Nyheter
Byrom i Bjørvika:
Scenografi uten innhold?
Om tre måneder får vi vite hvordan man forestiller seg utformingen av gatemiljøet i Bjørvika. Innen 15. desember kåres vinneren i arkitektkonkurransen om bydelens uterom. Men er det klart hva slags bebyggelse – dens bruk og arkitektoniske formgivning – vi har i vente?
14. september 2004
Reguleringsplanen har lenge vært gjenstand for diskusjon med kritiske innvendinger fra blant andre Karl Otto Ellefsen, Bård Isdahl og Fredrik Torp. Et av ankepunktene var at planen er for skreddersydd og rigid; dagens usikre framtidsbilde gjør at vi må legge opp til en mer fleksibel planleggingsprosess og ikke tenke i klassiske typologi- og byplanmønstre. Den urbanistiske arbeidsmåten må frigjøre seg fra ideologien til skråsikre byplansjefer som Harald Hals og Erik Rolfsen; ingen kan forutse hvordan Oslo vil utvikle seg gjennom de kommende tyve-tredve år.
Programmet for den åpne idé- og prosjektkonkurransen, signert kommunale plan- og bygningsetaten og selskapet Bjørvika Utvikling AS, byr på mange løfterike visjoner for «varierte møter mellom land og vann». Det dreier seg om realiseringen av det første store fjordbytiltaket i hovedstaden etter byggingen av Aker Brygge. Likevel er det grunn til å spørre om de ansvarlige byplanmyndigheter – tross viljen til å skape velfungerende og vakre byrom – har kontroll over de bygninger som skal oppføres i bukten mellom Ekebergskråningen og Akershus festning.
Som en mellomstor by
Egentlig er det snakk om tre bukter: Bjørvika, Bispevika og Lohavn. Langs den frigjorte sjølinjen skal det oppføres byggverk for 20 000 arbeidsplasser og 4000–5000 boliger samt kulturinstitusjoner og andre aktiviteter – i tillegg til formgivningen av gatenettet som det nå skal tevles om. 30 000 mennesker beregnes å skulle anvende bydelen daglig (jfr. Arkitekturdagens tema «den mellomstore by»). Thon-hotellet og Oslo Atrium står der allerede, og operahuset til Snøhetta er under bygging, dessuten ble en konkurranse om området ved jernbanesporet avgjort i fjor med en tett og delvis høyhuspreget bebyggelse som resultat. Helhetsgrepet må vi tolke ut fra reguleringsplanen for bydelen som ble vedtatt av bystyret i august i fjor, illustrert med planen til Via Nova som visualiserer hvor boligene skal ligge og hvor det tenkes anlagt bygninger for annen virksomhet, og i øst finner vi Middelalderparken med det foreslåtte vannspeilet. De konkurrerende arkitektene skal med andre ord legge fram forslag til byromdesign uten å ha konkret oversikt over funksjonene disse skal betjene og de bygningsmessige forhold uterommene rammes inn av. Er ikke dette å starte i feil ende? Lager man scenografien før innholdet i «teaterstykket» er kjent?
La oss først skissere hva det spørres etter i konkurranseprogrammet. Utgangspunktet er å gjøre de offentlige byrom funksjonelle og attraktive slik at byen åpner seg mot fjorden, med syv allmenninger og en sammenhengende havnepromenade fra Akershusstranda til Grønlia som hovedgrep. «Noen skal tilrettelegges for høy aktivitet, servering, næring og handel, andre for rekreasjon, sport, stille stunder og naturopplevelser. Fjorden er unik og viktig for hele Oslo, derfor skal allmenningene og havnepromenaden bli en integrert del av hele byens offentlige rom.» Den såkalte Stasjonsallmenningen – viktigst av de syv – vil skape en ny forbindelse mellom Grønland torg og fjorden i form av en fotgjengerbro over det i dag sperrende NSB-komplekset, samtidig som den gir adkomst til kollektivtrafikkens knutepunkter. Fire delområder defineres: Bjørvika blir en utvidelse av hovedstadsfunksjonene, Bispevika skal være flerfunksjonell med «en betydelig andel boliger», Middelalderparken defineres som et parkområde som synliggjør middelalderbyen, og Lohavn med Sørengutstikkeren forvandles til «en boligbydel i nær kontakt med fjorden». Planen forutsetter maritime innslag i form av fortøyningsanlegg for store båter, anløpskai for lokalbåter og øybåter, strand og gjestehavn for kulturbåter i tillegg til havneanlegg for serveringsbåter og småbåter. En gondolbane er tenkt ført fra Akerselvas utløp til Ekebergrestauranten.
