Arkitektnytt

Det er kaldt i hovedstaden fredag 25. januar 2013. Det er snø i lufta og minus ti på gradestokken. Kanskje kjører det en arkitekt nordover på Grenseveien mens hun ser på klokka. I baksetet ligger det en stor, brun konvolutt merket «Tilbud: 12/5411 Rammeavtale – Arkitekttjenester – Store prosjekter». Hun stopper i et lyskryss og svinger inn den lille gata med det (akkurat i dag) betegnende navnet Innspurten. Så fortsetter bilen inn mellom de halvhøye kontorbyggene i Fredrik Selmers vei på Helsfyr.
 

I et kontorbygg med teglkledning ligger Undervisningsbygg, og fristen for å levere tilbud i konkurransen om å få rammeavtale med Oslos største eiendomsforvalter utløper klokka 12.00 denne fredagen.

44 konvolutter med tilbud lander hos Undervisningsbygg disse januardagene i 2013. Åtte av dem inneholder tilbud som blir valgt ut til den gjeldende rammeavtalen for arkitekttjenester.

 

Kvalifikasjoner og frustrasjoner 

«Tekniske og faglige kvalifikasjoner:
Kompetanse og erfaring fra tilsvarende oppdrag, det vil si prosjektering av skolebygg.» Det er setningen som innleder kapittelet om kvalifikasjoner i innbydelsen til konkurransen om rammeavtalen til Undervisningbygg.
 

Det vil ganske enkelt si at du må ha tegnet skoler for å få tegne skoler. I Oslo i alle fall.
Det er en bredt debattert og omdiskutert kjensgjerning, som mange kontor har sukket mye og tungt over.

Marianne Vikene Braarud er prosjektutvikler i Undervisningsbygg, det kommunale foretaket som forvalter all skoleeiendom for Oslo kommune, det vil si 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og 750 bygninger, og som bygger for over to milliarder kroner i året.
 

Undervisningsbygg har de siste fire årene kjøpt inn prosjekteringstjenester for omtrent 80 millioner kroner per år. Braarud har forståelse for at bransjen er frustrert over kriteriene for tildeling av rammeavtale. Samtidig har status quo sine fordeler, i hennes øyne.
 

– Jeg skjønner godt frustrasjonen hos firmaer som mangler riktig erfaring. Men vi ønsker å ha samarbeidspartnere som kan komme raskt inn i kompliserte prosjekter og jobbe effektivt. Det oppnår vi når vi jobber med kontorer som har jobbet for oss før, eller har erfaring med tilsvarende prosjekter, sier hun.
 

– Men går dere ikke glipp av nytenkning og innovasjon på skolebyggområdet når dere resirkulerer kompetanse på den måten?

– Vi jobber med veldig mange flotte, kjempedyktige arkitekter i de firmaene vi har rammeavtale med. Det er det viktig å få fram. Det er jo så absolutt ikke en gjeng kjedelige, satte arkitekter. Dette er gode arkitekter som jobber med mange andre, spennende prosjekter, sier Braarud. 

 

Fordel å ikke stille spørsmål 

En annen fordel med de erfarne kontorene er at de ikke setter spørsmålstegn ved standardi-
seringene.

– Arkitekter vi ikke har jobbet med før, vil gjerne debattere grunnlaget for de standardiserte løsningene vi er pålagt å bruke. Men det er ikke opp til oss. Det er føringer som er lagt av pedagogene i Utdanningsetaten og politikerne. Det er fint å slippe å ta den debatten hver gang. De erfarne arkitektene forholder seg til det og jobber effektivt og godt innenfor de rammene føringene gir, sier Braarud.

 

Avtale holder ikke mål 

Har du rammeavtale, kan du jobbe med alt fra opprusting av uteområder og rehabiliteringer til påbygg og nybygg. Det siste er imidlertid relativt sjelden. Overraskende nok.

Undervisningsbygg kan nemlig gå utenom arkitektene med rammeavtaler hvis de ønsker å fullføre et prosjekt med totalentreprise. Da er det nemlig opp til entreprenøren å velge hvilken arkitekt som skal inn.

Det gjelder også dersom Undervisningsbygg velger såkalte samspillskontrakter eller kontrakter med partnering. Prosjekter som koster over 400 millioner kroner, vil også kunne fullføres med arkitekttjenester utenfor rammeavtalen. 
    

Offentlig erfaring 

Det finnes måter å skaffe seg riktig kompetanse på, sier Braarud. Det går an å jobbe seg inn på skolemarkeder i andre kommuner. Selv om alle kommuner er underlagt samme regler for anskaffelse, bruker de ikke nødvendigvis rammeavtaler. Mange kommuner lyser ut hvert enkelt prosjekt som en egen konkurranse, understreker Braarud.
 

– Eller kontoret kan rekruttere arkitekter som har erfaring med skoleprosjektering.  Å inngå samarbeid med kontorer som har skoleerfaring er også et alternativ, foreslår Braarud.
 

