Arkitektnytt

NALs Arkitektakademi forbereder Arkitekturdagen 2004, som avholdes 17. og 18. september, i tett samarbeid med Hedmark og Oppland Arkitektforening og Hamar kommune. Arkitektnytt har snakket med Akademiets studieleder Karin Magnussen, Akademirådets leder Per Monsen og HAF-leder Katrine Aursand. Det er første gang en innlandsby får spille denne hovedrolle. Og alt tyder på at Hamar besitter de byplanmessige og arkitektoniske utfordringer som vil gjøre Arkitekturdagen til en spennende og lærerik faglig opplevelse.

Tett eller spredt?
I 2001 var det femti år siden HAF ble stiftet og mye har skjedd i byen på Mjøsas østside i løpet av det halve århundret. Sammen med Lillehammer og Gjøvik utgjør Hamar en urbanistisk innlandstrio som representerer typiske utfordringer i vårt postindustrielle samfunn. Relasjonen by-land er selvsagt en betydningsfull utfordring i en region preget av jord- og skogbruk. Konflikten kan kanskje fortsatt defineres med det velkjente begrepsparet «tett/spredt».

Skal for eksempel boligområdene legges utenfor Hamar, i grønne og fruktbare strøk, eller bør man bygge sentrale byboliger plassert i en mangfoldig bebyggelse? Og hva slags sentrum vil vi ha i byer av denne størrelsesorden? Er det riktig av Hamar å etablere Aker Brygge-kopier langs Mjøsas vannkant, eller skal byen utvikle særegne bebyggelser inspirert av stedets egne tradisjoner og samtidstolkninger?

Trekløveret Magnussen, Monsen og Aursand trekker fram en rekke stikkord for hva vi har i vente på Hamar til høsten.

– Riktignok er programmet ennå ikke klappet og klart, forteller de, men et aktuelt tema i dagens Byplan-Norge peker seg ut: Skal vi tillate flere store kjøpesentre ved motorveiene utenfor bykjernen – nå når den landsomfattende byggestoppen ikke lenger gjelder – eller skal indre Hamar styrkes som en levende forretningsarena med butikker av ulike typer og størrelser? Hvilke motkrefter må i så fall settes inn? Hva slags planleggingsstrategier har vi til rådighet når det gjelder arbeidet med å gjøre de sentrale bydelene mer livskraftige? Er det realistisk å satse på «Bilbao-effekten», de vitale byggverkenes tiltrekningskraft? Kan Hamar lære noe av Newcastles snuoperasjon der innerbyen synes å ha fått nytt liv?

Per Monsen tilføyer: – Vi spør hva Hamar sentrum kan bli sittende igjen med hvis man ikke er bevisst nok på å demme opp mot dreneringen. Hva slags funksjoner er det snakk om? Underholdning og kultur? Eller kan Hamar – som er et flott tettsted – satse på en mangfoldighet i sentrum? Bør offentlige bygg lokaliseres slik at de styrker sentrum? Kulturhuset til danske Vandkunsten er et eksempel på et symptomatisk dilemma. Skal byen bygge denne spennende sentrumsbygningen, eller havner konkurranseprosjektet i papirkurven eller på en tomt i periferien? Hva gjør man med fragmenteringen av bykjernen, har vi instrumenter som sikrer Hamars eksistens som urbant mangfold?

– Arkitekturdagen skal by på visjoner for Hamar, fortsetter de tre, blant annet har vi planer om å la et par unge arkitektteam presentere sine framtidsbilder, slik det ble gjort forrige gang i Kristiansand og på Triennalen i fjor. Som en kontrast til dette kan man spørre hva som er kommunens rolle i bybyggingen, og altså undersøke forholdet mellom det private og det offentlige. Vi setter pris på Hamar kommunes engasjerte deltakelse i arbeidet med å lage en allsidig og givende Arkitekturdag, samtidig som vi – her som i andre norske by- og bygdesamfunn – må våge å slippe til fagkritiske og kontroversielle syn på de offentlige myndigheters ansvar i byplanleggingen.

Felles utfordringer
– For oss i Hedmark og Oppland Arkitektforening er det viktig å få arrangere en slik arkitekturbegivenhet, skyter Katrine Aursand inn, vi jobbet aktivt for å bli utpekt av NAL. Det er vår ambisjon å synliggjøre den lokale faggruppen på alle nivåer, fra småhusprosjektering til større planløsninger. HAF har 114 medlemmer i dag, lokalisert rundt Mjøsa, og vi ser mange fellesfaglige utfordinger, saker som angår hele landet. Ett emne kan være det urbane trehuskvartalets utforming, Hamar ligger jo midt i treformidlingens mekka, et annet er bærekraftig byutvikling. Dette vil vi rette søkelyset mot på Arkitekturdagen i september.

I løpet av våren vil programmet for Arkitekturdagen foreligge. At det går en linje fra Hamar-funksjonalisten Rolf Prag på 1930-tallet via Arkiteams fine trehus etter krigen til dagens arkitekter vil utvilsomt bli presentert. Og herfra trekkes det tråder til de store regionalspørsmål som utledes av det faktum at Hamar i dag ligger 55 minutters bilferd fra storflyplassen på Gardermoen. Likeledes er Hamars situasjon i forhold til hovedstaden – det magnetiske Stor-Oslo – et tema som angår mange byer på Østlandet og derfor fortjener oppmerksomhet. Hamar ligger i yttre randsone av Stor-Oslo. Akademirådet har av den grunn tatt kontakt med Østlandsforskning som befinner seg på Hamar og kanskje vil bidra tverrfaglig på Arkitekturdagen.

Selve arrangementet skal holdes i Storhamarlåven til Sverre Fehn, nær Vernebygget til Lund og Slaatto. Og en reise med Skibladner over Mjøsa, til en festmiddag i klassiske Hol gård på Nes, bør inngå i programmet. Mer detaljerte opplysninger følger i senere numre av Arkitektnytt. Men sett av dagene 17. og 18. september 2004.