Skoleelevers interesse og sans for arkitektur
– Arkitektur har liten tyngde i det store nasjonale kunst- og kulturprogrammet «Den kulturelle skolesekken», og undervisningen som gis i arkitektur, er nært knyttet til arkitektprofesjonen med svake bånd til sosiale og samfunnsmessige temaer, sier Jorunn Spord Borgen og Synnøve Skjersli Brandt.
De to kvinnene har utarbeidet en norsk delrapport for NIFU STEP, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Rapporten inngår i en fransk hovedrapport som omhandler hva som kan gjøres for å utvikle unge menneskers mottagelighet, en sammenliknende studie av situasjonen i sju land – England, Østerrike, Finland, Italia, Polen og Norge i tillegg til Frankrike.
Ifølge Jorunn Spord Borgen og Synnøve Skjersli Brandt har kunst og kultur fått større plass i den norske skolen de siste femti årene, med en vektforskyvning fra «å se på» til «å gjøre», fra to-dimensjonale til tre-dimensjonale erfaringer, med vekt på å øve opp elevenes teknisk-konkrete ferdigheter.
Fellesskap og samliv står sentralt i den nordiske modellen, og i utdelingen av skolepriser kan vi observere en interesseforskyvning fra skolebygget til uterommet, de arkitektoniske omgivelsene.
En sterkere utvikling av barns mottakelighet for arkitektur synes å avhenge av at man kan få fram nye undervisningsformer. I dag er det lærerens personlige bakgrunn som avgjør, og denne avhenger av vedkommendes personlige interesse og kompetanse, som selvfølgelig varierer sterkt.
Den franske hovedrapporten og den norske delrapporten finner du her.