Arkitektnytt

Hva ser norske småbypolitikere og -planleggere for seg når de skal beskrive målene sine? Likner det ikke til forveksling småbyen de besøkte ved Middelhavet på forrige ferie? Liv i gatene, korte avstander, små butikker i aktive fasaderekker på relativt lave hus, offentlige torg og møteplasser med utekafeer og benker, minimalt med biltrafikk, og kanskje – hvis alt klaffer – en togstasjon i umiddelbar nærhet av sentrum. Konsensusen synes å anbefale en slags småbyutviklingsvariant av middelhavsdietten vi kjenner fra 90-tallet. Gangavstanden er salaten og de friske grønnsakene, små butikker den smørende olivenoljen. Mens utekafeene og møteplassene er glasset med rødvin.

I så fall er muligens kjøpesenteret utenfor byen en skål potetgull? Forlokkende og enkelt tilgjengelig, men ikke så rent lite skadelig for samfunnet i solide kvanta. 

– Nye kjøpesentre utenfor bykjernen gir nødvendigvis arbeidsplasser, sier Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). 

– Bieffekten er at du samtidig tapper det eksisterende sentrum. Det gjelder å bestemme seg for hvilken byutvikling du vil ha. Skal kraften i handelstilbudet ligge i sentrum og betjene lokalbefolkningen. Eller skal det ligge utenfor og tilby varer til oslofolk på vei til hytta? 

Hytteturisme og polferd

Få steder er konflikten mellom friske, røde tomater og en pose fristende chips mer tydelig enn i Elverum. Her har kommunepolitikerne nylig vedtatt en byplan for å styrke sentrumsområdene. Det innebærer bygging av sentrale boliger og satsing på de offentlige rommene i sentrum. Når du leser disse delene av dokumentet, er det som man formelig kjenner den jomfruelige flerumettete oljen renne gjennom kroppen. Men så settes plutselig de friterte potetene på bordet. Fettet i årene stivner til, blir hardt og mettet. Byplanen åpner nemlig også opp for utvikling av to kjøpesentre i utkanten av byen. Det ene – Østerdalssporten – vil ligge strategisk plassert vest for byen i nærheten av avkjørselen fra den nye riksvei 3. Ifølge kommunens politikere og utbygger Rimfeldt Eiendom vil prosjektet tilføre 200 arbeidsplasser til Elverum, og først og fremst hente kundegrunnlaget fra den lukrative hyttetrafikken.

Sandkjær Hanssen hevder forskningen er entydig på at du ikke kan kombinere utvikling av en attraktiv bykjerne med storstilt kjøpesenterbygging utenfor sentrum. 

– Det er nødvendig for småbyer å velge, sier byforskeren som også hevder vi burde se nærmere på Vinmonopolets viktige rolle for sentrumsutviklingen. Der de etablerere seg, dit kommer også kundene.

– Det statlig eide aksjeselskapet burde jobbe etter eksisterende nasjonale mål om å stagge byspredningen, hevder Sandkjær Hanssen. Selskapet har tradisjon for å foretrekke kjøpesentre, mye grunnet servicen de får der i form av vakthold.

Spaden i jorda

Kommunestyret i Elverum tror de ikke trenger å velge. De omfavner den nye Østerdalsporten – med sine sårt tiltrengte arbeidsplasser – samtidig som byplanen går inn for styrking av sentrum. 

– Skal du tiltrekke deg nye bedrifter og unge folk, er du nødt til å skape steder der det er kult å bo. Da er det en dårlig idé å bidra til at handel i sentrum svinner hen, sier Sandkjær Hanssen.

Både Vegvesenet og Fylkesmannen er på linje med NIBR-forskeren og har sagt plent nei til nye kjøpesentre i innlandsbyen. De mener prosjektene går imot nasjonale retningslinjer på området, og vil gi transportøkning. I løpet av våren skal kommunen i mekling hos fylkesmannen for å forsøke å finne en løsning. Rimfeldt Eiendom er imidlertid så sikre på at deres side vil vinne igjennom, at de allerede har satt i gang byggingen av nødvendig infrastruktur på området. Det haster å få ting på plass hvis de skal rekke åpningen av den nye veien til neste år. 

