Arkitektnytt

Det er den amerikanske forfatteren og reporteren Robert Neuwirth som gir denne oppsummeringen. I to år har han bodd i fire ulike såkalte slumområder rundt om i verden. Han har skrevet bøker om temaet og den 6. oktober – på Habitatdagen – presenterte han sine funn i Oslo.

Tallet bare vokser
Spørsmålet er hvordan man skal løse dette problemet. Realiteten er at det finnes bare én metode: å satse på slummen i seg selv, på de som bor der. Bare de, og ingen andre kan, bygge det antallet boliger som trengs. Langt på vei er det også dette som skjer i Asia, Afrika og Latin-Amerika, forteller Neuwirth. I dag bor én milliard mennesker i såkalte slumstrøk, i 2030 vil de være to milliarder, og i 2050 vil de være tre.

– Dette er perspektivet vi må jobbe etter. Noen har innsett dette, også innenfor næringslivet, forteller Neuwirth. For eksempel i Lagos i Nigeria fant pølsesmørbrødselskapet Gala ut at dersom de lot salget foregå på gata, tjente de mye mer. I Nairobi i Kenya er det mobilkortselskap som gjør det samme. Bare gateselgere får selge deres merke, fordi de er mer aggressive og dermed øker fortjenesten.

– Tenk dessuten på all det søppelet som slumbeboere samler og sorterer: Det er gjenbruk og god samfunnsøkonomi!

Vekk med bulldoserne
– Tiden for bulldoserne er forbi. I dag er situasjonen akutt. Ved å starte en storbyrehabilitering og rive rønnene, begynner man i helt feil ende, mener sørafrikaneren Joel Bolnick, leder av Slum Dwellers International.

Både han og flere andre framhever i sine foredrag at bak slike rivningsprogram ligger det rå eiendomsspekulasjon. – Det er alltid i sentrum de vil rive, for her har tomtene stor verdi. Derfor må de fattige ut til forstedene, og man bygger luksusboliger sentralt. Det kan det tjenes store penger på. De fattige får til gjengjeld 20, kanskje 30 km lengre vei til jobben. 

– De aller fleste slumbeboere vil heller ha noen forbedringer av den boligen de nå en gang har, enn å vente i 20 år på en mulig ny bolig, understreker Joel Bolnick.
Han gir også et spark til Norsk Boligbyggelag (NBBL) som satser på å bygge småblokker organisert som borettslag i Sør-Afrika:
– Det er å bygge for middelklassen og bidrar ikke til å løse fattigdomsproblemer, sier Bolnick.

Prosjekter for framtiden
Den norske Magnum-fotografen Jonas Bendiksen, som også har bodd månedsvis i ulike slumstrøk verden over, har det samme budskapet:

Alle mennesker ønsker å forbedre den boligen de bor i og nabolaget sitt, så enkelt er det bare. Gjennom sin unike fotoreportasjebok Places We Live dokumenterer Bendiksen grundig denne virkeligheten.

Særlig i deler av Latin-Amerika har en slik positiv utvikling kommet et steg videre. Forbedringer av falawaene skjer ikke bare på familienivå, men også for bydeler. Arkitektene Alfredo Brillebourg og Hubert Klumper fra Urban Think Tank Caracas viste konkrete prosjekter som de har utviklet sammen med beboerne i Caracas sentrale slumbydeler.

Et eksempel er nye trapper som kombinerer vann og avløp i disse meget kuperte og tettbefolkede bylandskapene. Et annet tiltak er en kollektiv taubane for både gods og mennesker. Et tredje dreier seg om å bygge små shoppingsentra med trenningslokaler og kurvballbaner. Urban Think Tank sine prosjekterer utstilt på Arkitektur-biennalen i Venezia. 

Svært mye positivt er på gang i verdens store slumstrøk. Kort oppsummert er det foreslått  offentlig garantier slik at slumbeboerne kan bli boende, sikre og rimelige leiekontrakter,
vann, kloakk og elektrisitet som en førsteprioritet.Jo mer makt folk har over eget liv og velferd,
jo bedre blir det for alle.

Dette er også det FN, via UN Habitat, bør fokusere på. Det bør heller satses på at  grunnleggende behov og rettigheter ivaretas, framfor å bygge nye hus, er budskapet for framtiden.