Arkitektnytt

Hun var ferdig utdannet landskapsarkitekt fra Norges landbrukshøgskole i 1974. Ti år senere tok hun graden dr.scient. samme sted. Hun har erfaring både fra egen privat praksis og offentlig virksomhet i tillegg til forskning og undervisning. Ved institutt for landskapsplanlegging var hun sterkt engasjert i prosessene med å utvikle landskapsarkitektstudiet i forbindelse med økningen i studentantallet etter 2000.

Halvorsen Thorén var i det første kullet som ble tatt opp etter at Institutt for hagekunst ble til Institutt for landskapsarkitektur. I løpet av 1960-tallet hadde det da skjedd en utvikling hvor oppgaver innen mer overordnet planlegging ble viktigere i tillegg til de mer tradisjonelle som parker, kirkegårder og idrettsanlegg.
 
Viktige «grønne grunnfag»
– På hvilken måte mener du at faget har utviklet seg siden 1970-årene?
– Faget var nok mer basert på gartnerfaget den gangen enn det er i dag. Det krevdes ett års relevant praksis i tillegg til gartnerutdanning eller lignende før man kom inn på studiet. Så gikk vi tre år på Ås, og vi hadde nok beina mer plantet i den grønne profesjonen enn hva man har i dag. Men jeg mener at de grønne grunnfagene fortsatt er viktige. De er noe av det som skiller vår kompetanse fra arkitektenes. Det vi nå har fått til, er at grunnfagene som gis rundt omkring på de ulike instituttene på Ås, i større grad har sammenheng med landskapsarkitektfagene enn hva de hadde tidligere. Det kreves mye kommunikasjon med de andre instituttene for å få til dette, men det har vært viktig. Hvis undervisningen ikke er relatert til hva landskapsarkitekter skal jobbe med, blir det helt fremmed for studentene. Løsrevne fag som kjemi har vi fjernet fra studieplanen.

Synliggjøring av økologisk kompetanse
– I forkant av revisjonen av studieprogrammet gjorde vi noen spørreundersøkelser både blant studenter og ute i arbeidslivet. Her kom det fram et behov for en styrking av formgiving og det kunstneriske elementet i utdannelsen. Nå fremover tror jeg at den viktigste utfordringen blir å synliggjøre og forbedre den økologiske kompetansen i faget.

– Hvordan ser du på at ILP nå får konkurranse fra arkitektskoler som starter opp landskapsarkitektutdanninger?
– Først og fremst tror jeg at det er sunt fordi vi må tenke gjennom hva som er vår nisje. Miljø og bærekraft er for eksempel noe vi på en måte glemmer å fronte at vi er gode på, både overfor studentene og omverdenen, fordi det i så sterk grad danner grunnlaget for tankegangen vår.  Solid kompetanse på miljø og det grønne mener jeg er noe landskapsarkitektutdannelsene ved arkitektskolene ikke har mulighet til å slå oss på.

Stort engasjement
Kine Halvorsen Thorén har et sterkt faglig engasjement også utenfor arbeidsplassen ved UMB. Fram til november i år satt hun i styret i Norsk institutt for kulturminneforskning. Hun er også engasjert i Arbeidsutvalget til Byboligaksjonen, og dermed i juryen for den såkalte Gråbeinprisen.
I Nasjonalt råd for fysisk aktivitet sitter hun sammen med faggrupper som pedagoger, fysioterapeuter og leger med flere.

– I Handlingsplan for fysisk aktivitet er fysisk tilrettelegging ett av fire satsningsområder, der jeg særlig skal engasjere meg framover. Det blir viktig å få frem at bærekraftig utvikling og folkehelsefremmende tiltak knyttet til planlegging, faktisk er to sider av samme sak.

Ikke bare design
– Det er et paradoks at detaljplanleggingslinjen er den mest populære blant studentene, sier professoren. Det er jo i den overordnede planleggingen de virkelig store utfordringene ligger, og dermed muligheter til å skape forbedring. Selvfølgelig trenger vi gode designere også, men gode rammer for folks liv skapes ikke av flott design alene.

Halvorsen Thorén peker på sosial bærekraft som en del av landskapsarkitektfaget som ikke må glemmes, og viktigheten av å tenke gjennom hvilke interesser vi jobber for. Som moderne disiplin har faget sine røtter i industrialiseringen og et behov for å bedre forholdene for en økende bybefolkning.

– Dette har vært viktig for fagets forfedre helt fra Frederic Law Olmsted og City beautiful-bevegelsen i USA, via C. Th. Sørensen i Danmark og de norske pionerene. 

Meningsfylt
Helt siden hovedoppgave og senere doktorgrad har Kine Halvorsen Thorén drevet forskning innen friluftsliv, bevaring av natur, og på urbane grønnstrukturer og fortettingsprosesser og kvalitet på utearealer i boligområder.

– Når det, som med Nettverk for grønne lunger i Oslo, danner seg en hel grasrotbevegelse med engasjement for disse problemstillingene, er det jo meningsfylt det man gjør, sier hun før hun reiser til Norsk form for utdeling av Gråbeinprisen.