Byrom med egenidentitet
Én allmenning karakteriseres som «en grønn forbindelse fra Kvadraturen og Akershus festning til fjorden», en annen blir «hovedforbindelsen fra Karl Johans gate til bydelen», videre er målsettingene med allmenningene å markere grøntdraget langs Akerselva og frigjøre for sikt ut mot vannet. Samspillet mellom tverrgående gater og allmenningene, der disse krysser hverandre, skal vektlegges. En strategi for miljø- og bærekraftsambisjoner er utarbeidet, og «byrommene skal tilrettelegges for alle brukergrupper». En organisasjon er opprettet for å stimulere kulturarbeidet i bydelen og bidra til «å gi Bjørvika en kulturprofil». Det satses på kunst som utsmykking, installasjoner eller som en integrert del av byrommenes utforming.
Konkurransen er delt inn i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle allmenningene og krever forslag til «programmering og prinsipp for utforming», nivå 2 gjelder «en særskilt fokusering på utformingen av Stasjonsallmenningen» og nivå 3 skal ta for seg denne allmenningens nordre del som vil bli realisert forholdsvis tidlig. Felles målsetting er blant annet bærekraft (blå-grønn struktur), tilrettelegging for kollektiv-, gang- og sykkeltransport og ønsket om «en særegen identitet for det enkelte byrom».
Alt dette er vel og bra, men et par betenkeligheter melder seg. For det første holdes store gateløp, som bl.a. Nyland allé, Sørenggata og Østre tangent, utenfor konkurransen fordi de «er Statens vegvesens ansvar». Vi forutsetter at senketunnelen (E18) under fjorden bygges, men hvor stor blir likevel biltrafikken i de nevnte gater – særlig er trafikkprognosene for Nyland allé foruroligende – og kunne ikke Vegvesenet hatt nytte av å la sitt territorium innlemme i en slik arkitektkonkurranse? For det andre må man spørre – som jeg gjorde innledningsvis – om det er mulig å gi uterommene form før konkurransedeltakerne vet hva som skal foregå i bygningene og er kjent med husenes utstrekning, høyde og arkitektoniske karakter? Programmet ber for eksempel om «en detaljering av uterommene i en menneskelig skala» og et godt samspill «mellom byrom og de tilliggende bygninger». Makter arkitektene det, å gå i detalj, og skape et slikt samspill, uten å vite hva som kommer på de forskjellige tomtene? I denne sammenheng er det også betimelig å undre hvor Bjørvika Torg skal ligge? Er det ikke i tråd med vår tids tenkning, inspirert av tidligere epokers evne til å forsyne byen med fine plassdannelser, og avsette areal for en slik miljøvennlig piazza?
Som vi ser har konkurranseinnbyderne storslagne ambisjoner for byrommene i Bjørvika, og det skal uansett bli spennende å studere de framlagte forslagene ved slutten av året. Konkurransen er åpen for arkitekter, landskapsarkitekter, designere, kunstnere og studenter innenfor EØS/EU-området og det oppfordres til deltakelse i tverrfaglige team. Man får tro at spesielt landskapsarkitektenes rolle blir vesentlig denne gang. Og håpe at den valgte planleggingsprosessen – bakvendt som den kan virke – ikke hindrer utviklingen av bydel som er fjordbydrømmen verdig.
For opplysninger om konkurransen, se www.arkitektur.no og www.bjorvika-info.no
Programmet for den åpne idé- og prosjektkonkurransen, signert kommunale plan- og bygningsetaten og selskapet Bjørvika Utvikling AS, byr på mange løfterike visjoner for «varierte møter mellom land og vann». Det dreier seg om realiseringen av det første store fjordbytiltaket i hovedstaden etter byggingen av Aker Brygge. Likevel er det grunn til å spørre om de ansvarlige byplanmyndigheter – tross viljen til å skape velfungerende og vakre byrom – har kontroll over de bygninger som skal oppføres i bukten mellom Ekebergskråningen og Akershus festning.
Som en mellomstor by
Egentlig er det snakk om tre bukter: Bjørvika, Bispevika og Lohavn. Langs den frigjorte sjølinjen skal det oppføres byggverk for 20 000 arbeidsplasser og 4000–5000 boliger samt kulturinstitusjoner og andre aktiviteter – i tillegg til formgivningen av gatenettet som det nå skal tevles om. 30 000 mennesker beregnes å skulle anvende bydelen daglig (jfr. Arkitekturdagens tema «den mellomstore by»). Thon-hotellet og Oslo Atrium står der allerede, og operahuset til Snøhetta er under bygging, dessuten ble en konkurranse om området ved jernbanesporet avgjort i fjor med en tett og delvis høyhuspreget bebyggelse som resultat. Helhetsgrepet må vi tolke ut fra reguleringsplanen for bydelen som ble vedtatt av bystyret i august i fjor, illustrert med planen til Via Nova som visualiserer hvor boligene skal ligge og hvor det tenkes anlagt bygninger for annen virksomhet, og i øst finner vi Middelalderparken med det foreslåtte vannspeilet. De konkurrerende arkitektene skal med andre ord legge fram forslag til byromdesign uten å ha konkret oversikt over funksjonene disse skal betjene og de bygningsmessige forhold uterommene rammes inn av. Er ikke dette å starte i feil ende? Lager man scenografien før innholdet i «teaterstykket» er kjent?
