Arkitektnytt

Denne romfordelingen anbefaler Forsvarsbygg å bruke i modulene i boligriggene. Illustrasjon: Forsvarsbygg

 I midten av desember la Forsvarsbygg fram en rapport som anbefalte innkvartering av asylsøkere i inngjerdete leirer med det de kaller «boligrigger» i to etasjer basert på brakkemoduler (se faktaboks).
 

Anbefalingene ble jobbet fram i løpet av en måned på oppdrag fra Justisdepartementet via Forsvarsdepartementet. Det satt arkitekter, bygningsingeniører, økonomer og jurister i gruppen, som har beskrevet innkvarteringsleirer for mellom 1000 og 5000 beboere.
 

Det har ikke lyktes Arkitektnytt å få informasjon om når, om og hvordan Regjeringen skal bruke anbefalingene i rapporten.

Utlendingsdirektoratets (UDI) offisielle plan for innkvartering av asylsøkere baserer seg som før på eksisterende eller nye asylmottak i eksisterende bygningsstrukturer.

– 85 prosent underdekning

Arkitekt i MAD, Tom Juul-Gam, har selv jobbet med mulige modulløsninger for midlertidige boliger for flyktninger og forstår at myndighetene er i en prekær situasjon hvor mange ulike etater leter etter de gode
løsningene.
 

– Men disse boligriggene ser ut som om de er planlagt for en homogen gruppe mennesker i samme livssituasjon, slik militæret jo faktisk planlegger sine anlegg, sier Juul-Gam.
 

Han peker først og fremst på det totale fraværet av differensierte fellesområder og det minimale programmet.
 

– Leirene har 85 prosent underdekning på fellesarealer. De legger opp til boligrigger hvor kun 15 prosent skal kunne oppholde seg i fellesrom samtidig. 138 beboere i hver enhet må til enhver tid sitte på rommene. Det største forsamlingslokalet er dimensjonert for 200 mennesker, påpeker Juul-Gam.

Finn-Øyvind Langfjell

Nøkternt og forsvarlig

Jurist i Forsvarsbygg, Finn-Øyvind Langfjell, var prosjektleder for gruppen som jobbet fram rapporten, og understreker at den må sees på som hva den er, et forslag til en nøktern, kostnadseffektiv og forsvarlig løsning.
 

– Det er ikke lett å se av løsningene dere har valgt, hvordan dere har vektlagt bokvalitet og formgivning?

– Vi drøftet flere ganger om vi skulle gi leirene et annet uttrykk, og man kunne sikkert gjort en del, men med en gang man gjør justeringer for å oppnå bedre bokvalitet, utløser det ekstra kostnader, sier Langfjell.
 

– Andelen fellesarealer er på cirka 15 prosent, ute som inne. Hvorfor ble den såpass lav?

– Jeg vil igjen vise til forutsetningene vi fikk i oppdraget. Det var også viktig å sikre at etablering og drift av leirene blir kostnadseffektivt, sier Langfjell. Han presiserer imidlertid at det var lagt inn i oppdraget å legge til rette for grøntarealer og aktivitetsarealer.
 

– Vi ser at det er viktige arealer og har lagt det inn i leirene.

Rapporten ble skrevet på en måned, inkludert kvalitetssikringsarbeid. Det var mange sene kvelder og mye overtid, forteller prosjektleder Finn-Øyvind Langfjell. Faksimile

 Skjønner reaksjonene 

– Har bokvalitet i det hele tatt vært et premiss?

– Ikke bokvalitet som sådan. Det er rom for å gjøre nødvendige tilpasninger, så det var en balanse mellom å standardisere og legge til rette for tilpasninger på stedet, sier Langfjell.

Han skjønner at det generiske preget kan vekke negative reaksjoner, men mener det er åpenbart at bokvalitet ikke kunne prioriteres høyere.
 

– Vi har foreslått en forsvarlig løsning, de tilgrensende problemstillingene må oppdragsgiver (departementene, journ.anm.) vurdere videre, sier Langfjell.
 

– Har dere gjort analyser av interne sikkerhetsforhold gitt lav prosent fellesarealer og generisk boform?

