Arkitektnytt

Professor Kine Halvorsen Thorén har vært hovedansvarlig for rapporten «Skolens utearealer – om behovet for arealnormer og virkemidler», i regi av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Rapporten legger fram forslag til krav som bør stilles til nye skolegårder i form av innhold og størrelse og presenterer forslag til minstekrav for skolegårder i størrelse og innhold.

 

Våren 2003 kom en tilføyelse i Lov om grunnskole og videregående skole der det settes krav til skolens uteareal som skal «fremme helse, trivsel og læring». Den lovfester at det «fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler». Rapporten «Skolens uteareal» fyller et tomrom ved å presentere faglige normer som kan sikre bedre utearealer rundt fremtidens skoler. Rapporten har vært et tverrfaglig samarbeidsprosjekt hvor professor ved Institutt for Landskapsplanlegging på Norges Landbrukshøgskole, Kine Halvorsen Thorén, har vært redaktør. På spørsmål om hvordan disse kravene skal implementeres, svarer Thorén at rapporten vil kunne være et verktøy bl.a. for kommunale planleggere av skoler for å sikre at hensynet til barn og unge blir ivaretatt i den fysiske planleggingen.

I rapporten foreslås det at man stiller et generelt minimumskrav på 50 kvm per elev på nye skoler. I tillegg foreslås det å stille funksjonskrav som sikrer at utearealene gir rom for allsidig fysisk aktivitet, ulike typer sosial aktivitet, gir trygghet og er trivselskapende, gir mulighet for endring av det fysiske miljøet, gir gode læringsforhold og lokal identitet. Det gjenstår fortsatt en viktig del av arbeidet før det er forankret i lover og forskrifter og det er politisk vilje til bevilge penger. I rapporten foreslås det å innpasse de faglige normene for skolenes utearealer i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler og rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging. Det oppfordres til at nærmiljøanleggsordningen i regi av Kultur- og kirkedepartementet bør omfatte skolens utearealer, at det skal tilbys statlige tilskudd for planlegging og at visse areal- og funksjonskrav blir tilfredstilt i planleggingen for å få tilgang på midler fra Husbanken.

Kine Halvorsen Thorén forteller at kvaliteten ofte er et større problem enn størrelsen på skolens uteareal. Skolene har sjelden midler til annet enn FAU-dugnader og enkle løsninger. Det hjelper neppe med større skolegårder dersom de i hovedsak består av gress og grus. Det er landskapsarkitekter og andre utomhusplanleggere som må bidra til at vi får en økt bevissthet om at gode uteområder ikke er gratis og heller ikke kan lages uten riktig kompetanse. Ved Institutt for Landskapsplanlegging ser det ut til at de har tatt konsekvensen av dette, Thorén forteller at de har startet opp ett nytt kurstilbud ved navn «Skoleanleggsplanlegging». I tillegg er «Miljø og livskvalitet» er et nytt satsningsfelt i tverrfaglig forskning ved NLH, hvor grøntstruktur og nærmiljø spiller enn sentral rolle.

Det er ikke første gang tiltak som er igangsatt for å fremme folkets helse fører til heldige konsekvenser for oss som setter parker og grøntanlegg høyt. Tiltak mot tuberkulose og kolera har gitt oss en rekke av flotte parker og grøntanlegg. Kanskje vi bør være mer bevisst vår rolle som en formgiver på vegne av bedre helse, så vel som bare formgivere? Thorén påpeker at fagmiljøet har et ansvar for å sikre gode og sunne uteområder for skolebarn og folk flest. Denne rapporten gir planleggerne faglige normer for hvordan skolegårdene bør være for å bedre de fysiske forholdene for læring, allsidig fysisk aktivitet, være et møtested for lokalbefolkningen og bidra til å redusere mobbing. Ved samhandling med helsesektoren går det kanskje an å bygge opp en argumentasjon som er så sterk at myndighetene finner penger til å oppgradere standarden på skolegårdene, på vegne av både bedre helse og vakrere grøntområder.