Nyheter
Snart slutt
Søndag 18. september stenger Nasjonalmuseets hundreårsutstilling «Kyss Frosken – Forvandlingens kunst».
13. september 2005
For den som ennå ikke har opplevd mmw sivilarkitekter as’ oppblåsbare froskepaviljong med innhold, haster det å finne veien til Tullinløkka. Etter fire måneder, drøyt hundre tusen besøkende – og et underskudd på ca. fire millioner – avsluttes en mye omtalt utstilling. «Tullinløkka – forslag, slag og forvandling», som er utstilt i Kunsthallen, blir stående fram til 30. oktober.
Snart bok
18. september er det også slutt for utstillingen «Hundre års nasjonsbygging. Norsk arkitektur og samfunn 1905–2005», som står utstilt i Kunstindustrimuseet, St. Olavs gate 1. Ved å dele nasjonens første hundreår inn i tre hovedperioder – 1905–40: industrisamfunn og optimisme, 1940-60: krig, gjenreising, samhold, og 1960-2005: oljesamfunn og privatisering – ønsker Nasjonalmuseet, seksjon arkitektur, å vise «hvordan samfunnsmessige endringer har ført til nye fysiske løsninger».
Utstillingen, med leder for seksjon arkitektur, siv.ark. MNAL Ulf Grønvold, som kurator og siv.ark. MNAL Pål Henry Engh som utstillingsarkitekt, har også som uttalt ambisjon å framstille «arkitekturutviklingen på en ny måte». Den slags postulat skaper uvegerlig store forventninger, som det er svært krevende å innfri. Hovedinntrykket, når en beveger seg gjennom utstillingens tre rom (ett for hver tidsperiode), er at fokus er satt på de enkelte byggverk. Det er en fin utstilling, vel verdt å se. Kronologien er klar, utvalget av prosjekter både dekkende og av og til positivt overraskende, presentasjonen skikkelig og tiltalende, men det er ikke umiddelbart enkelt for den besøkende å få fatt i hvilke samfunnsendringer som har ført til hvilke nye løsninger for hvilke samfunnssektorer. Dette er uansett ingen enkel historie å fortelle – og slik sett formidler utstillingen at arkitektur er resultat av komplekse prosesser – men tråden blir ikke lettere å holde når publikum skal bevege seg rundt kvadratiske søyler med tekst og bilder på alle sider. Behovet for en sammenhengende tekst melder seg fort. Slik sett er det synd at boken «Hundre års nasjonsbygging», som faktisk danner utgangspunkt for utstllingen og var tenkt som katalog, ikke foreligger før utstillingen er avsluttet.
For boken høres svært spennende ut og vil nok i større grad enn utstillingen gi svar på utfordringen om å trekke de lange linjene gjennom århundret. Ulf Grønvold er redaktør, og elleve unge arkitekturhistorikere belyser temaene Styringsverk, Arbeidsplasser, Handel, Boliger, Helsebygg, Samferdsel, Undervisning, Kultur, Kult og Fritid. Boken utgis på Pax forlag og foreligger i begynnelsen av oktober.
Snart bok
18. september er det også slutt for utstillingen «Hundre års nasjonsbygging. Norsk arkitektur og samfunn 1905–2005», som står utstilt i Kunstindustrimuseet, St. Olavs gate 1. Ved å dele nasjonens første hundreår inn i tre hovedperioder – 1905–40: industrisamfunn og optimisme, 1940-60: krig, gjenreising, samhold, og 1960-2005: oljesamfunn og privatisering – ønsker Nasjonalmuseet, seksjon arkitektur, å vise «hvordan samfunnsmessige endringer har ført til nye fysiske løsninger».
Utstillingen, med leder for seksjon arkitektur, siv.ark. MNAL Ulf Grønvold, som kurator og siv.ark. MNAL Pål Henry Engh som utstillingsarkitekt, har også som uttalt ambisjon å framstille «arkitekturutviklingen på en ny måte». Den slags postulat skaper uvegerlig store forventninger, som det er svært krevende å innfri. Hovedinntrykket, når en beveger seg gjennom utstillingens tre rom (ett for hver tidsperiode), er at fokus er satt på de enkelte byggverk. Det er en fin utstilling, vel verdt å se. Kronologien er klar, utvalget av prosjekter både dekkende og av og til positivt overraskende, presentasjonen skikkelig og tiltalende, men det er ikke umiddelbart enkelt for den besøkende å få fatt i hvilke samfunnsendringer som har ført til hvilke nye løsninger for hvilke samfunnssektorer. Dette er uansett ingen enkel historie å fortelle – og slik sett formidler utstillingen at arkitektur er resultat av komplekse prosesser – men tråden blir ikke lettere å holde når publikum skal bevege seg rundt kvadratiske søyler med tekst og bilder på alle sider. Behovet for en sammenhengende tekst melder seg fort. Slik sett er det synd at boken «Hundre års nasjonsbygging», som faktisk danner utgangspunkt for utstllingen og var tenkt som katalog, ikke foreligger før utstillingen er avsluttet.
For boken høres svært spennende ut og vil nok i større grad enn utstillingen gi svar på utfordringen om å trekke de lange linjene gjennom århundret. Ulf Grønvold er redaktør, og elleve unge arkitekturhistorikere belyser temaene Styringsverk, Arbeidsplasser, Handel, Boliger, Helsebygg, Samferdsel, Undervisning, Kultur, Kult og Fritid. Boken utgis på Pax forlag og foreligger i begynnelsen av oktober.