Arkitektnytt

Hva er egentlig riktig vei å gå for arkitekter, ingeniører og håndverkere for å oppnå mindre klimafotavtrykk fra norske boliger? Spørsmålet er oppe til diskusjonen i etterkant av Opptre-konkurransen – en arkitektkonkurranse som undersøker potensialet for energieffektivisering av småhus på en mer kostnadseffektiv måte. 

Konkurransen er ledet av Sintef Community i samarbeid med NTNU – Fakultet for arkitektur og design. Vinnerne av konkurransen ble kåret tidligere i år, men resultatet overrasket ett av de tapende finalelagene. 

Arkitekt Hans-Kristian Hagen, ingeniør Oddbjørn Sandstrand-Dahlstrøm og tømrermester Ole Thorstensen deltok selv med prosjektet «Huset i Sandefjord», og trioen har i etterkant utført en kritisk analyse av konkurransen. Her hevder de at den ikke fremmer klimatiltak som monner og at det «vil føre til økte klimagassutslipp dersom dette blir stående som forbilde for oppgradering av eneboliger i Norge». 

– Hvis en skal ta utgangspunkt i at hovedfokuset til konkurransen er å få ned klimagassutslipp, er ingen av de seks konkurranseprosjektene gode prosjekter. Ingen vinnere burde blitt kåret, sier tømrermester Ole Thorstensen til Arkitektnytt.

Større enn Opptre

Arkitekten i grupperingen, Hans-Kristian Hagen, er også universitetslektor på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Han mener diskusjonen er større enn selve konkurransen. 

– For meg utløste Opptre en nysgjerrig skepsis til tankegodset og holdningene som ligger til grunn for vurderinger som gjøres i store institusjoner som Sintef, Enova og kanskje også NAL. 

Hagen mener det hersker en overlegen optimisme på vegne av teknologiske fremskritt, som også preger hvordan man snakker om klima – i hele byggebransjen. 

– Så lenge man har gode tall på energireduksjon, forholder man seg ikke aktivt til hva man gjør eller ikke gjør med eksisterende bygningsmasse. Alle disse prosjektene, omtalt som klimaprosjekter, seiler som oftest under falskt klimaflagg. 

Han har spesielt bitt seg merke i to rådhusoppgraderinger, i henholdsvis Bærum og Gjøvik, hvor han finner lignende tankegods. 

– Prosjektene er omtalt som klimavennlige, men det følges sjelden eller aldri opp hvorfor de er klimavennlige. Sannheten er at byggeaktiviteten under oppgradering, og alle materialer som går inn i prosjektet, gir en stor pott med utslipp, som på lik linje med Opptre-konkurransen må nedskrives over 60 år.

– Ikke bygg nytt

Thorstensen, Hagen og teamet har regnet på utslippene til de ulike prosjektene i konkurransen. De mener man har sett seg blind på store, kostbare inngrep, med høye klimagassutslipp, for å gjøre husene mer energieffektive. En av feilene de mener gjøres, er at oppgraderingsprosjektene hele tiden sammenlignes med å bygge et fullstendig nytt hus. 

– Å sammenligne med å bygge nytt er fullstendig meningsløst og urealistisk. Det finnes 1,3 millioner eneboliger i Norge, veldig få av disse skal rives og bygges på ny. Det er for det første kostbart og gir heller ikke nødvendigvis de beste klimatiltakene, sier Thorstensen, som også er forfatter av boken «En snekkers dagbok». 

I tillegg reagerer trioen på at man i vurderingen av prosjektene regner med at utslippene fra bygging og oppgradering avskrives over en periode på 60 år. Dette er altfor lang tid, mener Thorstensen. 

– Vi skal kutte utslippene de neste ti årene, da kan man ikke skape store utslipp i dag for å avskrive dem over en 60-årsperiode, sier han. 

I tillegg påpeker han at energiforsyning og -bruk vil være en annen i 2030. Og en helt annen dersom man ser enda lenger frem. 

– Derfor er det vanskelig å forstå at man vil gjøre forbilder av prosjekter som har store kortsiktige utslipp i nåtid. En rekke tiltak i dag vil være mye bedre å gjøre om ti år, når klimautslipp er kuttet i alle ledd. 

