Arkitektnytt

Maggie's Fife, som Hadids prosjekt er kjent som, ligger både i utseende og omfang langt unna de prosjekt hun har gjennomført de siste årene, BMW-anleggene i Leipzig og Phaeno Science Center i Wolfsburg. Bygget er et «hospice», et lite hjem for kreftsyke på området til Victoria Hospital i Kirkaldy, Fife. Hjemmet er en del av organisasjonen «Maggie's Centres», som driver en gruppe mindre hjem for alvorlig kreftsyke i Storbritannia, tegnet av ledende arkitekter, deriblant Frank Gehry. Daniel Libeskind, Piers Gough og Sir Richard Rogers har eller skal tegne kommende sentre. Alle har, som Hadid, arbeidet gratis og har kun fått dekket utgifter.
 
Møt Maggie
Det er arkitekten og designeren Maggie Keswick Jencks, gift med arkitekt og arkitekturteoretiker og -kritiker Charles Jencks, som har gitt hjemmene navn. Zaha Hadid forteller:
– Jeg ble kjent med Maggie og Charles gjennom Rem Koolhaas da jeg studerte ved The Architectural Association i London. Maggie etablerte seg etter hvert som en av Storbritannias ledende landskapsarkitekter og hagedesignere. I 1988, da hun var 47 år gammel, fikk hun diagnosen brystkreft. Hun gjennomgikk flere operasjoner, men hun var så visst ikke typen som satte seg ned og led. Tvert imot så utførte hun etter behandlingen sine beste prosjekter.

Fem år senere kom kreften tilbake, med spredning til skjelett, benmarg og lever. Legene ga henne en dyster prognose og advarte henne samtidig mot alternative behandlinger og kvakksalvere. Hadid tror det var barna som gjorde at Maggie ikke ville oppgi håpet.
– Hun og Charles begynte å undersøke hva slags behandlingstilbud som eksisterte, og de reiste også til utlandet for å besøke klinikker. Det meste av hennes behandling skjedde i Edinburgh, der hun gjennomgikk både strålebehandling og benmargstransplantasjon. Men hun gjorde også mye på egen hånd. Hun lærte seg refleksologi, eller nervepunktmassasje, og kinesisk medisin, hun endret sitt kosthold. Jo mer hun tok aktivt del i sin egen behandling, jo bedre hadde hun det, sier Hadid.

Ødeleggende miljø
Maggies leger kjente naturligvis til hennes yrke og bakgrunn og oppfordret henne til å skrive ned sine tanker. Resultatet ble publisert som en artikkel under tittelen «A View from the Frontline» i det medisinske tidsskriftet The Breast. Her beskrev hun hvordan hun opplevde kreftdiagnosen som å bli sluppet ned i fallskjerm bak fiendens linjer. Hun skrev også om utmerket omsorg i det offentlige helsevesen, men at systemet helt klart var overbelastet. Det hun selv hadde samlet av informasjon, gjorde også at hun kjente seg mindre redd.

Sykehusmiljøet var nesten det verste for Maggie, hun opplevde at «venterommene kan ta livet av en». Hun skildret de utmattende vandringene på det store sykehuset, den forferdelige belysningen, de ubekvemme stolene og hvordan «pasientene ankommer med håp og snart begynner å visne».

Rom for å føle seg bedre
Da Maggie skrev disse linjene i 1994, var kreften på retur. Men noen måneder senere vendte den tilbake, mer aggressiv enn noen gang, og i juni 1995 døde hun. Det siste året i hennes liv hadde hun og ektemannen startet arbeidet med å trekke opp retningslinjer for hvordan kreftomsorgen i Storbritannia burde være. Hun hadde i løpet av sin behandling besøkt The Wellness Foundation i Santa Monica, California, et sted hun opplevde ga henne styrke og nye krefter. Her ble pasienten tatt hånd om som et individ, ikke som en enhet som skulle sluses gjennom systemet.

Maggie og Charles begynte å tegne ut ideer til hjem for kreftsyke. De snakket med andre pasienter og kom fram til at hjemmene burde være små, innbydende og avslappete, med et stort kjøkken der en kunne drikke te eller kaffe og fordype seg i den nyeste litteraturen. Hjemmet skulle ha utsikt til omliggende natur, og all utforming av bygg og interiør skulle ta sikte på å styrke livskraft og -glede.

Ganske snart sluttet arkitekten Richard Murphy seg til diskusjonen og begynte å prosjektere ombygging av en gammel stall på tomten til Western General Hospital i Edinburgh. Maggie studerte prosjektet i dagene før hun døde. Etter hennes bortgang drev Charles Jencks prosjektet videre og bygde en organisasjon, Maggie's Centres, rundt det. Formålet var å starte sentre over hele Storbritannia.

Leder for organisasjonen er Laura Lee. Hun er sykepleier og møtte Maggie under hennes cellegiftbehandling.
– Maggie og jeg pratet mye om kreftbehandling og hvordan den burde fungere, sier hun. – Vi forstod også at vi, basert på våre erfaringer, kunne skape et bedre alternativ.
Det første senteret, den ombygde stallen, åpnet dørene i 1996. Deretter kom Maggie's Centres i Glasgow i 2002 (tegnet av Page/Park), i 2003 i Dundee (arkitekt Frank Gehry), i 2005 i Inverness (også tegnet av Page/Park), og i desember 2006 åpnet det Zaha Hadid-tegnete senteret i Fife.

Åpen løsning
Maggie's Fife stikker seg unektelig noe ut der det ligger, like bortenfor hovedsykehuset Victoria Hospital, men Hadid og hennes oppdragsgiver så her en mulighet til å skape noe spesielt. Hadid forteller:
– Vi inspiserte sykehustomten og la merke til at det litt bak parkeringsplassen lå et uberørt område som åpnet seg mot et stup. Dersom en bygning ble plassert her, ville den være beskyttet fra omgivelsene med en fin og beroligende utsikt.

Hadid beskriver bygningen som en «sømløs folder i stål» som omfavner og beskytter, med store åpninger som slipper lyset inn. Interiøret er hvitt og åpent, med kurvete vegger som markerer områder i stedet for å danne rigide rom. Biblioteket går over i en hvilesone som deretter blir til en samtalesone. Disse sonene er omgitt av ett gardinsystem. Når gardinene er oppe, dannes ett stort område med kjøkkenet som kjerne.

Fife-senteret har kostet en million pund å bygge. 400 000 kommer fra The Big Lottery Fund, resten er finansiert med private donasjoner. Senteret har tre heltidsansatte og to på deltid, i tillegg kommer besøk fra psykologer, kostholdseksperter, skjønnhetsterapeuter og så videre.

Landsdekkende
Charles Jencks beskriver Maggies konsept for sentrene som «kitchenism», dvs. «kjøkkenisme», men at hun nok aldri forestilte seg hvilken effekt hennes drømmer skulle få for ettertiden.
Byggingen av London-senteret, tegnet av Sir Richard Rogers, har nettopp begynt, og det planlegges og prosjekteres sentre i Cambridge, Cheltenham, Nottingham og Swansea, med blant andre Daniel Libeskind, Piers Gough og Kisho Kurokawa som arkitekter.
– De kjente arkitektenes medvirkning har selvsagt gjort mye for å styrke organisasjonens medieprofil, noe som er viktig for å få inn donasjoner til nye sentre, sier Laura Lee og avslutter:
– Men til syvende og sist er det dog sentrene og deres menneskelighet som får så vel privatpersoner som bedrifter til å bidra. Kreft er noe som på ett eller annet vis angår oss alle.