Nyheter
Skjult agenda
Glad jeg fant fram til Arkitektnytt på internett. Har nemlig i lengre tid hatt lyst til å si noe om arkitekter, til arkitekter.
5. april 2005
Arkitekten befinner seg i skismaet mellom kunst og erhverv, ugreie premisser. Ugreit er også utfallet, når man ikke snakker om prosjekter på nivået Snøhetta og biblioteket i Alexandria: Man tenderer til enten å bli en lakei for næringslivet eller en plage for lokalmiljøet. Eller, ikke usjeldent, begge deler.
Når en arkitekt angripes, tyr han til en av sine flere rustninger. Angripes han for å tegne bygg som berøver en by for sjøutsikten, skylder han selvsagt på det praktiske liv og dets krav; man må være realistisk, tenke på det funksjonelle. Og man er jo, tross alt, ikke sin egen herre i ett og alt. Dette gjelder for eksempel når man berøver halve Oslo sjøutsikten.
Angripes han for å tegne bygg som estetisk totalt bryter med omgivelsene, skylder han på kunstens krav til en uavhengig sjel. Godtfolk som vil redde et bysentrum fra 1800-tallet, får holde kjeft og forstå at her er en kunstner som trenger armslag. Og begrunner de sine kjedelige synspunkter med for eksempel at turistene i disse sørlandske småbyer gjerne vil ha det litt gammeldags rundt seg – så får de en på kjeften så det passer! Kommers og kremmersjeler!
Bruke slikt mot en uavhengig tenker! Skal ikke lenger individet få vinne fram i dette land, skal ikke lenger kunstens fane holdes høyt, ja skal man ikke en gang få være seg selv nok!
Alt i alt: Jeg vurderer arkitektkontorer og bygningsråd med samme mistanke, begge har begrenset perspektiv og skjult agenda.
Når en arkitekt angripes, tyr han til en av sine flere rustninger. Angripes han for å tegne bygg som berøver en by for sjøutsikten, skylder han selvsagt på det praktiske liv og dets krav; man må være realistisk, tenke på det funksjonelle. Og man er jo, tross alt, ikke sin egen herre i ett og alt. Dette gjelder for eksempel når man berøver halve Oslo sjøutsikten.
Angripes han for å tegne bygg som estetisk totalt bryter med omgivelsene, skylder han på kunstens krav til en uavhengig sjel. Godtfolk som vil redde et bysentrum fra 1800-tallet, får holde kjeft og forstå at her er en kunstner som trenger armslag. Og begrunner de sine kjedelige synspunkter med for eksempel at turistene i disse sørlandske småbyer gjerne vil ha det litt gammeldags rundt seg – så får de en på kjeften så det passer! Kommers og kremmersjeler!
Bruke slikt mot en uavhengig tenker! Skal ikke lenger individet få vinne fram i dette land, skal ikke lenger kunstens fane holdes høyt, ja skal man ikke en gang få være seg selv nok!
Alt i alt: Jeg vurderer arkitektkontorer og bygningsråd med samme mistanke, begge har begrenset perspektiv og skjult agenda.