Nyheter
- Skill 100 prosent mellom ytved og kjerneved
ÅS I AKERSHUS: – Et hovedspørsmål når det gjelder bruk av ubehandlede trematerialer er forholdet mellom ytved og kjerneved, særlig gjelder dette for furu og lerk. Graden av tettvekst er en annen nøkkelfaktor, sier Per Otto Flæte, forsker ved Norsk Institutt for Skogforskning (Skogforsk).
28. september 2005
Tre vokser i to perioder: vår og sommer. Hos bartrærne er vårveden lys, mens sommerveden er mørkere. Derav kommer årringene. Veksten om sommeren er nesten konstant, mens vårvekst kan variere mye. Den skjer også mye raskere enn sommerveksten. For bartrærne er tettvokst meget viktig i forhold til holdbarhet.
– Trær er som sugerør, men jo saktere de har vokst, jo mindre vann vil de suge som tømmer og trelast, kommenterer forskeren.
Levetid for ubehandlet tre er primært knyttet til tre forhold: råteresistens, sprekkdannelser, som særlig kan være et problem med impregnert virke, samt oppsug av vann. Treslag som suger lite vann, kan vare lenge, selv om de har lav råtemotstand. Gran er et eksempel på dette.
– For lerk skal man være klar over at råteresistensen er den samme om treet kommer fra Voss eller fra Sibir. En kan derfor spørre om det er så mye mer miljøvennlig å importere fra Asia enn å få virke fra Vestlandet, i alle fall når man tenker på transport. At det prismessig kan lønne seg, er en annen sak, sier Flæte.
– For både lerk og furu er der store forskjeller mellom ytved og kjerneved. Kjerneved er veldig bra hos begge, for lang holdbarhet. Men det er viktig at den er 100 prosent rein. Da får du en jevnere farge enn for ytved. Den blir også noe mørkere.
– Vær klar over at i furu er det mye sukker i ytveden. Dette er i neste omgang viktig næring for sopp og eventuelt råte. I furuas kjerneved finnes nesten ikke slike kullhydrater, og sopp er dermed ikke et problem, påpeker Flæte.
– Ellers kan det ofte være et alternativ å bruke tettvokst gran. Gran har lik trestruktur tvers igjennom, og altså ikke denne todelingen. På den andre siden kan ikke gran impregneres, slik som furua kan. Man må være klar over at tettvokst gran er tung, og at den sveller og krymper mye.
– På Rena leir består kledningen av furu med minimum 75 prosent kjerneved?
– Jeg synes det blir misvisende å operere med slike begreper. Saken er at Rena har et meget tørt innlandsklima, så tørt at man for den saks skyld kunne ha brukt pappkartong til kledning. Derfor spiller andelen av kjerneved ingen rolle. Hadde man derimot gjort tilsvarende i Bergen, så måtte det ha vært 100 prosent malm- eller kjerneved, for ellers ville man snart fått store råteproblemer.
– Vanligvis snakker vi om en ytre slitasje på ubehandlet tre på 5–10 mm i løpet av 100 år. Generelt vil denne prosessen gå saktere for tettvokst enn for løsvokst virke. Hva med holdbarhet på sikt for dagens bygninger?
– Stavkirker er nærmest et perfekt eksempel for bruk av ubehandlet tre i fasaden. De er konstruerte med korte veggflater og store takutstikk, for å få væte bort. Mange av dagens konstruksjoner har kortere takutstikk og/eller lengre takflater. Dermed sier det seg selv at det blir vedlikehold. I Rena leir inngår det i vedlikeholdsarbeidet regelmessig å skifte ut bord som råtner. Det blir dessuten langt langt billigere enn å vedlikeholde en malt fasade. Jeg vet også at for Jærmuseet, som har ospekledning, har det vært noe utskifting, så dette er nok noe man må ta høyde for.
– Eik er den av de norske tresortene som har lengst levetid. På den andre siden er eik dyrt, og det er et tungt materiale å arbeide med, sier Flæte. Han nevner at for holdbarhet på lang sikt kombinert med muligheten for bearbeidelse, så er western red cedar (kjempetuja) best til utvendig kledning.
– Men det koster jo deretter, tilføyer han.
– Trær er som sugerør, men jo saktere de har vokst, jo mindre vann vil de suge som tømmer og trelast, kommenterer forskeren.
Levetid for ubehandlet tre er primært knyttet til tre forhold: råteresistens, sprekkdannelser, som særlig kan være et problem med impregnert virke, samt oppsug av vann. Treslag som suger lite vann, kan vare lenge, selv om de har lav råtemotstand. Gran er et eksempel på dette.
– For lerk skal man være klar over at råteresistensen er den samme om treet kommer fra Voss eller fra Sibir. En kan derfor spørre om det er så mye mer miljøvennlig å importere fra Asia enn å få virke fra Vestlandet, i alle fall når man tenker på transport. At det prismessig kan lønne seg, er en annen sak, sier Flæte.
– For både lerk og furu er der store forskjeller mellom ytved og kjerneved. Kjerneved er veldig bra hos begge, for lang holdbarhet. Men det er viktig at den er 100 prosent rein. Da får du en jevnere farge enn for ytved. Den blir også noe mørkere.
– Vær klar over at i furu er det mye sukker i ytveden. Dette er i neste omgang viktig næring for sopp og eventuelt råte. I furuas kjerneved finnes nesten ikke slike kullhydrater, og sopp er dermed ikke et problem, påpeker Flæte.
– Ellers kan det ofte være et alternativ å bruke tettvokst gran. Gran har lik trestruktur tvers igjennom, og altså ikke denne todelingen. På den andre siden kan ikke gran impregneres, slik som furua kan. Man må være klar over at tettvokst gran er tung, og at den sveller og krymper mye.
– På Rena leir består kledningen av furu med minimum 75 prosent kjerneved?
– Jeg synes det blir misvisende å operere med slike begreper. Saken er at Rena har et meget tørt innlandsklima, så tørt at man for den saks skyld kunne ha brukt pappkartong til kledning. Derfor spiller andelen av kjerneved ingen rolle. Hadde man derimot gjort tilsvarende i Bergen, så måtte det ha vært 100 prosent malm- eller kjerneved, for ellers ville man snart fått store råteproblemer.
– Vanligvis snakker vi om en ytre slitasje på ubehandlet tre på 5–10 mm i løpet av 100 år. Generelt vil denne prosessen gå saktere for tettvokst enn for løsvokst virke. Hva med holdbarhet på sikt for dagens bygninger?
– Stavkirker er nærmest et perfekt eksempel for bruk av ubehandlet tre i fasaden. De er konstruerte med korte veggflater og store takutstikk, for å få væte bort. Mange av dagens konstruksjoner har kortere takutstikk og/eller lengre takflater. Dermed sier det seg selv at det blir vedlikehold. I Rena leir inngår det i vedlikeholdsarbeidet regelmessig å skifte ut bord som råtner. Det blir dessuten langt langt billigere enn å vedlikeholde en malt fasade. Jeg vet også at for Jærmuseet, som har ospekledning, har det vært noe utskifting, så dette er nok noe man må ta høyde for.
– Eik er den av de norske tresortene som har lengst levetid. På den andre siden er eik dyrt, og det er et tungt materiale å arbeide med, sier Flæte. Han nevner at for holdbarhet på lang sikt kombinert med muligheten for bearbeidelse, så er western red cedar (kjempetuja) best til utvendig kledning.
– Men det koster jo deretter, tilføyer han.
Per-Otto Flæte viser prøver for gråning av ulike treslag. Mer informasjon om dette på: www.skogforsk.no Foto: Odd Iglebæk.