Scenografi
En av de viktigste oppgavene for tegnende arkitekter, er å skape gode steder for menneskelige møter. Da jeg skulle lære å tegne boliger på boligkurset i 2. klasse, var veilederne tydelige på arkitektens rolle som iscenesetter: Vi fikk klar beskjed om ikke å tenke soverom, men «et rom for å sove». Ikke kjøkken, men «et sted å spise». Ikke stue, men «et sted for å møte venner og familie».
Sett fra dette perspektivet kan alle arkitekter kalles scenografer. Slik er det ikke. Scenografi kan likevel være en viktig inspirasjonskilde for arkitekter. I denne utgaven av Arkitektnytt har vi satt fokus på scenografi, og i en egen temadel tar vi for oss alt fra byutvikling til utstillingsdesign.
Scenografiens formål er å forsterke formidlingen av historier gjennom å skape et overordnet visuelt konsept – et rom innenfor en gitt tidsramme. De skal skape et sted og et rom som bare finnes under forestillingen. Arkitektoniske elementer settes opp for å skape et rom, for så å tas ned igjen. Det kollektive er viktig i denne prosessen – forestillingen tar utgangspunkt i en historie som skal fortelles til et publikum. Arkitektnytt presenterer i dette nummeret en rekke fagpersoner, fra Covent Gardens scenograf Bob Crowley om hans arbeid med Don Carlos i den norske opera til landskapsarkitekt Tone Lindheim om hennes arbeid med utescener.
En utstilling er «det frosne øyeblikkets teater». I stadig større grad blir scenografi brukt som strategi for formidling. I utstillingen møter mennesker rommet på en helt annen måte enn i teaterforestillinger. Derfor blir bevegelse og interaktivitet viktige målsettinger. Man skal lede mennesker til bevegelse, få dem til å stoppe opp og fokusere på riktige steder. I utstillinger med kunnskapsformidling blir informasjonshierarkiet viktig. Både høyteknologi og lavteknologi kan brukes for å skape interaktivitet. Arkitektnytt har intervjuet Henrik der Minassian, som er daglig leder for ROM for Kunst og Arkitektur i Oslo. De arbeider i skjæringspunktet mellom arkitektur og kunst. Vi har også intervjuet den engelske arkitekten David Adjaye, som sammen med interaksjonsdesigner David Small tegner en ny løsning for ankomsthallen i Fredsmuseet og for nye og mer interaktive formidlingsrom.
Månedens kontor i dette nummeret av Arkitektnytt er mmw arkitekter. Det er et arkitektkontor som jobber mye med scenografi. – Scenografi beriker vår arkitektur, sier daglig leder Magne Magler Wiggen.
Selv om ikke alle arkitekter er scenografer, kan temporær arkitektur beskrives som scenografi. Man iscenesetter og tar det bort igjen. Midlertidig bruk av ubrukte tomter og byrom – temporær urban transformasjon – er en mye brukt strategi i europeiske storbyer. Man kan kalle dette eventbasert bruk – det viktigste for brukeren er at noe skjer. Stedet blir gjennom aktiv bruk en del av den kollektive bevisstheten. Endringen er ofte uten kommersiell verdi, men eieren av tomta kan få ideer om framtidig bruk. Arkitektnytt ba frilansskribent Hanne Aagotsdatter om å fortelle om eksempler på temporære programmer som strategi for byutvikling i København og Berlin, og hvordan vi kan bruke lignende strategier i Oslo.
«I konfrontasjonen mellom kultur og natur forsøker jeg å utforme en bygning som kan gjøre folk mer bevisste på skjønnheten i omgivelsene, og det er mitt håp at synet av bygningen i omgivelsene også kan skape en ny bevissthet som ser stedets skjønnhet», sa Sverre Fehn en gang. I dag er han borte, men ordene lever videre. Jeg lar dette stå som en manifestasjon på sammenhengen mellom arkitektur og scenografi.