Arkitektnytt

Bildet er tatt fra første møte i sammenslåingsprosessen der styrene og daglige ledere for NIL, NLA og NAL deltok sammen. Møtet ble holdt to år inn i prosessen i desember 2014. Fra venstre: Pål Stephensen administrerende direktør i NAL, Mona Lise Lien daglig leder i NIL, Lene Stenersen styremedlem i NLA, Kjersti Vallevik Håbjørg styremedlem i NLA, Aase M. Hørsdal president i NLA, Marit Hovi daglig leder NLA, Per Anda, Rose Marie Steinsvik styremedlem NAL, Siv Sennesett president i NIL, Gudmund Hoel styremedlem i NAL, Torunn Petersen styremedlem i NIL, Per Morten Ekerhovd styremedlem NAL, Benedicte Arentz visepresident i NIL, Ann-Kjersti Johnsen styremedlem i NLA, Rainer Stange visepresident i NLA, Terese Simonsen styremedlem i NIL, Mikael Lommertz styremedlem i NAL, Anette Hellstad, Kim Skaara president i NAL og Mads Engh Juel.

Da arbeidet med ny, felles arkitektorganisasjon havarerte i mars, etter fire års arbeid, satte NAL, NIL og NLA seg ned for å evaluere prosessen og utarbeide en avslutningsrapport. I begynnelsen av oktober var evalueringen klar.

Den viser blant annet at arbeidet med ny organisasjon har kostet NAL, NIL og NLA til sammen 1,3 millioner kroner. I utregningen ligger konsulenthonorar, prosjektrapporter og film, honorar til presidentene samt reiser, møter, servering og kontorutgifter.

I tillegg kommer 3000 arbeidstimer for presidentene, daglig ledere og administrerende direktør i NIL og NLA og NAL.

Manglende forankring og kommunikasjon

Rapporten viser dessuten at det tok to år før arbeidsgruppen for ny, felles organisasjon inviterte de respektive organisasjonenes styrer til et felles møte. Styringsgruppa unnlot også å realitetsbehandle innspill fra lokalforeningene i denne perioden, noe som ifølge sluttraporten bidro til vanskene med å få medlemmene til å stemme for prosjektet i siste runde.

Styringsgruppa peker i rapporten på flere problemstillinger som burde ha vært løst tidligere og på en bedre måte. En rød tråd i selvkritikken er manglende forankring både i styrene og blant medlemmene. I tillegg peker rapporten i retning av at styringsgruppa ikke jobbet godt nok med de tilbakemeldingene de fikk i løpet av den fire år lange prosessen.

Selvkritikken kan oppsummeres slik:  

•  Forankringen av prosjektets hovedmål og visjon burde vært bedre. Man burde ha involvert lokalforeningene for å sikre lokalt eierskap til prosjektet.

•  Det burde vært en kontinuerlig dialog med lokalforeningene. Det kunne ha identifisert uklarheter som senere spente ben for prosjektet.

•  Man burde hatt hyppige medlemshøringer for å identifisere og besvare innsigelser og motstand for å sikre flertall for saken.

•  Styringsgruppa skulle ha organisert flere arbeidsgrupper med medlemmer fra de involverte organisasjonene. Det ville ha lettet arbeidsmengden for styringsgruppen og i tillegg sikret forankring, engasjement og eierskap. 

Først to år etter oppstarten, da Afag trakk seg fra samarbeidet, gjennomførte man et felles møte for de tre styrene i NAL, NIL og NLA. De skriver at:

«Skal en lykkes med en prosess og danne en ny, felles organisasjon for foreningene, må en ha forankring og engasjement i alle ledd; i sentralstyrene, lokalstyrene, blant tillitsvalgte, i medlemsmassen og blant de ansatte – så tidlig som mulig.»

Resulterte i månedlig møte

Det ble ingen ny organisasjon som resultat av det lange arbeidet. Men ifølge rapporten har presidentene og daglige ledere i NAL, NIL og NLA har kommet fram til at de ønsker et tettere samarbeid framover, hvor de har bestemt å møtes annen hver måned. I tillegg skal de sentrale styrene møtes en gang per år.