Arkitektnytt

Arkitekt Helge T. Næs har laget en studie på hvordan Regjeringskvartalet lett kan løses og samtidig beholde Y-blokka. Utgangspunktet er vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen, inkludert samme type parkdrag fra Akersgata mot Møllergata, forklarer han.

Ser enkel løsning innenfor vinnerkonseptet

Næs har flyttet A-blokka, som er planlagt bygd der Y-blokka står. Han mener den kan stå lenger mot nord langs Grubbegata og beholde samme størrelse som i vinnerforslaget.

– Jeg har ikke finstudert det, men blokka kan økes eller reduseres ettersom. Det er mange kvadratmeter som kan brukes i Y-blokka også.

Arkitekten foreslår også å kutte en liten bit av Ys nord-østlige arm, den opp mot Trefoldighetskirken og Deichmanske. Denne delen av Y ligger over Ring1, ved Hammersborgtunnelen, og er den delen som utgjør den omtalte sikkerhetsrisikoen som er en stor del av begrunnelsen for å rive Y-blokka. Næs’ kutt gir også plass til den planlagte parken forklarer han, i tillegg til at man kan bruke resten av Y til funksjoner tilhørende Regjeringskvartalet.

På en to tre... fire

Selv om Næs ikke er permittert fra arkitektkontoret der han jobber til daglig, har koronaepidemien gitt mer tid på ettermiddagene og mulighet for å lage studien.

Fire kvelder tok det. To til å skisse fram løsningen og to til å lage renderinger for presentasjonens skyld:

– Det skulle være enkelt å forstå, for alle, sier han.

Å justere er det arkitektene kan

Ifølge Næs er det en feilslått forestilling mange har at bevaring av Y-blokka tilsvarer en nullstilling av forarbeidet som er gjort.

– Alt arbeidet man har lagt inn er ikke forgjeves, sier Næs.

– Som vi arkitekter vet, så er det å justere ting ikke noe problem. Det er rett og slett det som er arkitektenes jobb, forklarer han.  

– Jeg er sikker på at vinnerteamet også får til dette med utgangspunkt i sitt eget vinnerprosjekt.

Kontakt gir nye byrom

– Hvilke muligheter ser du for byrommet med en bevaring av Y-blokka?

– Y-blokka blir mer sentral ved de grepene jeg forslår, at du åpner opp under og får kontakt mellom byrommene og ved at man kan bruke førsteetasjen til publikumsfunksjoner.

– Ved at du få en mer åpen fasade og åpning mellom plassene så vil det ikke framstå så mye som en bakside fra Deichmanske heller. Du får en kontakt nedefra og opp mot Deichmanske, på samme måte som i vinnerprosjektet, det er fint løst.

– Jeg viser i forslaget mitt at man kan bruke vinnerkonseptet, og samtidig løse y-problemet.

Appellerer til myndighetene 

– Tror du det fortsatt er mulig å snu rivebeslutningen?

– Ja…, sier han tvilende.

– De har begynt å rive. Det er vist på noen innlegg på Facebook. Det ser ut som de har begynt å rive under Picasso, sier han med en dempet stemme og fortsetter.

– Man mister litt håpet da. 

– Jeg vil appellere til myndigheten om å tenke seg om en gang til, stoppe opp. Jeg skulle ønske de kunne sett dette prosjektet og kanskje forstå mulighetene, sier Næs.

Låste seg tidlig

Næs mener saken har låst seg fordi den har endt opp med å bli prinsipiell. Noe av grunnen til det er at Statsbygg ikke undersøkte mulig vern av Y-blokka, slik flere krevde, på et tidlig tidspunkt. Næs mener de lett kunne gjort som han gjør nå, å sjekke ut bevaringsmulighetene med enkle studier.

– Da ville man fått en mer demokratisk prosess. Hvis man da så at det ikke gikk, så hadde man i det minste forsøkt, sier han.

Den viktige miljøbiten

Næs vil også argumentere for miljøaspektet som han mener er underkommunisert i debatten om bevaringen av Y. Han viser blant annet programmet Debatten i NRK 5. mai, der tidligere plan- og bygningssjef i Oslo, Ellen de Vibe, byantikvar Janne Wilberg, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) var blant de som debatterte saken. Her var ikke miljø noe sentralt spørsmål.

– Det å bevare på grunn av miljø er også en viktig bit av debatten, sier Næs.

Slik beskriver han hovedgrepene i forslaget sitt:

• Man kapper litt av Y-blokka slik at den ikke lenger ligger over Hammersborgtunnelen. Kappingen gjør også at det blir bedre visuell kontakt mot Deichmanske fra Akersgata. 
• Det er åpen gjennomgang under Y-blokka, slik at publikum kan bevege seg fritt under bygget. 
• De to sokkeletasjene på Y-blokka får glassfasader. På den måten blir det visuell kontakt gjennom bygget.
• A-blokka flyttes nordover og kobles til den øverste blokka i bakre rekke. 
• En stor trapp plasseres foran Deichmanske og blir forbindelse ned til den store plassen som Y-blokka står på.