Små hus - store bølger
I høst skal Oslo bystyre behandle reguleringsplan for småhusområder i Oslo ytre by. I vår var planforslaget lagt ut til høring, og Oslo Arkitektforening avga en kritisk kommentar. OAF mente planen, i et forsøk på å oppnå «målsettingen om en harmonisk utbygging av småhusområdene», er for restriktiv og unyansert, og vil kunne hindre fornuftig utnyttelse av tomtearealene – i tillegg til å være begrensende for utvikling av nyskapende arkitektur og nye boformer.
Blant annet er OAF urolig for at «en generell regel om gesimshøyde på 6,5 meter (mot 8 meter i landet for øvrig, min kommentar) og mønehøyde på inntil 9 meter vil fremtvinge bygg utelukkende av ensartet småhuskarakter, hvor modernistiske bygg med flate tak, byvillaer og flerpersonsboliger på for eksempel tre etasjer ikke er realiserbare».
Norske Arkitekters Landsforbund støttet OAFs uttalelse, og NALs president Gudmund Stokke flagget disse synspunktene i et intervju med Aftenposten 24. august, under tittelen «– Oslo kan ikke stanse på femtitallet».
Det avfødte et vell av protester og reaksjoner. Politikere avviser at dette dreier seg om «knefall for de konservative kreftene i villastrøkene» og mener planen handler om bedre kontroll på bygningers volum, ikke på arkitektonisk uttrykk. Publikum – på oppfordring fra Aftenposten – meldte seg i hopetall med «stygge bygg». Akkurat dét er ikke så merkverdig, her har hovedstadsavisen ropt i skogen og fått svar. Oslo er en stor by, med interessekonflikter på kryss og tvers, der naboer ofte ikke er enige og hvor boligområder er ekstra ømfintelige. Dessuten er det ingen tvil om at ikke alle bygg er like vellykkete.
Men å tro at rigide regelverk vil rydde opp i «villnisset», er å lure seg selv. Til det er verden – heldigvis – for sammensatt. Dersom spillereglene blir for absolutte og fastlåste, risikerer en i mange tilfelle å gå glipp av det gode resultatet, fordi en ikke fikk anledning til å forholde seg til det spesielle og unike i situasjonen. Det blir ikke mindre naboklager av det.
Jeg avslutter med følgende sitat fra OAFs høringsuttalelse:
«Regler og forskrifter kan ikke styre utviklingen alene. Kvaliteten sikres gjennom evner og investeringsvilje hos utbygger, saksbehandler og arkitekt. Om bygningens gesims er 1,5 m høyere eller lavere er ikke avgjørende for om bygget bryter vesentlig med områdets karakteristiske trekk. Tilpasning og harmonisk utbygging sikres primært gjennom en skjønnsmessig vurdering av prosjektene.»