La oss først skissere hva det spørres etter i konkurranseprogrammet. Utgangspunktet er å gjøre de offentlige byrom funksjonelle og attraktive slik at byen åpner seg mot fjorden, med syv allmenninger og en sammenhengende havnepromenade fra Akershusstranda til Grønlia som hovedgrep. «Noen skal tilrettelegges for høy aktivitet, servering, næring og handel, andre for rekreasjon, sport, stille stunder og naturopplevelser. Fjorden er unik og viktig for hele Oslo, derfor skal allmenningene og havnepromenaden bli en integrert del av hele byens offentlige rom.» Den såkalte Stasjonsallmenningen – viktigst av de syv – vil skape en ny forbindelse mellom Grønland torg og fjorden i form av en fotgjengerbro over det i dag sperrende NSB-komplekset, samtidig som den gir adkomst til kollektivtrafikkens knutepunkter. Fire delområder defineres: Bjørvika blir en utvidelse av hovedstadsfunksjonene, Bispevika skal være flerfunksjonell med «en betydelig andel boliger», Middelalderparken defineres som et parkområde som synliggjør middelalderbyen, og Lohavn med Sørengutstikkeren forvandles til «en boligbydel i nær kontakt med fjorden». Planen forutsetter maritime innslag i form av fortøyningsanlegg for store båter, anløpskai for lokalbåter og øybåter, strand og gjestehavn for kulturbåter i tillegg til havneanlegg for serveringsbåter og småbåter. En gondolbane er tenkt ført fra Akerselvas utløp til Ekebergrestauranten.
Byrom med egenidentitet
Én allmenning karakteriseres som «en grønn forbindelse fra Kvadraturen og Akershus festning til fjorden», en annen blir «hovedforbindelsen fra Karl Johans gate til bydelen», videre er målsettingene med allmenningene å markere grøntdraget langs Akerselva og frigjøre for sikt ut mot vannet. Samspillet mellom tverrgående gater og allmenningene, der disse krysser hverandre, skal vektlegges. En strategi for miljø- og bærekraftsambisjoner er utarbeidet, og «byrommene skal tilrettelegges for alle brukergrupper». En organisasjon er opprettet for å stimulere kulturarbeidet i bydelen og bidra til «å gi Bjørvika en kulturprofil». Det satses på kunst som utsmykking, installasjoner eller som en integrert del av byrommenes utforming.
Konkurransen er delt inn i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle allmenningene og krever forslag til «programmering og prinsipp for utforming», nivå 2 gjelder «en særskilt fokusering på utformingen av Stasjonsallmenningen» og nivå 3 skal ta for seg denne allmenningens nordre del som vil bli realisert forholdsvis tidlig. Felles målsetting er blant annet bærekraft (blå-grønn struktur), tilrettelegging for kollektiv-, gang- og sykkeltransport og ønsket om «en særegen identitet for det enkelte byrom».
Alt dette er vel og bra, men et par betenkeligheter melder seg. For det første holdes store gateløp, som bl.a. Nyland allé, Sørenggata og Østre tangent, utenfor konkurransen fordi de «er Statens vegvesens ansvar». Vi forutsetter at senketunnelen (E18) under fjorden bygges, men hvor stor blir likevel biltrafikken i de nevnte gater – særlig er trafikkprognosene for Nyland allé foruroligende – og kunne ikke Vegvesenet hatt nytte av å la sitt territorium innlemme i en slik arkitektkonkurranse? For det andre må man spørre – som jeg gjorde innledningsvis – om det er mulig å gi uterommene form før konkurransedeltakerne vet hva som skal foregå i bygningene og er kjent med husenes utstrekning, høyde og arkitektoniske karakter? Programmet ber for eksempel om «en detaljering av uterommene i en menneskelig skala» og et godt samspill «mellom byrom og de tilliggende bygninger». Makter arkitektene det, å gå i detalj, og skape et slikt samspill, uten å vite hva som kommer på de forskjellige tomtene? I denne sammenheng er det også betimelig å undre hvor Bjørvika Torg skal ligge? Er det ikke i tråd med vår tids tenkning, inspirert av tidligere epokers evne til å forsyne byen med fine plassdannelser, og avsette areal for en slik miljøvennlig piazza?
Som vi ser har konkurranseinnbyderne storslagne ambisjoner for byrommene i Bjørvika, og det skal uansett bli spennende å studere de framlagte forslagene ved slutten av året. Konkurransen er åpen for arkitekter, landskapsarkitekter, designere, kunstnere og studenter innenfor EØS/EU-området og det oppfordres til deltakelse i tverrfaglige team. Man får tro at spesielt landskapsarkitektenes rolle blir vesentlig denne gang. Og håpe at den valgte planleggingsprosessen – bakvendt som den kan virke – ikke hindrer utviklingen av bydel som er fjordbydrømmen verdig.
For opplysninger om konkurransen, se www.arkitektur.no og www.bjorvika-info.no