– Det har vi ikke gjort noen analyser av, nei. Det er ikke min rolle å si «må» til noen, men vi sier at det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi har lagt til rette for at man skal kunne skille ulike grupper asylsøkere fra hverandre. Enslige kvinner fra enslige menn, familier fra enslige, og så videre, sier 
Langfjell.
 

Langfjell understreker at indre sikkerhet var tema flere ganger, men at ingen dyptgående analyser hadde dette som emne. Gruppen var imidlertid i løpende dialog med UDI om problemstillingen.

– Mørkt kapittel

Arkitekt Tom Juul-Gam mener Forsvarsbyggs anbefaling er oppsiktsvekkende med tanke på hvem som skal bo i leirene.
 

– Ved å ikke legge inn bokvalitet behandler man flyktningsituasjonen som en ren kostnad, uten tanke på de konsekvensene det kan få med mistrivsel og store sosiale problemer i leirene, mener arkitekten.

Han mener et minstekrav burde ha vært å foreta helt enkle plangrep hentet fra ordinære boligområder og boligprosjektering.   
 

– Det ville gitt arkitektoniske kvaliteter i form av planlagte og varierte uterom, mindre boligenheter og en ekstra «modul» eller to til fellesopphold. Det ville ikke være kostnadsdrivende for prosjekter i denne skalaen, i alle fall ikke med tanke på hvilke konsekvenser dårlige og lite gjennomtenkte løsninger kan få sosialt og dermed samfunnsøkonomisk. Dette kan bli et mørkt kapittel i norsk flyktningpolitikk, sier MAD-arkitekten. 

Har savnet NAL 

Juul-Gam mener det både er merkelig og beklagelig at arkitektene har vært fraværende i debatten om bosetting og innkvartering av asylsøkere og flyktninger.
 

– Norske arkitekters landsforbund har vært fraværende som interesseorganisasjon, enda dette burde ha gitt dem en mulighet til å gjøre noe av det viktigste en organisasjon kan gjøre, sier han.

Han forventer at NAL deltar i den offentlige debatten når beslutningene skal tas. Men han frykter også at arkitektstanden er for sent ute.
 

Noe av det enkleste å ta tak i, er å være med i diskusjonene om hvilke tekniske forskrifter man skal fire på når målet blir effektivitet og kostnadseffektivitet, mener Juul-Gam.
 

– Da er arkitektene de som virkelig har riktig kompetanse, mener han.

Nal får ikke informasjon 

NAL har brukt kreftene de siste månedene på å få informasjon om hva direktoratene og departementene faktisk jobber med av konkrete planer, men sitter igjen med lite eller ingen informasjon. Det forteller fagsjef i NAL, Tor Inge Hjemdal.
 

– I tillegg har vi sagt fra til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at vi ser det som en selvfølge å bli tatt med i arbeidet, sier han.
 

NAL har prøvd å oppdrive informasjon om konkrete planer og strategier fra KMD, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og UDI.
 

– Det er vanskelig å gå ut i det offentlige ordskiftet og kritisere noe som vi ikke vet noe om, sier Hjemdal.
 

– Men kunne dere ikke likevel vært tydelige i debatten om hva dere ville gjort dersom dere ble tatt med på arbeidet?

– Vi har brukt kreftene på det vi mener er viktigst, nemlig å forsøke å komme til og bidra i det konkrete arbeidet på en konstruktiv måte. Men ja, vi har et veldig tydelig budskap. Vi mener at når man skal plassere folk i varige boliger, må lover og forskrifter i utgangspunktet følges. Vi må først og fremst tenke på integrering av dem som kommer inn i de eksisterende situasjonene i byer og bygder. Vi må tenke på de menneskene som kommer som et potensial, ikke som et problem, og tenke bokvalitet og arkitektonisk kvalitet fra første stund, sier Hjemdal.
 

Burde tenkt kvalitet

NALs fagsjef deler Tom Juul-Gams oppfatninger om anbefalingene fra Forsvarsbygg.

– Prosjektet til Forsvarsbygg ligner ingenting. Det er svært vanskelig å se kvaliteter i skissene som foreligger, og med tanke på kost-nytte-diskusjonene i rapporten er denne for snever og tar eksempelvis ikke med eventuelle konsekvenser som følge av manglende kvalitet. Svaret har kommet før mulighetene er skissert, og det er svært uheldig. Her burde arkitektene vært med og tenkt kvalitet, sier Hjemdal.