Ja-kommune

Vi har tatt turen til stridens jorde sammen med arkitekt Tor Arne Kittilsen. Her, drøyt tre kilometer øst for sentrum, arbeider et titalls anleggsmaskiner. Området rundt består av lagerbygg og såkalt plasskrevende handel, et begrep som er i ferd med å bli et fripass for store kjeder som Elkjøp, Power og Biltema til å flytte ut av bykjernen. Parkeringsplassene er store, gangavstandene avskrekkende og byromskvalitetene ikke-eksisterende. Den nye Østerdalsporten vil ligge i forlengelsen av disse byggene og bestå av en Obs-butikk med dagligvarer, i tillegg til annen «plasskrevende handel». Kittilsen jobber for PLAN1 – det største arkitektkontoret i byen – og har engasjert seg i saken. Han er oppgitt over at kommunen heier frem en utvikling som vil undergrave et allerede strevende sentrum. Arkitekten mener politikerne tenker altfor kortsiktig. 

– Politikerne vil si ja, ikke nei til nesten enhver utbygging i Elverum, sier Kittilsen, mens han skuer utover gravemaskinene som bereder grunnen for enda et kjøpesenter. 

– I et marked der det ikke finnes press på eiendom, får dette utilsiktete konsekvenser.

Kittilsen er særlig bekymret for de lokale næringsdrivende som i dag holder til i sentrum. 

– De har lite kapital og strever for å holde liv i seg selv og en bykjerne vi andre tar som en selvfølge.

Passive førsteetasjer

Om ikke Elverum sentrum er helt på vikende kurs, er det lite som tyder på at Leiret –som området kalles – lever i aller beste velgående. Det er et stykke mellom hver besøkende, en solfylt hverdagsettermiddag i Storgata. Mange av førsteetasjene har ledige lokaler, og ellers er det i overkant mye eiendomsmeglere og helsetjenester. Faktisk er det såpass overskudd av næringslokaler på bakkeplan, at flere av de nye leilighetsbyggene i sentrum har fått dispensasjon fra reguleringsplanens krav om næring, og i stedet fylt førsteetasjen med rimelige garasjeplasser. Om den vitale sentrumsfølelsen styrkes av bygg på stylter med oppstilte biler under, er en annen sak. Det er heller ikke åpenbart at livet i sentrumsgatene styrkes av at kommunen har plassert et stort kjøpesenter i hver ende av Storgata. Amfi i nordenden ligger som en L rundt det gamle handelstorget i Elverum. Men i stedet for å innlemme plassen som et byrom senteret kan henvende seg mot, er torget konvertert til parkeringsplass, og fasadene mot plassen er innadvendte. 

En annen småby er mulig

Man kan få følelsen av at situasjonen er håpløs, at norske småbyer er dømt til å grave sin egen vei ut fra sentrum, og slik likne mer på planløse randbebyggelser langs store ferdselsårer, enn på de tette fotgjengerbyene de var før bilen kom. Men det finnes steder som har klart å snu utviklingen. Vi tok toget til Asker, et småbysentrum som har mange av de klassiske norske utfordringene: lav tetthet i områdene rundt, stor bilavhengighet, og konkurransen fra et enormt kjøpesenter i umiddelbar nærhet (Sandvika storsenter – Norges største). 

– Stasjonen her er usedvanlig godt integrert i byrommet, sier Isaak Elias Skjeseth Bashevkin. Han er arkitekt i Norconsult og har jobbet mye med sentrumsutvikling og kjøpesentre (men ikke Asker). Bashevkin er imponert over hvordan Akershus-kommunen har lyktes med å skape en attraktiv bykjerne der folk faktisk bruker byrommene.

– Sentrum er kompakt, konsentrert og oversiktlig, bygningsmassen er variert og i behagelig skala, samt at de oppvarmete gatene er utformet og møblert på fotgjengernes premisser og med relativt høy kvalitet, oppsummerer Bashevkin, mens vi rusler de få skrittene fra perrongen og gjennom hovedgata. Det er en behagelig, rolig atmosfære. Det finnes biler, men de kjører i svært rolig tempo på den innsnevrete kjørebanen. Alle fasadene er fylt med butikker og kafeer. Ingen lokaler er ledige. Til å være en hverdags ettermiddag er det overraskende mye folk i gatene og rundt bordene på kafeene. I enden av hovedgaten, fire hundre meter fra stasjonen, ligger Trekanten kjøpesenter. Men i stedet for å være en stor mastodont med parkeringsplass foran, er fasaden mot byrommet lav og minimalt prangende, med et bakeri henvendt mot et lite bilfritt torv.

