Nyheter
Sol, sopp og regn
Skal treet gråne av seg selv? Sollys, sopp og fuktighet er avgjørende.
28. september 2005
Lignin er treets bindemiddel. På en ubeskyttet treoverflate vil sollys raskt føre til en fotokjemisk nedbryting av ligninet. Viktigst er lysets UV-del, men også synlig lys har effekt.
Regnet tar prosessen et steg videre. Det nedbrutte ligninet vaskes bort. Overflaten blir samtidig mekanisk svekket. Den består etter hvert av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibre. Særlig de øverste 1–3 mm blir mer porøse og sugende. Det er mulig å skrape bort fibre med en negl. Alt etter 2–4 uker kan utviklingen ha nådd dette stadiet.
Parallelt med at overflatens styrke reduseres, endres fargen. I første omgang går det mot gulbrunt, men etter 8–10 uker vil gråfarge vanligvis være på plass. Faktisk bare etter 3–4 uker på sommerstid på vegger som er mye utsatt for fuktighet. Ved sterk eksponering for sol, som ved sjøen eller på fjellet, vil oftest grå patina være dominerende etter 4–5 måneder.
Det nye værgråe yttersjiktet som dannes, gir beskyttelse mot videre nedbryting fra sollysets stråler. På den andre siden har det økt mulighetene for vanninntrenging. Og når fuktighet trenger inn, enten det skyldes regn eller kondens, så sveller treet. Og motsatt, når det tørker, så krymper det. Naturen driver fortløpende denne vekselprosessen. Et resultat er at det lett oppstår sprekker.
I de aller fleste tilfeller oppstår gråning som en kombinasjon av lysnedbryting og soppvekst, såkalte fargeskade- og muggsopper. Disse kan etablere seg og vokse selv der det bare sporadisk er nok fuktighet i trevirket. Under ideelle forhold kan også denne prosessen gi en jevn grå flate på noen uker. Enkelte sopptyper har sporer og mycel som gir mørkere og ujevnere overflater. Særlig ved stor fuktighet vokser disse.
NB: Mye regn eller vannansamlinger fører også til råtesopp. Denne bringer reduksjon av både vekt og styrke. I verste fall smuldrer treet helt opp. For å unngå dette er lufting av kledning og konstruksjon helt avgjørende.
I prinsippet gjennomgår alle treslag en slik utvikling, også de som er impregnert. Osp får sølvskimmel i overflaten, mens furu og lerk blir noe mer matt. Tilsvarende gjelder for eik. Gran kan gjerne gå litt mer mot det sorte.
Over tid vil ubehandlede treoverflater tæres bort av vær og vind, men denne erosjonen går svært langsomt. I et normalt syd-norsk klima er det snakk om 5–6 mm på hundre år. I særlig værharde strøk kan ubehandlede fasader «spises opp» langt fortere. Er klimaet skikkelig værhardt, kan utskiftinger av slik ytterkledning være aktuelt alt etter 20–25 år.
Regnet tar prosessen et steg videre. Det nedbrutte ligninet vaskes bort. Overflaten blir samtidig mekanisk svekket. Den består etter hvert av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibre. Særlig de øverste 1–3 mm blir mer porøse og sugende. Det er mulig å skrape bort fibre med en negl. Alt etter 2–4 uker kan utviklingen ha nådd dette stadiet.
Parallelt med at overflatens styrke reduseres, endres fargen. I første omgang går det mot gulbrunt, men etter 8–10 uker vil gråfarge vanligvis være på plass. Faktisk bare etter 3–4 uker på sommerstid på vegger som er mye utsatt for fuktighet. Ved sterk eksponering for sol, som ved sjøen eller på fjellet, vil oftest grå patina være dominerende etter 4–5 måneder.
Det nye værgråe yttersjiktet som dannes, gir beskyttelse mot videre nedbryting fra sollysets stråler. På den andre siden har det økt mulighetene for vanninntrenging. Og når fuktighet trenger inn, enten det skyldes regn eller kondens, så sveller treet. Og motsatt, når det tørker, så krymper det. Naturen driver fortløpende denne vekselprosessen. Et resultat er at det lett oppstår sprekker.
I de aller fleste tilfeller oppstår gråning som en kombinasjon av lysnedbryting og soppvekst, såkalte fargeskade- og muggsopper. Disse kan etablere seg og vokse selv der det bare sporadisk er nok fuktighet i trevirket. Under ideelle forhold kan også denne prosessen gi en jevn grå flate på noen uker. Enkelte sopptyper har sporer og mycel som gir mørkere og ujevnere overflater. Særlig ved stor fuktighet vokser disse.
NB: Mye regn eller vannansamlinger fører også til råtesopp. Denne bringer reduksjon av både vekt og styrke. I verste fall smuldrer treet helt opp. For å unngå dette er lufting av kledning og konstruksjon helt avgjørende.
I prinsippet gjennomgår alle treslag en slik utvikling, også de som er impregnert. Osp får sølvskimmel i overflaten, mens furu og lerk blir noe mer matt. Tilsvarende gjelder for eik. Gran kan gjerne gå litt mer mot det sorte.
Over tid vil ubehandlede treoverflater tæres bort av vær og vind, men denne erosjonen går svært langsomt. I et normalt syd-norsk klima er det snakk om 5–6 mm på hundre år. I særlig værharde strøk kan ubehandlede fasader «spises opp» langt fortere. Er klimaet skikkelig værhardt, kan utskiftinger av slik ytterkledning være aktuelt alt etter 20–25 år.