjerne se den. Kulturformidler Gunn Marit Christenson evaluerer også prosjektet.

Grønne åser
– Å hadde denna byen vært uten de grønne åsane? spør to landskapsarkitekter hverandre opprømte og småpratende på brua over Porsgrunnselva. De skulle så gjerne sett at også den vakre grønne rammen rundt byen ble kunstnerisk formidlet og trukket fram som del av byutviklingsprosjektet.