Sentrum som senter

Mye av Askers suksess skyldes et nært og mangeårig samarbeid mellom kommunen og sentrums to dominerende gårdeiere: Citycon, som eier kjøpesenteret, og Tandberg Eiendom, som eier det meste av bygårdene og butikklokalene i sentrum. Sistnevnte drifter sentrum mer eller mindre som et senter, med et variert utvalg av butikker, og en egen senterleder med ansvar for koordinering og arrangementer. – Det er påfallende at den mest populære inngangen til Trekanten er den som henvender seg mot sentrum, til tross for at hovedaksen inne i senteret retter seg mot parkeringshuset, observerer Bashevkin. 

Noe av Askers suksess skyldes litt flaks, hevder Bashevkin. 

– Man kan vanskelig overvurdere betydningen av stasjonens beliggenhet, samtidig som avstanden mellom toget og kjøpesenteret er temmelig ideelt. Det gir sentrum akkurat passe størrelse  til at man får fylt lokalene med attraktive og aktive forretninger, sier arkitekten.

Skoleeksempel

Men sentrumsutvikling handler også om hvordan vi velger å bosette oss. I Asker er det høyt press på tomter, og relativt lett å stille krav til og omsette nye sentrumsnære prosjekter. Elverum, derimot, er en utmerket illustrasjon på mange av de utfordringene og onde spiralene norske småbyer baler med. På den ene siden ønsker de en vitalisering av sentrum, fortetting av boligstrukturen og slik begrense behovet for transport og tiltrekke seg unge, høyt utdannete mennesker. På den annen side har de vanskelig for å si nei til inntektsgivende, men arealsløsende næringsetableringer og boligprosjekter, selv om de plasseres stadig flere kilometer unna både skole og rådhus. Tor Arne Kittilsen har tatt oss med til et nytt boligfelt fem kilometer nordvest for Leiret – ikke så langt fra det prosjekterte Østerdalsporten. Her er et tjuetalls McMansion-aktige villaer i ferd med å ferdigstilles. Opprinnelig var tomten regulert for 50 rekkehus, men byggherren fikk dispensasjon til å oppføre betydelig mindre tett da salget av prosjektet gikk trått. 

– Det finnes ledige områder ved stasjonen som ville egnet seg betydelig bedre til boligformål, sier Kittilsen, mens vi kjører tilbake langs øde småveier mot sentrum. 

Samtidig har kommunen allerede gjort byggeklar en svær tomt med splitter ny skole og barnehage i massivtre to kilometer øst for sentrum. På Ydalir, som området kalles, har Elverum forsøkt å stille strenge miljøkrav til utbyggingen, både når det gjelder energieffektivitet, materialbruk og biloppstillingsplasser. Foreløpig har interessen blant utbyggere vært dempet, og området står der ubebygd med skole og barnehage i midten.

Ingen skam å snu

– Byspredningens krefter er massive, og den har dominert utviklingen i de siste årene, til tross for at det har vært et nasjonalt mål å snu kursen, sier Sandkjær Hanssen. Hun mener vi er nødt til å fortette for å nå klimamålene vi har satt oss. Dessuten har saken et folkehelseperspektiv, hevder hun. Middelhavsdietten for småbyene kan motvirke ensomhet og isolasjon blant en stadig eldre befolkning, samtidig som den innbyr til mer aktiv transport. 

– Problemet er at regjeringen undergraver sine egne mål ved å stadig gi dispensasjoner til kommunene som muliggjør ytterligere spredning av bolig og handel, sier Sandkjær Hanssen. 

– Er det mulig å utvikle attraktive småbysentre så lenge boligstrukturen er så utflytende som i Norge?

– Vi må spørre oss: Hva skal være første beveger. Den spredte boligstrukturen er en treg masse og tar tiår å endre på. Handelsvirksomhet er en magnet for folk, den suger til seg annen aktivitet. Derfor er det så viktig å få den til å fungere først. Da må man absolutt ikke undergrave dette ved å flytte handelen ut av sentrum, sier Sandkjær Hanssen.

Det nye miljøbevisste boligprosjektet på Ydalir i Elverum har vært et ambisiøst løft for kommunen. Området har gode gang- og sykkelveier inn til sentrum, hvis distanse tilsvarer avstanden mellom Smestad og Majorstua (2 km). I tillegg til skole og barnehage med karakteristiske fasader i massivtre, er et annet – og langt mer konvensjonelt – bygg ferdigstilt på området: et nytt kjøpesenter med Kiwi, Elkjøp og Byggmakker, samt en diger parkeringsplass. Nå vil kommunen, ifølge den nye byplanen, tillate ytterligere utbygging mot Fylkesmannens protester. Med slike venner, hva skal Elverum sentrum med fiender?