– Det vil øke sjansene for å få rammeavtale. Dessuten kommer det an på hvordan markedet er ved utlysning av konkurransen. Er markedet veldig varmt, vil de store, erfarne kontorene som søker kanskje være færre. Da har vi sett at det åpner seg muligheter for nye kontorer, sier prosjektutvikleren.

I tilbudsinnbydelsen finner vi også en litt bredere formulert kriterieliste: «Undervisningsbygg vil vektlegge positivt at det tilbys ressurser med helhetlig kompetanse: Erfaring med offentlige oppdragsgivere og offentlig bygningsmasse, erfaring fra nybygg, totalrehabiliteringer og mindre rehabiliteringer, erfaring fra antikvarisk/verneverdig bygningsmasse, erfaring fra prosjekteringsoppdrag med bygg i drift, og SHA-arbeid vil gi positiv uttelling.»
 

Vektingen på kvalitet er 70 prosent, pris er vektet 30 prosent. Tilbyderne skal også levere en liste over viktige jobber de siste tre årene.

 

De ulike fasene 

En bestilling til Undervisningsbygg kommer fra Utdanningsetaten og har bakgrunn i skolebehovsplanen og bystyrets budsjettvedtak. Når bestillingen er mottatt, bruker foretaket alltid arkitekter med rammeavtale i de to første fasene.
 

I utredningsfasen brukes arkitekter til mulighetsstudier, stedsanalyser, tomteanalyser utredninger som gir innhold til konsekvensutredningene.
 

I utviklings- og forprosjektsfasen brukes arkitektene til regulering, utarbeiding av  økonomiske rammer, til å lage byggeprogrammet og til å lede prosesser med brukermedvirkning. I denne fasen legges også en tidsplan, en kostnadsramme og kvalitetskravene. Forprosjektet resulterer i et styringsdokument som detaljerer rammene for byggefasen.

 

Total eller general 

Når fase en og to er over, velges entrepriseform, og arkitekter med rammeavtaler går altså som regel ut av prosessen dersom det velges totalentreprise. Da bruker Undervisningsbygg arkitektene med rammeavtale til å utarbeide konkurransegrunnlaget. Velger man generalentreprise, utfører Undervisningsbygg selv beskrivelsene og anbudsprosessen.
 

– Da følger arkitekten vår prosjektet fra a til å, og gjennom byggefasen, forteller Marianne Vikene Braarud.

Generalentreprise brukes for eksempel på store, kompliserte rehabiliteringsoppgaver. Mens totalentrepriser er det mest vanlige når det er snakk om nybygg.
 

– Da kan vi også si til entreprenøren at vår arkitekt skal brukes, men da risikerer vi at entreprenøren legger inn en ansvarssikring, og det blir dyrere. Entreprenører er som kommunen selv, de liker å jobbe med arkitekter de kjenner.
 

– Men hvorfor totalentreprise på nybygg?
Det er jo de gjeveste jobbene for arkitekter?

– Det er ikke automatikk i at vi bruker totalentreprisen, men vi har sett gjennom erfaring at det gir den beste og den laveste prisen. Vi har prosjektledere som er veldig flinke til å styre dem.
 

– Men kommunen har ingen innflytelse på arkitektvalget til entreprenøren?

– Nei, vi har ikke noe kontroll på det, men som regel har vi en klausul om at vi skal godkjenne rådgiverne entreprenøren knytter til seg.
 

– Hva med arkitektene som står bak forprosjekteringen og konseptet? Er det ikke problematisk når andre overtar selve utføringsfasen?
 

– Det er en fare for at arkitekten har et litt løsere forhold til konseptet enn arkitekten fra forprosjektet, men vi kan ikke levere noe helt annet enn det som er blitt godkjent i forprosjektet. Det hender det er enkle
justeringer, men grunntanken og konseptet sørger vi for å beholde, forsikrer Braarud.

  

Nøkternt 

Skolebygg skal være nøkterne, forklarer Braarud. Det ikke et politisk mål i skole-Oslo
å prosjektere signalbygg eller flamboyant arkitektur.

– Det vi bygger er i stor grad standardisert. Det er standariserte romprogram og standardiserte materialkvaliteter. Kravsspesifikasjonene er detaljerte og strenge, men vi utvikler dem hele tida, og skolebygg bygges i ulike perioder og av ulike entreprenører. Derfor blir ikke skolene like, det vil jeg ikke si. Alle skolebyggene får sitt særtrekk, og det gis rom for estetiske kvaliteter. De er ikke så nøkterne at de ikke har arkitektoniske kvaliteter, mener Braarud. 
 

Føringer i byggeprogrammene gir muligheter, ikke bare begrensninger. Hvert skolebygg skal for eksempel ha en såkalt «kunnskapstrapp» i et amfi ved inngangspartiet.
 

– Det har skapt mange fine allrom som setter preg på bygningene. De fleste rommene ellers i bygget er standardiserte med hensyn til størrelse og innhold, men utforming og bygningskropp vil likevel gi variasjoner mellom skolene, sier Braarud.