Å ikke gjøre noe

Helt konkret mener Thorstensen at man ikke bør gjøre store energikrevende tiltak i dag for å få noe tilnærmet nullutslippshus. Man må heller vurdere små inngrep, eller faktisk alternativet å ikke gjøre noen ting. 

– Vi har i etterkant av konkurransen lekt med tanken om at vi heller skulle sendt inn et forslag hvor vi faktisk ikke gjorde noen ting med huset i Sandefjord. Det er dét som bør være alternativet når en regner klimagevinst, ikke et hypotetisk nybygg. Jeg tror både Sintef og byggebransjen ser seg blinde på dagens løsninger: Å bytte ut velfungerende materialer og vinduer med nye, bare for å få noen prosenter mer energisparing, er ikke et godt klimatiltak.

– Men det er vel forståelig at en arkitektkonkurranse handler om konkrete, fysiske tiltak? 

– Ja, for så vidt, og det finnes billige klimatiltak som er lavthengende frukter, som tetningslister rundt vinduene og etterisolering av tak, men disse er selvsagt ikke stilige nok for en slik konkurranse. 

– Hvorfor er dette blitt så viktig for dere? 

– Dette handler ikke om at vi er dårlige tapere. Vi er egentlig glade for at vi ikke vant, for da fikk vi mulighet til å dykke ned i tenkningen bak konkurransen. Hvis ikke vi problematiserer dette, hvor tunge aktører som Sintef, Enova og NAL er involvert, blir det stående at dette er gode klimaprosjekter. 

– Hva er faren? 

– Faren er at vanlige boligeiere kan forstå at det må store, kostbare inngrep til for å gjøre husene mer klimavennlige, mens det beste kanskje er små inngrep, eller faktisk å gjøre ingenting. I tillegg mener jeg vi som profesjonelle, ved å lene oss til denne konkurransen, vil ende opp med å gi villedende råd.

– Men blir det ikke lite jobb til arkitekter, byggmestere og ingeniører hvis folk ikke skal gjøre noe ting? 

– Det vil alltid være jobber å gjøre. Å modernisere og bygge for å bevare er virkelig den mest krevende jobben i bransjen – og det er den vi må utvikle. Et overdrevet fokus på volum, mengde og teknologi er ikke veien å gå, avslutter Thorstensen. 

Forstår kritikken

Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet har jobbets med klimatiltak i eneboliger i en årrekke. Han satt i lavenergiutvalget til regjeringen Stoltenberg og er energirådgiver for privatpersoner i Asker kommune. Høystad er langt på vei enig i kritikken som kommer fra grupperingen til Thorstensen.

– De peker på et viktig dilemma i all diskusjon om klimasmarte boliger: Er det viktigere å kutte klimagasser i dag eller en gang i fremtiden? Når vi vet det haster å kutte klimagasser i dag, er det derfor mye mer riktig å sammenligne utslipp med å ikke gjøre noen ting, altså fortsette drift av det gamle bygget, kontra å bygge nytt. 

Han mener, i likhet med Thorstensen, at det i mange tilfeller er liten tvil om at det aller beste klimatiltaket er å begrense energioppgraderingen til enkeltelementer som likevel må fornyes.

– Hvis man i prosessen med å oppgradere til en klimasmart bolig kaster vrak på ting som fungerer, og egentlig har mye lengre levetid, bare for å få en marginal energigevinst, ender man opp med noe som ikke er et godt klimatiltak. 

– Kritikerne mener Opptre-konkurransen ikke kan regnes som forbilder. Hva tenker du? 

– Selvsagt er det noen bygg i Norge som må totalrenoveres, og for dem er dette viktig erfaring og forbilder. Men hvis dette skal være forbilder for alle eneboliger i Norge, så er man på villspor. Det store flertallet av norske eneboliger kan energioppgraderes med mye mindre omfattende tiltak. 

– Gir ikke mening

Naturvernforbundet foreslo, i samarbeid med miljøorganisasjoner som Zero og Bellona, allerede i 2014 en egen skattefradragsordning for en storstilt energioppgradering i privat regi. De mener dagens Enova-ordning kun støtter større oppgraderinger, noe som for flertallet av befolkningen ikke er aktuelt. 

