Selvangivelse for boliger
Fra årsskiftet 2010 blir det obligatorisk å forevise energiattest ved salg og utleie av boliger, på lik linje med vanlig takst. Energiattesten inneholder blant annet et energimerke med en skala fra A til G, tilsvarende det vi kjenner fra energimerking av hvitevarer.
Hva trenger man for å energimerke egen bolig?
Pinkode til MinID (samme som til vanlig selvangivelse).
Prospekt og/eller takstdokument.
Estimat av energiforbruk, eventuelt faktura fra strømleverandør/oljeleverandør (faktura er ikke obligatorisk).
Tegninger for de som vil oppgi detaljer som for eksempel tilbygg (ikke obligatorisk).
Man kan gi andre adgang til å gjøre registreringen for seg, for eksempel eiendomsmekler.
Kilde: NVE
Hva står på energiattesten?
Energimerket. Går fra karakter A (best) til G (dårligst).
Generelle tips. Hva boligeieren kan gjøre for å redusere energibruken i boligen.
Sammendrag. Viktig dokumentasjon blant annet for nye eiere av boligen.
Tips om hvordan eieren kan bedre boligens energistandard.
Hvilke energiklasser gjelder?
Energiklasse A: Passivhus (produserer energi til omgivelsene).
Energiklasse B: Lavenergihus. Produserer ikke mer energi enn det forbruker, men er mer energieffektivt enn dagens krav.
Energiklasse C–D: Oppfyller dagens krav til energieffektivitet: 145,4 kWh/m2 per år
Energiklasse E–G: Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav.
De fleste nye hus vil få karakteren C.
Kilde: Sintef/Byggforsk og NVE
Norges vassdrags- og energidirektorats energiklassifisering av boliger har vært prøvd ut i Trondheim og Elverum i vår. I mai forelå NVEs egen evalueringsrapport av prøveprosjektet. Den viser at rundt halvparten av de som skulle prøve å energiklassifisere egen bolig, falt av underveis, uten å ha gjennomført energimerkingen.
– Vi har gjort en undersøkelse blant de som var inne på nettsiden, og mange av respondentene sier at de hopper av når de oppdager at ordningen foreløpig er frivillig, sier Hilde Totland Harket, medierådgiver i NVE.
Energiattesten forteller hvor god boligens energistandard er, det vil si hvor stort energibehov boligen har ved normal bruk. Den enkelte boligeier skaffer selv en slik energiattest ved å fylle ut det NVE har kalt en «selvangivelse for energimerking» på internett, og det er dette man nå har forsøkt å få innbyggerne i Trondheim og Elverum til å gjøre.
Detaljert eller enkelt
Boligeieren kan velge mellom enkel og detaljert selvangivelse. Den enkle registreringen tar 5–10 minutter og inneholder kun få spørsmål, om boligens byggeår, boligtype (enbolig, blokk, fritidsbolig), antall kvadratmeter og estimert energiforbruk per år. Nettstedet henter så informasjon fra databasen om norsk standard for det oppgitte byggeåret, og oppgir en energiklasse ut fra en sum av variablene.
Ifølge Totland Harket vil det lønne seg å gå gjennom den detaljerte selvangivelsen dersom det har vært gjort utbedringer på boligen siden byggeåret, eller dersom bygget har ligget over norsk standard for energieffektivitet i det aktuelle byggeåret.
– Aktuelle data som oppgis i den detaljerte selvangivelsen, er for eksempel om man har installert varmepumpe, etterisolert, satt inn bedre vinduer, om avtrekksvifte fra bad og kjøkken er automatiske eller mekaniske og hva takhøyden, forklarer Harket.
Bred omtale lokalt
Lokalpressens omtale av energimerkingsordningen har vært langt mer omfattende enn det NVE forventet, ifølge Harket. I tillegg til den redaksjonelle omtalen har NVE kommunisert om ordningen gjennom annonser, brosjyrer, internett og lanseringsseminarer for eiendomsmeklere, takstmenn, presse og miljøorganisasjoner som Grønn Hverdag. Evalueringen som nå foreligger, handler om hvordan ordningen har blitt oppfattet i testbyene, og om kommunikasjonstiltak rundt ordningen.
– Vi har prøvd å finne ut om de tekniske løsningene på nettsiden har vært enkle nok, og om spørsmålene har vært klare nok, forteller Harket. – Respondentene i undersøkelsen svarer altså at grunnen til at de ikke gjennomfører energimerkingen, er at de ikke ser nytten for sin egen del, så lenge dette forløpig er en frivillig ordning. De sier også at de først og fremst går inn på nettsiden for å «snuse litt» og se hva dette handler om. Vi skal uansett se på hvordan vi nå kan gjøre kommunikasjonen rundt energimerking av boliger enda tydeligere og lett tilgjengelig, slik at det blir enkelt for boligeiere å energimerke egen bolig.
Utbyggers ansvar å energimerke
Ved salg av nye bygg vil det være utbyggers ansvar å energimerke boligene før salg, på bakgrunn av boligenes energistandard ved ferdigstillelse. Utbygger kan også velge den enkle registreringen, men energimerkingen blir da mindre nøyaktig. Medierådgiver Hilde T. Harket i NVE oppfordrer arkitekter til å ta på alvor at det finnes flere og flere ressursbevisste boligeiere i markedet.
– Vi tror at energieffektivitet i boliger vil bli et salgsargument, og at dette vil føre til et påtrykk fra forbrukernes side om energieffektiv arkitektur, sier Harket. – Dette handler både om reduserte utgifter til energibruk og om miljøbevissthet, understreker hun.
Gir boligeiere forslag til tiltak
Målet med energiklassifisering av boliger er å skape økt bevissthet rundt bruk av energi. På den måten skal man motivere boligeiere til å gjøre energivennlige utbedringer av eksisterende boliger og etterspørre energieffektivitet i nye boliger. Ved årsskiftet legger NVE frem en liste over hva slags tiltak man kan gjøre for å senke energibehovet i boligen. En slik liste vil følge hver energiattest. Boligeieren får i tillegg til karakteren et estimat over boligens energibruk ved innføring av tiltak.
Totland Harket forteller at hennes 12 år gamle bolig fikk energimerke E. – Det å få plassert boligen på en slik skala kan få deg til å tenke over om det er noe du burde gjøre for å bedre energieffektiviteten, avslutter hun.