- Salg er dårlig folkehelsepolitikk
– Oslopolitikerne ignorerer det sosiale bærekraftperspektivet, sier Birgitte Skjerve i NAL. Hun mener salget av Hauskvartalet strider mot prinsippene i Folkehelseloven.
– 2008: Etter en omfattende medvirkningsprosess vedtok Oslo bystyre reguleringsplanen S-4387 som regulerer det delvis boliokkuperte kvartalet til «spesialområde: byøkologisk kulturkvartal».
– 2014: Kvartalet, eksklusive kulturhuset Hausmania, blir lagt ut for salg. Høyre og Frp sitter i Byrådet.
– 2015: Før valget i september uttrykker Venstre, MDG, SV og Ap motstand mot salget og salgskontrakten i Arkitektnytt og i media forøvrig.
– Desember 2015: Det rødgrønne byrådet går inn for salg av Hauskvartalet.
– I reguleringen til «spesialområde: byøkologisk kulturkvartal» ligger det intensjoner om at de tre boligtomtene skal utvikles for «å legge til rette for en enkel standard og dermed gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og bolig».
– I februar sendte styret i Oslo Arkitektforening et åpent brev til Bystyret hvor de oppfordrer til ikke å vedta salg. OAF skrev av « Hauskvartalets regulering representerer et potensielt viktig tilskudd til byen som best realiseres i samarbeid mellom beboere/brukere av kvartalet og Oslo kommune.»
– Mai 2016: Bystyret i Oslo vedtar at Hauskvartalet skal selges.
– Juli 2016: Arenaen for protestaksjonen mot salg av Hauskvartalet blir revet og 13 aksjonister kastes ut av Brenneriveien 1 og Hausmannsgate 42.
Norske arkitekters landsforbund skal i tiden framover jobbe fagpolitisk med arkitektur og folkehelse. Det er sågar temaet for NALs såkalte fanesak i året som kommer.
Birgitte Skjerve er arkitekt, rådgiver i NAL og prosjektleder for Arkitekturdagen 2016 «Sykt lykkelig! Om arkitektur og folkehelse,» og vil gjerne invitere oslopolitikerne til det arkitekturfaglige seminaret. Hun tror de har noe å lære. Arkitekturdagen skal handle om sammenhengen mellom arkitektur, byutvikling og folkehelse.
– Jeg vet at disse politikerne innerst inne skjønner at det er en viktig sammenheng mellom disse tre fagfeltene, men de klarer åpenbart ikke å føre kunnskapen videre i praktisk politikk, sier Skjerve.
– Hvorfor dette er så vanskelig vet jeg ikke, men kanskje det er utfordrende å se viktigheten av forebyggende invisteringer for folkehelse. Det er sammfunnsmessig veldig lønnsomt i det lange løp. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Det er nok utfordrende å se konsekvensene av beslutninger som fører til dårlig folkehelse. Vi trenger flere helsekonsekvensutredninger, oppfordrer arkitekten.
I strid med loven
Skjerve mener behandlingen av beboerne og brukerne i kvartalet ikke er i tråd med grunnleggende prinsipper i Folkehelseloven. Dette til tross for at reguleringsplanen for området er svært godt forankret i den samme lovgivningen.
– De politiske føringene i reguleringsplanen er helt i tråd med det Folkehelsedirektoratet er oppatt av, nemlig mestring, muligheter for alle og utjevning av sosiale ulikheter. Vi må legge til rette for at alle kan leve et godt liv, da forebygger vi psykisk og fysisk sykdom, sier Skjerve.
Å planlegge for sosial bærekraft handler om å slutte å se på mennesker som en kostnad og en utgift, understreker arkitekten. Hun mener sosial bærekraft handler om å se hvilke ressurser folk har og legge til rette for at alle skal få delta og bidra i samfunnet.
– Arkitekter og planleggere må møte ulike brukergrupper med større ydmykhet. Å forstå brukernes behov og ressurser er grunnleggende.
Viktig medvirkning
Hun viser til mulighetsstudien arkitektene Arild Eriksen og Joachim Skajaa laget for Hausmania, og mener medvirkningsprosessen i forkant var eneste riktige metode for en kommersiell utvikling av kvartalet.
– Arkitektene gikk inn og studerte miljøet, hørte på menneskene og fant ut av hvilke behov de hadde og hva de trengte for å leve et godt liv og få brukt ressursene sine på en riktig måte. Det er slik man jobber for å oppnå sosial bærekraft. Man kan vanskelig forutsi brukernes behov uten gode medvirkningsprosesser, understreker hun.
Se til Trondheim
Svartlamoen i Trondheim er fin å sammenlikne med i denne sammenhengen, mener Skjerve.
– Hvordan kulturmiljøet på Svartlamoen er blitt tatt på alvor og løftet fram, er veldig bra. Trondheim kommune vil ha stor glede av det i årene fremover. Det er så utrolig trist at Oslo går glipp av den unike sjansen de hadde i Hauskvartalet. Men jeg håper at vi alle kan lære av dette, se fremover og forstå viktigheten av å planlegge for folkehelse og livskvalitet – for alle! Hvordan man da kan jobbe for å få til dette kan man lære mer om på arkitekturdagen i Oslo 24. november, sier NAL-rådgiveren