Arkitektnytt

– Vi har verdens verste astmastatistikk. Det sier sitt om bygningene her, sier Howard Liddell, fra Gaia Architects. Han er veteran i grønn arkitektur i landet og var på konferansen for å presentere Fairfield, sitt bærekraftige boligfelt i den skotske byen Perth. Men ellers har Skottland få større prosjekter å vise til.

– Det er nærmest en kulturell motstand mot bærekraftig arkitektur her. Folk vet ikke hva det er. De tror det dreier seg om solcellepaneler og hårete hippier. At man må være et «økomenneske» for å bo i et «øko-hus», sier Liddell.

– Det hersker også misforståelser. Mange tror at hvis man bygger et teknisk sett miljøvennlig hus, så har man løst problemet. Men for å bygge et bærekraftig hus må man ta med de økonomiske og sosiale faktorene også. Det må for eksempel ikke være så dyrt at ingen har råd til det. Folk må også ville bo der og føle seg hjemme der.

Grønne ambisjoner
Den skotske ministeren for kultur, sport og turisme, Frank McAveety, var også på konferansen. Han presenterte de skotske selvstyremyndighetenes mål om en bærekraftig arkitektur.

– Vi blir stadig mer klar over hvor viktig bygningene vi oppholder oss i er for livskvaliteten. I en nylig undersøkelse svarte 75 prosent av de spurte at boligen kan øke trivselen, og at hvordan gater ser ut og føles kan redusere kriminalitet. Vi er også obs på at bærekraftige bygninger lønner seg både økonomisk, helsemessig og sosialt. Vår regjering tar i det hele tatt bærekraftig arkitektur svært alvorlig og vil prøve å bringe det ut av periferien og inn beslutninger om byutvikling, skoler og helse.

Han mener at skottene kan lære av Norge og resten av Skandinavia.
– Vi er alle små land og har det samme klimaet, sier han.
Men arkitekt John Gilbert, fra John Gilbert Architects, var ikke imponert.
– Det er mye snakk, men lite konkret. Jeg har ikke merket noen forskjell på lokalpolitikerne her i Glasgow, for eksempel, som fremdeles durer frem med miljøskadelige bygninger. Det er billigste måten som teller. Og det stilles ingen miljøkrav til bygninger.
Det er heller ingen lokkende gulrøtter for arkitekter og utviklere.

– Nei, det finnes ingen sammenhengende støtteordninger for å stimulere bærekraftige valg. Det har riktignok vært noen ekstra bidrag for å installere solcellepaneler. Men disse kampanjene varer kanskje kun et år og resulterer i gimmicker. Det tar flere år å bli vant med bruken av slike ting.

Selv har arkitektkontoret hans et par bærekraftige prosjekter på gang, og Gilbert var på konferansen for å få inspirasjon, og ikke minst, for å lære av andres erfaringer, hva slags redskaper de har brukt og hvilke tabber som kan unngås. Visittkortene deltes ut i høyt tempo.

Helse og strøm
Norske arkitekter hadde også tatt turen til Glasgow. Fire representanter fra Arkitektene Dahl og Myrhol var på plass på andre rad.
– Vi merker at klienter spør mer og mer om bærekraftige løsninger. Men det er ikke først og fremt miljøet som er begrunnelsen. De snakker mer om sunne hus, på grunn av astma og allergier, og om energisparende løsninger på grunn av høye strømpriser, sier Per Atle Myrhol.
Så de grønne ambisjonene kommer frem når husene går på helsen eller lommeboken løs. Howard Liddell har selv merket denne tendensen.
– Ja, jeg har gitt opp å si at folk må redde jorden. Nå sier jeg at de må redde seg selv. Det er mye mer effektivt.

Og nå som statistikken viser at 37 prosent av skotske 13 til 14- åringer har astma, mener han at strenge krav til ventilasjon og materialbruk virkelig er livsnødvendig.

Godt oppmøte
Den to dagers lange konferansen var en av hovedaktivitetene i «Sust», en 12 måneders lang kampanje i regi skotsk senter for arkitektur, design og byen. De skotske selvstyremyndighetene står bak, og målet er å øke bevisstheten rundt bærekraftig arkitektur og design. Hele 118 arkitekter, byplanleggere, ingeniører, utviklere, byråkrater og studenter deltok.
NABU (Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling) ble bedt om å arrangere konferansen, og prosjektleder Chris Butters hadde satt opp et tettpakket program med presentasjoner fra noen av Europas suksesshistorier. Her presentertes vesthavnen i Malmø, byen Hasselt i Belgia der bussene er gratis, den bærekraftige bydelen Kronsberg i Hannover og andre større prosjekter fra Tyskland, Danmark og Holland.

Av norske eksempler var det kun Pilestredet Park som ble nevnt, men mer som et tilfelle der kompromiss etter kompromiss vanner ut det bærekraftige idealet.

– Nei, Norge er ikke noe foregangsland, sier Butters og fortsetter: – Vi har langt å gå for å ta igjen land som Tyskland, Sverige og Danmark, og sakker akterut. Vi gjør for så vidt ting riktig, men alt for lite av det. Politikere må forstå at de må investere penger i prosjekter på en mye større skala. Og arkitektene må også ta ansvar.