Arkitektnytt

Statsbygg overleverte i dag konseptvalgutredningen (KVU) for Tullinløkka til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. De har vurdert fem forslag og endt opp med å anbefale et byuniversitet.

Dette er anbefalingene i utredningen:

- Historisk museum tar i bruk Nasjonalgalleriet som utstillingsarealer for blant annet kirkekunst fra middelalderen og klassisk arkeologi.

- Nytt studenthus etableres i St. Olavsgate 32 for Det Norske Studentersamfund og Studentsamskipnaden i Oslo.

- Uteområdene for Akademihagen og Tullinløkka blir oppgraderte parkarealer og attraktive uterom. Bygningene åpnes mot plassen med restauranter og inngangspartier fra Tullinløkka.

Byrommet oppgraderes

– Konseptvalgutredningen foreslår et byuniversitet fordi Universitetet i Oslo har uttrykt et behov basert på vedtaket om at Historisk museum skal være på Tullinløkka. Sammen med studentaktiviteter i Akademihagen vil dette skape et godt bymiljø. Byrommet oppgraderes og vil bli attraktivt for befolkningen, sier i Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i en pressemelding.

Statsbyggs oppdrag har vært å gjennomføre en konseptvalgutredning for statens bygninger og eiendommer i Tullinløkka-området. Området omfatter Nasjonalgalleriet, Tullinløkka, Kulturhistorisk museum, Akademihagen og Norges geografiske oppmåling.

Mer enn 40 interessenter er kartlagt og mange har levert innspill og synspunkter. I sluttfasen er det vurdert fem alternativer for området (se faktaboks).

Ingen kunst-interessenter

– Det har også vært mange ønsker om hva Tullinløkka kan brukes til, men det har vært meldt inn få reelle behov. Ingen har meldt interesse for å drive et galleri eller museum for kunst, sier Bjørne Grimsrud, strategi- og utviklingsdirektør i Statsbygg, som har vært ansvarlig for utredningen.

Mari Hvattum, professor ved AHO, er ikke begeistret over Statsbyggs forslag.

– Dette er synd

Mari Hvattum, professor ved AHO, har tidligere tonet flagg i saken og er ikke begeistret over Statsbyggs forslag,

– Jeg synes dette er synd. Den eneste institusjonen som kan drifte dette bygget ordentlig, og som har en samling som kan brukes uten store forandringer, er Nasjonalmuseet, sier Hvattum til Arkitektnytt.

Hun stiller seg også tvilende til om Kulturhistorisk museum vil kunne fylle rollen Statsbygg foreslår for dem.

– Kulturhistorisk museum ville sikkert kunne gjøre god bruk av bygget, men Nasjonalgalleriet er et nasjonalgalleri, og den beste bruken av bygget vil utvilsomt være at det fortsatt fikk være det. Med det nye vikingmuseet og opprustningen man står overfor av Bulls bygning er det dessuten vanskelig å tenke seg at Kulturhistorisk museum har kapasitet til å ivareta bygningen på beste måte, sier Hvattum og legger til:

– Jeg tror ikke at siste ord er sagt i denne saken.

- Dette høres ut som en seier for dem som ønsker å bevare Nasjonalgalleriet som et kunstmuseum, sier Even Smith Wergeland.

– Høres bra ut

Even Smith Wergeland, førstelektor ved NMBU og postdoktor ved HiOA, er involvert i et prosjekt om tømmingen av Oslos historiske bygg som har fått mye oppmerksomhet. Han stiller seg positiv til Statsbyggs anbefaling for framtidig bruk av Nasjonalgalleriet.

– Jeg tror det er lurt at bygget viser en type kunstsamling, så dette høres umiddelbart bra ut, langt bedre enn hvis det ikke var snakk om noe musealt, overhodet.

Smith Wergeland sier det blir et spørsmål om hvor godt bygget egner seg til denne type samling av gjenstander, men mener det er fint at man får en samling knyttet til norsk historie og nasjonsbygging.

– Dette høres ut som en seier for dem som ønsker å bevare Nasjonalgalleriet som et kunstmuseum.

Han er ikke enig med arkitekt Fredrik Torp i Aksjonen Redd Nasjonalgalleriet, som uttalte til Aftenposten forrige uke at det vil bli fakkeltog og lenkegjeng hvis ikke Nasjonalgalleriet forblir en del av Nasjonalmuseet.

– Jeg mener det store prinsipielle spørsmålet er om det blir museum eller ikke, så jeg stiller meg positiv til forslaget fra Statsbygg, sier Smith Wergeland.

Nå skal konseptvalgutredningen kvalitetssikres av eksterne aktører, en såkalt KS1. Normalt tar en slik ekstern kvalitetssikring omtrent 6 måneder. Deretter vil regjeringen behandle den videre utviklingen av Tullinløkka-området.