Nyheter

Sjøfartsmuseet parteres

En granskende artikkelserie i Dagens Næringsliv i november tok opp salget av en del av den enestående strandeiendommen til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy i Oslo. Museumsbygningen fra 1963 og 1973, tegnet av Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen og beæret med Sundts premie og Houens diplom, forfaller faretruende, og styret så seg tvunget til å selge 18 mål av tomten til investoren Øystein Stray Spetalen for 54 millioner kroner for at museet «skulle overleve».


Miljøvernminister Knut Arild Hareide sier til NRK 23. november at det ikke er mulig å gjøre om salget av Sjøfartsmuseets eiendom på Bygdøy i Oslo til investor Øystein Stray Spetalen siden Sjøfartsmuseet er en privat stiftelse.
– Staten kan først gripe inn dersom Spetalen søker om å omregulere hele tomten til boliger, sier han.
Nå går diskusjonen friskt, Byantikvaren vurderer bevaringsregulering for å hindre en eventuell spekulativ utbygging, og Sylvia Brustad (Ap) vil i Stortinget be kulturministeren redegjøre for saken. Museumsstyret kritiseres for transaksjonen, men man kan spørre om myndighetene lever opp til sitt ansvar når museet kun mottar 7,5 millioner kroner årlig fra Kulturdepartementet og Oslo kommune, mens museet trenger 45 millioner kroner for ikke å forfalle ytterligere.

Det dreier seg om vårt lands sjøfartshistorie, en av pilarene i nasjonens saga. Eiendommen ved Oslofjordens innseiling egner seg ypperlig til å gestalte denne viktige kulturelle fortelling, og mange hadde sett for seg en utvidelse av anlegget med nye bygg og skiftende utstillinger i friluft.
Norsk Sjøfartsmuseums nærhet til fjorden gjør tomten godt egnet for utendørs museumsvirksomhet. (Ill.: Byggekunst 3/74.)
Norsk Sjøfartsmuseums nærhet til fjorden gjør tomten godt egnet for utendørs museumsvirksomhet. (Ill.: Byggekunst 3/74.)