Sats på unge arkitekter!
Unge arkitekter er ofte uredde og engasjerte. De har stå-på-evne og er sultne på suksess. Dette er essensielle egenskaper hvis man skal følge opp egne ideer og starte egen virksomhet. Samtidig mangler ofte unge arkitekter arbeidserfaring, et nettverk som kan hjelpe en videre, mange er usikre på egen kompetanse, har ofte liten egenkapital og stor gjeld. Det er dessuten en utfordring å bli tatt på alvor. Alt dette gjør det vanskelig for unge arkitekter å starte for seg selv.
Samtidig registrerer jeg at antallet åpne konkurranser faller, mens antallet begrensede stiger, og det er blitt vanskelig for en ung og nyoppstartet arkitektvirksomhet å få den første byggeoppgaven som sikrer invitasjon til prekvalifiseringskonkurransene.
Unge arkitekter trenger derfor tilgang til arenaer for å utvikle sin kompetanse og mulighet til å vise seg fram, bedriftsrådgivning, nettverk og gode rammevilkår. Det offentlige må gå foran og sørge for å sikre kvaliteten på de prosjektene unge arkitekter blir invitert til å gå inn i. Et godt eksempel er Turistvegprosjektene. I 2007 inviterte Statens vegvesen landets unge arkitekter til å presentere seg. Prosjektet fikk nesten 200 henvendelser, og av disse ble 15 kandidater plukket ut til å lage forslag til de prestisjefylte oppdragene. Turistvegprosjektet er en suksess og har gitt norske veistrekninger spektakulære turistattraksjoner.
Europan framstår som en annen viktig arena for unge arkitekter. Konkurransen stimulerer overraskende ideer, nyskapende og visjonær arkitektur, og ikke minst – samfunnsdebatt. Europan Norge ble startet i 2003 og vi er et av de få landene der vinnerprosjekter blir realisert. Videreføring og styrking av Europan var et av målene i «arkitektur.nå». Konkurransen fikk øremerkede midler over statsbudsjettet i høst, og det blir spennende å følge fortsettelsen.
Den danske Wild Card-ordningen skal gjøre det lettere å invitere nyetablerte virksomheter til lukkede arkitektkonkurranser. For byggherrene er det ikke alltid lysten til å invitere nye krefter som mangler. Det henger ofte sammen med en frykt for at samarbeidet skal få for store økonomiske konsekvenser. Mange byggherrer vet heller ikke hvor de skal finne de unge arkitektkontorene. Dansk Arkitektur Center og Akademisk Arkitektforening inviterte derfor i høst til «speed dating» mellom byggherrer og unge arkitekter fra Wild Card-ordningen. NAL har nylig fått midler fra Kulturdepartementet for å utrede en norsk versjon av Wild Card – et arbeid jeg tror vil gi positive ringvirkninger, også på eget marked.
Det er betryggende å se at rammevilkårene bedres, for erfaringen viser at unge arkitekter oftere enn andre faller av i en tidlig fase av bedriftsetableringen. De kan derfor bli oppfattet som usikre samarbeidspartnere. Så, hvorfor skal man satse på unge arkitekter? La meg avslutningsvis gi tre gode grunner: 1) Unge arkitekter representerer et stort potensial for innovasjon og dermed for framtidig verdiskaping. 2) Norsk byggebransje trenger talenter. 3) Får ikke norsk byggebransje økt kompetanse, taper vi i konkurranse med utenlandske arkitektkontorer.