– Dagens tilskuddsordning er bare for de som nærmest bygger et nytt hus utenpå det gamle. Det mangler en forståelse for at også oppgraderinger av enkeltelement er viktig og må gjøres riktig. Det hersker en «alt på en gang»-myte, i både bransjen og i tilskuddspolitikken, mens man glemmer at de fleste småhus oppgraderes stykkevis og delt. Når man likevel må fornye en vegg i et hus, vil det hjelpe at den isoleres ordentlig. 

En mer nøktern og oppdelt oppgradering av norske småhus er dermed både mer klimavennlig og økonomisk realistisk. 

– Man må ikke rive av fullgodt panel for å få inn litt ekstra isolasjon og oppnå et byråkratisk mål om optimal energieffektivisering. Det gir ikke mening. 

Samtidig er Høystad imponert over hva man har fått til med nybygg det siste tiåret, og har forståelse for at bransjen ønsker å vise sin teknologi og få oppmerksomhet rundt omfattende rehabiliteringer av småhus som gode klimatiltak.  

– Den delen av byggenæringen, som står for de små og mer hverdagslige rehabiliteringsoppgavene, er dessverre ikke alltid like kompetente og beviste sin rolle i klimaarbeidet, avslutter han. 

Sintef svarer

Anne Gunnarshaug Lien, seniorforsker i Sintef, var prosjektleder for Opptre og formann i juryen. Hun påpeker at konkurransen har vært en fin prosess med mange positive erfaringer. Hun er litt overrasket over kritikken som kommer fra teamet bak «Huset i Sandefjord». Men det viktigste for henne er likevel følgende:

– Jeg er enig med kritikerne i at all byggeaktivitet betyr utslipp på kort sikt, men Opptre skulle aldri være en konkurranse om å gjøre ingenting eller minst mulig, forklarer Lien. 

– Konkurransen handlet om energioppgradering hvor klimagassutslipp skulle beregnes. Beregninger kan diskuteres. Vi brukte lave utslippstall for norsk strøm, det gir lang nedbetalingstid for materialer, som i stor grad ikke er produsert i Norge, men resultatene var likevel gode. Med nordiske eller europeiske utslippstall for produksjon av strøm blir nedbetalingen mye kortere. 

For Sintef og de andre aktørene bak konkurransen var det heller ikke bare rene energi- og klimamål som skulle utforskes i konkurransen, forklarer hun. Det handlet om å utvikle eksempler som tok hensyn til både arkitektur, boligkvaliteter, kostnader, energi og klima. 

– Vi ønsket best mulig gjennomarbeidete løsninger for boligeiernes ønsker. Opp mot de budsjettene de hadde. 

Koble arkitekt og byggmester

Et annet viktig poeng med Opptre-konkurransen, er ifølge Lien at man skulle koble huseier, arkitekt og byggmester på en ny måte. 

– Arkitektene har vært litt fraværende i oppbyggingen av småhusbebyggelsen i Norge. Når denne nå skal inn i en ny fase med oppgraderinger, tenker vi det er en god idé at arkitektene tar en rolle. I samarbeid med en byggmester tror vi også arkitektens planer blir mer rasjonelle. 

– Kritikerne påpeker faren for at høye klimagassutslipp i oppgraderingsfasen vil gjøre at fordelene med oppgradering forsvinner i ulempene. Kan ikke nettopp arkitekter komme inn med smarte løsninger som ikke trenger å føre til høye utslipp, ei heller kostnader?

– Dette er to spørsmål. Først; det finnes en grense som er viktig å få frem og som vi leter etter. Til det andre; ja, og arkitektene i konkurransen svarte veldig bra på smarte løsninger. Problemet er at nordmenn bruker mye ressurser på oppussing uten å få bedre energistandard. Vi kaster for mye brukbare kjøkken og bad. Ideelt sett bør vi ikke skifte ut bygningsdeler før levetiden er ute, men det kan bety at eldre hus blir byggeplass til enhver tid. 

Hun mener mange enkelttiltak også kan bety at man mister muligheten for å gjøre en helhetlig oppgradering, med nye arkitektoniske uttrykk og nye bokvaliteter. 

