Arkitektnytt

I lokaler på Grønland i Oslo, hvor Fellesmeieriet i sin tid produserte ost, klekker mmw arkitekter ut ideer til prosjekter som har gitt arkitektene i det lille arkitektfirmaet ry som nyskapende.

De seks fast ansatte arkitektene jobber i åpent kontorlandskap i lokalene på 210 kvadratmeter i den tidligere industribygningen til Fellesmeieriet i Schweigaardsgate. Når Arkitektnytt kommer innom, ligger en bunke tegninger over bygningene til Drammen stasjon brettet ut på tegnebordet midt i det åpne kontorlandskapet.

Arkitekt Vendel Brandal studerer tegninger over de eksisterende tre bygningene. Hun viser frem tegninger på dataskjermen for det planlagte nye stasjonsområdet, med et gjennomlyst tak som er tenkt å gi opplevelsen av å vandre under trekronene i en løvskog om sommeren. Ombygning av den verneverdige bygningen skal starte til høsten.

- Vi jobber akkurat nå med å finne nye løsninger for inngangspartiene, forteller hun.
På dataskjermene i lokalene tar nye rom form. Det jobbes blant annet med tegninger til nye lokaler for regionteatret Teater Ibsen i Skien, som skal flytte inn i den tidligere industribygningen til Norske Skog i Skien.

Åpen dialog
Magne Magler Wiggen startet firmaet i 1997. Siden da har antall ansatte variert. På det meste har kontoret hatt 13 ansatte.

 - I begynnelsen var mange tilknyttet som frilansere. I dag har vi bare faste ansettelser og ingen prosjektansettelser. Det er det ryddigste og greieste for oss, sier Magne som leder det administrative arbeidet sammen med prosjektleder Rebekka Bondesen.

Uken starter mandag klokken åtte med at alle deltar i rengjøring av lokalene før fellesmøtet som de kaller «traffic». På de faste fellesmøtene kan alle ta opp det de har på hjertet. Da diskuteres gjerne hva som skjedde i uken som gikk og det som skal skje i løpet av uken.

Mandag denne uken ble løpet frem til påsken lagt. Alle hadde lyst på påskeferie. Derfor var det et tema å planlegge at nok arbeid kunne faktureres før påsken.

- Traffic er en viktig del av hvordan vi jobber. Det er litt tidkrevende og koster penger, men det er en stor avlastning for resten av uken. Alle blir informert om alt som skjer. Dersom noen trenger avlastning, kan de be om hjelp. Det er viktig for oss å ha en åpen dialog, og traffic er vårt viktigste forum for intern kommunikasjon.

I tillegg til de faste mandagsmøtene deltar alle i idéproduksjon på prosjektmøter til hvert prosjekt.

Merker finanskrisen
Fra hele verden får mmw arkitekter søknader fra arkitekter på jobbjakt, selv om ingen jobber er utlyst. For øyeblikket ligger 80 søknader i bunken. De er poststemplet i en lang rekke land, fra Taiwan, Kina og Korea til Spania, Portugal, Tyskland og de baltiske landene. Kontoret merker økende pågang fra norske arkitekter, og antar det skyldes finanskrisen. I mmw arkitekter forårsaker også finanskrisen en viss bekymring.

- Sist høst og på begynnelsen av året har vi hatt mer å gjøre enn vi er vant til. Vi merker nå at tilfanget av jobber ikke er like stort, og at det går tregere å få betalt. Vi jobber litt mer for hver krone, sier Magne Magler Wiggen.

Han frykter at finanskrisen på sikt kan slå negativt ut i en stadig tøffere konkurranse på markedet.
- Det kan virke som om noen store arkitektkontorer nå dumper prisene mer enn det vi synes er forsvarlig. Det er ikke bra. Det kan komme til å ramme oss som arkitektstand, mener han.
mmw arkitekter har allerede mistet oppdrag på grunn av prisdumping. Han nevner som eksempel Eureka-bygget i Sørlandets Kunnskapshavn Arendal.

- Sammen med Revetal arkitektkontor vant vi først oppdraget. Men etter at kommunen offentliggjorde alles priser og ba om nye tilbud på grunn av saksbehandlingsfeil, tapte vi prosjektet til HRTB Arkitekter. De priset seg lavere enn det vi kunne forsvare, sier Magne.

Han konstaterer at de store arkitektkontorene kan ha muligheter til å utføre noen prosjekter med lave priser fordi de kanskje har andre, store prosjekter som gir god inntjening. Samtidig tror han at mmw arkitekter har en styrke i vanskelige tider på grunn av allsidighet og fleksibilitet.

- Vi har drevet vår virksomhet i tolv år, og har hatt det mye vanskeligere i tidligere perioder enn nå. Vi er litt på siden av det mange andre arkitekter jobber med, og har aldri hatt mange boliger som viktigste arbeidsoppgaver. Det er alltid en rekke mindre jobber som skal gjøres, som å tegne bad, tilbygg og balkonger. I tillegg til prosjekter innenfor kultursektoren er dette jobber som alltid har vært en vesentlig del av vår aktivitet. Vi har heldigvis klart å få ganske gode systemer for timeregistrering på mindre jobber, sier Magne.

