Arkitektnytt

Resirqel er sirkulæraktøren som ikke bare omstetter ombruksmaterialer og kartlegger bygninger. De fungerer også som los for arkitekter, byggherrer, entreprenører og andre kunder som vil prøve seg med ombruksstrategier i sine prosjekter. For hvert pilotprosjekt øver Resirqel ombruksmuskelen og blir mer effektive. Slik vil de drive opp marginene for seg selv og for kundene.

Arkitektnytt ble med med ombruksspesialistene, Lasse Kilvær og Martin S. Eid, i Resirqel på øvelsen materialsøk.

Ulike sirkulære strategier

– Det er et av det mest omfattende og komplekse sirkulære byggeprosjektet jeg har kjennskap til, sier Kilvær om Sognsveien 80, som er siste pilotprosjekt i porteføljen deres.

Vi står med de to ombruksspesialistene ved en nedslitt Sogn videregående skole, nord i Oslo. Et sirkulærprosjekt i regi av Utdanningsetaten, som tegnes av Dark arkitekter, med Resirqel som ombruksrådgiver.

Det er en lang prosess de står foran. Først om fem år anslår Kilvær at det er snakk om en fysisk start. Foreløpig er det ikke klart hvor stort prosjektet blir og hva det kommer til å inneholde av sirkulære elementer. 

Men stort blir det ifølge Kilvær, som ramser opp de sirkulære strategiene i prosjektet: 

• Rehabilitering
• Komponentombruk
• Ekstern ombruk gjennom salg
• Intern ombruk på byggeplassen
• Sirkulære energiløsninger
• Prosjektering av løsninger som tilrettelegger for fremtidig ombruk

– Det blir et av de største ombruksprosjektene jeg kjenner til, sier han før han må legge til at også prosjektene deres Reinventing Cities på Stovner, og kanskje Petersontomta i Sarpsborg, er i samme kategori.

Kristian August gate 13, der Mad er arkitekten, mener Kilvær er det mest ambisiøse ombruksprosjektet i Norge, så langt.

Det samme som brukte bildeler

Resirqel driver med kartlegging av bygninger, kunderådgiving og forelesninger.

De selger også ombruksvarer via en digital portal med tilhørende varelager på Vollebekk i Oslo. Siden starten har de bidratt til utviklingen av ombruksmarkedet med forskning og utvikling. Som rapporten «Forsvarlig ombruk av byggevarer» for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), hvor de kartla muligheter og hindringer for ombruk i Norge i dag og gjennomgikk eksisterende litteratur og prosjekter på feltet. 

Rapporten viste at det er få prosjekter som dokumenterer at de har forholdt seg til krav om CE-godkjenning, som direktoratet krever.

– Langt færre enn man forventet, sier Kilvær.

Europabygningen i Brussel er et godt eksempel, mener han. Her tegnet arkitekten en glassfasade bygget av gamle vinduer og benyttet ombruksmaterialer hvor de leverte på tekniske krav, men uten å forholde seg til CE-merking og byggevareforordningen.

Kilvær forklarer at CE-merking handler om omsetting av varer innen EU. Det har ikke med sikkerhet eller kvalitet å gjøre, men er opprettet for å ha fri flyt innad i markedet.

Han mener dette har blitt feilaktig blandet inn i byggevarebransjen.

– I bilbransjen finnes det ikke tilsvarende krav til brukte bildeler, sier Kilvær.

Han mener det er merkelig at man kan kjøpe et hus, for så å demontere det og bruke byggevarene selv, uten CE-merking. Men man kan ikke selge en del av bygget som byggevare, ifølge dagens tolkning av regelverket.

Husleasing

På lag med arkitekter utvikler Resriqel sirkulære strategier for komponentombruk og design for ombruk. Det vil si nybygg av nye materialer som designes for enkel demontering og videresalg.

Design for ombruk handler også om «rett til å reparere» et krav i EUs nye Green Deal.

For eksempel tegnes fasadeløsninger eller knutepunkt i bygningen så de kan demonteres uten å ødelegge det. I tillegg lagres all nødvendig teknisk informasjon knyttet til komponentene, så ombruk i neste syklus blir enklere.

– Etter hvert som bygninger ikke bygges kun for første salg, men for leasing, fleksibilitet, eller komponentombruk, øker verdiene ved å bygge på denne måten, sier Kilvær.  

Amsterdam Temporary Courthouse, tegnet av arkitektkontoret Cepezed, skulle som eksempel ha en levetid på minst 50 år. Men kunden trengte den kun mellom fem til ti år.

Dette ble løst ved at byggherren først leaset bygget til byen Amsterdam. Deretter hadde de ansvar for å plukke det ned og sørge for ny bruk og brukere et annet sted.

– Når insentivene lå til rette for det, var det ikke vanskelig å finne gode tekniske løsninger, sier Kilvær om prosjektet.

– Eksplosivt marked og lokale arbeidsplasser

Resirqels ambisjon er å forenkle og profesjonalisere markedet.

– Vi har ikke samlebåndsløsninger som man har for nye materialer, sier Kilvær.

Han forklarer at de derfor jobber med å digitalisere og effektivisere løsningene sine for å få til mer ombruk og bli mer konkurransedyktige.  

Ifølge Eid er de allerede i ferd med å skalere opp virksomheten, og jobber med å innarbeide erfaringene sine i en digital løsning de har utviklet for registreringen og katalogisering av materialer.

Bransjen er også i ferd med å utarbeide et felles «språk» for dokumentasjonen av ombruksmaterialer, slik at man kan søke etter produkter på tvers av plattformer, ifølge Kilvær. Slik skal det bli lettere å finne det man søker i et hav av brukte materialer.

– Litt som elbiler og Tesla

Historiske krefter og valg er vanskelige å forutsi, men Kilvær har tro på at dersom man ikke lar særinteresser stoppe utviklingen, så er ombruk i byggebransjen blant en av de største industriene i Norge innen 2030.

– Vi vil få en veldig stor økning i arbeidsplasser, som ikke kan flyttes.

I følge Kilvær blir bare det å kartlegge de 20 000 byggene som rives hvert år er en stor industri. En vekst han allerede ser starten på:

– Det er et kjempepotensial for eksplosiv vekst hver gang vi løser noen av dagens utfordringer, sier han.

I framtiden vil det være, ifølge ham, spesialister innen ombruk spredt ut over hele landet.

Resirqels ambisjon er å gjøre det lettere for folk flest og politikere og se at det grønne skiftet er innen rekkevidde.

– Litt som elbiler og Tesla. Når man har et attraktivt alternativ, blir overgangen mulig, sier Kilvær.