– I flere av prosjektene fant arkitektene nye løsninger innenfor eksiterende boareal, og fikk huseier bort fra ønske om å bygge ut, forklarer hun. 

– Teamet som nå kommer med kritikk sier selv de lekte med tanken om, som et «statement», å sende inn et forslag hvor de valgte å gjøre ingenting med huset. Kunne et hus uten inngrep vunnet? 

– Nei, da ville ikke besvarelsen blitt godkjent. Formålet med konkurransen er ifølge utlysningen «å vise energioppgraderinger med lavt klimafotavtrykk som er kostnadseffektive, gjennomførbare og samtidig kan tjene som gode eksempler for mange boligeiere. Besvarelsene skal vise arkitektoniske løsninger som kombinerer innovasjon med respekt for hustypenes karakter». Å gjøre ingenting var derfor aldri et alternativ i prosjektene. 

Sysselsetting og klima

– Ifølge kritikerne ligger gjennomsnittet på oppussingen i denne konkurransen på 3,3 millioner. Er det realistisk pris for å få mer klimavennlig bolig?

– Nei. Tiltakene som handler om energioppgradering av bygningsskallet, ligger i prosjektene på rundt én million. Resten av beløpet er andre tiltak. Mange som kjøper gamle nedslitte hus har regnet med å bruke to til fire millioner på oppgradering. I mange tilfeller vurderes rivning og nybygg. Det vi fant i resultatene fra konkurransen er at rivning og nybygg er dyrere, og i tillegg økes klimagassutslippene med mer enn det dobbelte.

– Er det en fare for at man ser seg blind på tekniske løsninger og store inngrep fordi bransjen vil ha mest mulig arbeid? 

–  Nei, men vårt prosjekt har hele tiden vært at det tilgjengelige budsjettet skal bli brukt på en mest mulig miljøvennlig måte, med bedre bokvalitet og gode estetiske valg. 

– Men kontra å ikke bygge i det hele tatt? 

– Byggebransjen er en stor bransje og det er helt klart at vi bruker enormt mye ressurser. En fin utvikling ville jo vært om man hadde brukt mye mindre ressurser, men hatt like høy sysselsetting. 

– Men skal en aktør som Sintef bry seg om sysselsetting? 

– Det er viktig for alle å ha en jobb, men det bør kanskje bli enklere å gjenbruke og vanskeligere å rive? I Opptre ser vi også på dette. Mange tror for eksempel at tettesjiktene i et hus må fornyes både utvendig og innvendig ved etterisolering, men ved utvendig etterisolering blir veggen i de fleste tilfeller tett nok og innvendige vegger kan stå urørt. Dessuten trenger man ikke bytte ut gammel isolasjon, det blir bare litt bedre og gir mye avfall. 

Klimaalvoret

Denne høsten drev skogbrannskyer fra California inn over Sørlandet, en tropisk storm traff Nordlandskysten, mens innlandsisen på Svalbard smeltet i rekordtempo og Arktis opplevde den neststørste smeltingen i historien. 

Gradvis går det opp for verden at klimaendringene allerede påvirker oss.

For Hans-Kristian Hagen ligger det ekte alvoret nettopp her. Norge er forpliktet til klimamålene fra Paris-avtalen. Regjeringens forsterkede klimamål, meldt inn til FN tidligere i år, er 50 prosent kutt (fra 1990-nivå) i klimagassutslipp innen 2030. Innen 2050 skal de reduseres med 90 prosent. 

– Skal vi få ned utslippene, kan ikke et hvert klimaprosjekt som igangsettes gi store klimagassutslipp som må avskrives frem til 2080. Det rimer overhodet ikke med målsetninger i klimaloven. Skulle man fulgt den, burde man heller gjort lite eller ingenting. 

Byggmester Ole Thorstensen oppsummerer det på følgende måte: 

– Dette handler om alt fra hvorfor noen ønsker å bygge ny flyplass i Bodø til at vi bytter kjøkken for ofte. Det gjelder hele spekteret i byggebransjen, og for arkitektene handler det om å underkaste seg konsumet eller ta klimaansvar. Er det noe vi trenger nå, er det arkitekter som kan komme med gode arkitektoniske løsninger, med best mulig kvalitet, som kan vare lenge. Det er essensen i vår kritikk.