Ut i verden med scenografi
Finanskrise til tross, mmw arkitekter skal i løpet av 2009 nok en gang gjøre seg bemerket i prestisjefylte prosjekter utenfor landets grenser.

Dagen før Arkitektnytt var på besøk kom en invitasjon fra La Galerie d' Architecture i Paris, til å stille ut egen retrospektivutstilling. Utstillingen er i samarbeid med koreograf og tidligere ansatt Virginie Mira, og kurator og kunsthistoriker Kari J. Brandtzæg.

Fra København kommune har mmw fått en annen spennende henvendelse. I forbindelse med FNs klimakonferanse i desember, er arkitektkontoret bedt om å hjelpe til med å lage en serie paviljonger og passasjer som skal stå på Rådhusplassen under konferansen.

- Vi har jobbet mye med scenografi tidligere. Det har tilført oss mye, og vært med på å sette preg på hvem vi er i dag, sier Magne. Han er professor II ved AHO, og jobber også med undervisning og som sensor blant annet ved KHiB, KHiO og NTNU.

Interessen for teater har han hatt helt siden han var elev på Katta (Oslo katedralskole) i gymnasårene. Der hadde han roller i en friteatergruppe som politimester i «Tolvskillingsoperaen» av Bertolt Brecht. Han har også hatt rollen som gal professor i hjernekirurgi i «Sjefens begravelse» av Dario Fo.

Venner i teatermiljøet var viktige kontakter å ha da han fikk de første jobbene med scenografi. Den første gjorde han for studentteateret på Chateau Neuf. mmw arkitekter har laget scenografi for flere teatre og oppsetninger, som for eksempel «Byggmester Solness» på Nationaltheatret og «Klangfugler» på Black Box i 2006. I tillegg til en rekke frie grupper har oppdragsgiverne vært Den Nationale Scene i Bergen, Den Norske Opera, Det Norske Teatret i Oslo, Sogn og Fjordane Teater i Førde og Rogaland Teater i Stavanger. Dessuten har kontoret laget scenografi for spillefilm og reklamefilm.

- Hvilket råd vil du gi til arkitektstudenter som har lyst til å jobbe med scenografi?
- Delta i studentteater mens du går på skolen. Når man er student er det lett å bli kjent med nye folk og å etablere vennskap som kan bli til gjensidig glede også når man er ferdig utdannet. Kontaktene man skaper i studietiden er ofte viktige senere også.

Han ønsker ikke å villede noen, og understreker at det ikke er mange jobber for dem som vil spesialisere seg på scenografi. Ofte kan det være relativt stramme budsjetter.

Scenografi beriker
- Vi har likevel prioritert å jobbe med scenografi, og jeg tror det har beriket oss. Det har bidratt til at vi har utviklet våre evner til å fortelle historier og til å skape opplevelse også i andre prosjekter.
Arkitekter må bruke stadig mer av sin tid på administrativt arbeid på grunn av større krav til kvalitetssikring og strengere HMS-krav.

- Jeg tror vi trenger å tilføres mer dramatisk kreativitet og emosjonell ballast, både i utdanningen og i utøvelse av yrket.

Arbeidet med litterære tekster i scenografi har også preget andre av prosjektene til mmw arkitekter. Da kontoret tegnet nye lokaler for reklamebyrået Inferno i 2002, assosierte arkitektene navnet med «Den guddommelige komedie» av Dante. Det ansporet til valg av materialer, symbolikk og lyssetting i lokalene.

Scenografi byr på andre utfordringer enn å tegne en bolig. Arkitekter trenger normalt lang tid fra begynnelsen på et prosjekt til det er realisert. I scenografi er tempoet høyt. Å jobbe med scenografi er ingen ni- til fire-jobb og innebærer intense perioder og prøvetid med teateret.
- Det er veldig intenst, og veldig gøy.  Jobben er ikke ferdig før skuespillerne går på scenen på premieren. Arkitekter får ellers aldri oppleve en forestilling i bygget sitt før det er ferdig, sier han.

- Er det noe dere har vurdert i for eksempel boliger?
- Ja, absolutt! Det kunne vært nyttig å legge inn i prosjekter at arkitekten skal være med på byggherrers første måned i et nytt hus. Da kan man jo virkelig få testet bruk av kjøkken eller bad og påsett at for eksempel dører fungerer som de skal når byggherre har behov for å smelle skikkelig med dem for å understreke poeng i en heftig familiekrangel. Vi har faktisk som del av våre standardkontrakter at vi som arkitekt skal ha rett til en overnatting før boligen blir overlevert. Det er jo fordi vi blir glad i prosjektene våre, og har lyst til å oppleve dem ordentlig når de er ferdig, før vi «gir dem fra oss».