Arkitektnytt

Vi hørte et innslag med Stavanger-arkitekten Schjelderup i NRKs nyhetssending 16. februar, og spurte om han kunne utdype de kritiske synspunktene han hadde fremmet i radioprogrammet.

– Vi ser den samme trenden manifestert i by etter by, boligblokker som likner hverandre til forveksling. Dette har pågått under hele byggeboomen på nittitallet og fortsatt fram til i dag. Ofte dreier det seg om eldre bygg som går tapt i branner, som i Bergen, og det som kommer etterpå.

– Når begynte denne trenden i dine øyne?

– Man får inntrykk av at Aker Brygge-modellen har vært et slags ideal, svarer Schjelderup. – Selv så jeg tilsvarende tendenser på en byggutstilling i Malmö for flere år siden, og opplevde at kloninger av denne bebyggelsen dukket opp flere steder her i landet. Vi arkitekter har lett for å følge moter, kalt tidens ånd, her bør vi heller lære av det beste våre forgjengere gjorde. Vi trenger skolering i kulturarven.

– Hvilke forgjengere sikter du til da?

– Mange tidligere kolleger var opptatt av å forene nytt og gammelt på en hensynsfull måte, uten å kopiere fortiden. Dette trenger ikke det nødvendigvis å være en motsetning, men diskusjonen om tradisjon kontra fornyelse synes å gå i vranglås.

Vi trekker fram Hanabryggene i Sandnes som et forbilledlig eksempel, tegnet av arkitektene Hoem, Kloster og Jacobsen, bygget i 1985-87 og tildelt Statens byggeskikkpris i 1986. Schjelderup legger til Ralph Erskines vinnerprosjekt i en Stavanger-konkurranse i sin tid, et fint prosjekt som dessverre ikke ble realisert.

Dessuten vil han berømme Studio Ludos og danske Aarts trehusarkitektur på Siriskjær, en del av Norwegian Wood-tiltaket, som er nyskapende og likevel forholder seg til bygningsarven.

– Det lar seg gjøre å være innovativ og samtidig vise respekt for eksisterende omgivelser, hevder han. – Likevel ser vi framveksten av dårlige boligområder, med kritikkverdige leilighetsplaner og uterom - og en ensrettet formgivning - som i Sandviken i Bergen og Badedammen i Stavanger. Det er sjelden man makter å gi de nye sjøsidebebyggelsene et lokalt særpreg.

– Hva kan gjøres for å oppnå en slik symbiose?

– Kanskje vi bør se nærmere på det som skjer i land som Spania og Italia. Der virker det som om den lokale karakteren ikke står i motsetning til arkitektonisk nytenkning. De makter å gjennomføre restaurering på et høyt nivå og oppnå god tilpasning med moderne virkemidler. Vi er muligens 20 år for sent ute her i Norge, men likevel er vi nødt til å ta problemene med dagens banale byggeri opp til diskusjon, avslutter arkitekt Helge Schjelderup.