Rom i musikk
Hvordan kan en musiker tenke rom og linjer i musikk? Benedicte Torget platedebuterte i august med albumet After a Day of Rain. Plata har fått strålende kritikker. Men det som fanget min interesse, var at jeg hørte henne si at hun tenker visuelt når hun komponerer.
I tårnet i Markus Kirke på St.Hanshaugen har Benedicte Torget i to år komponert, spilt og sunget seg frem til en plate med et akustisk uttrykk som beveger seg et sted mellom jazz og pop. Hun har prøvd ut klanger og melodier i kirkerommet nedenfor, og sammen med produsent Øysten Sevåg fikk hun et resultat som av Dagens Næringsliv ble beskrevet som «.. en produksjon som langsomt kryper mellom ribbena dine og inn i hjerteregionen, hvor den treffer deg med skarphet det ikke er mange forunt å oppvise...»
«Skulpturerer» på klaviaturet
Flere anmeldere har trukket frem at albumet er preget av lek og eksperimentering, samtidig som musikkuttrykket fremstår uten store fakter, nakent og lavmælt. «Når jeg komponerer, leker jeg med fingrene over klaviaturet,» forklarer Benedicte Torget. «Ofte har jeg først tenkt på en storform som representerer den låta jeg vil lage, for eksempel en trekant, som var utgangspunktet for låta «Soothsay.» Denne låta bygger seg langsomt opp til en høyde for så å avta ganske bratt. Med tanken om denne formen i bakgrunnen leker jeg med å se fingrene mine danne formasjoner over tangentene. Idet fingrene treffer tangentene, springer harmonier ut av de bevegelige skulpturene som hendene mine danner. Slik opplever jeg at jeg skulpturerer hovedformen ut med hendene mine.»
Å overraske seg selv
Det aner meg at harmoniene hun finner ikke er helt tilfeldige. I tillegg til at Benedicte Torget har holdt på med musikk nesten hele livet, med alt fra folkemusikk og jazz til 1600-tallets improvisasjonstradisjoner, har hun lang utdanning innenfor faget. «Ja, jeg kan stort sett høre for mitt indre øre hvilken tone som til enhver tid befinner seg under hver finger,» bekrefter hun. «Likevel er det visuelle parameteret en viktig del av eksperimenteringen. Jeg søker å overraske meg selv. Ved å se på hendene mine leke over tangentene kan jeg lettere frigjøre meg fra det analytiske og finne noe mer intuitivt. På den måten blir ikke melodien spunnet direkte ut av harmoniene. Jeg tenker meg melodien som uavhengig, som en komplementærfarge til fargeklangene jeg finner i harmoniene. Jeg håper at jeg tidvis får dem til å vibrere mot hverandre.»
Kalligrafi
«Mens jeg spiller, improviserer jeg frem melodilinjen med stemmen. Jeg forestiller meg melodien som linjer jeg synger mot skulpturene i akkordene. Når jeg kan se dette for meg som skulptur og strek, blir det lettere å la melodien leke fritt i forhold til akkordene, og så kan jeg «høre meg frem», etter hva som skjer i møtet mellom dem.» Vi lytter til låta «Soothsay». Benedicte fortellet at hun lenge har vært fascinert og inspirert av østlig kalligrafi. Vokalen kan høres som fete penselstrøk i de mørke, klangfulle tonene før den letter til en fjærlett sopran med svak vibrato og tynn pust, som når penselen letter fra papiret.
Romillusjoner med teknologi
I begynnelsen av «Soothsay» høres det ut som Benedictes stemme er helt inntil øret mitt, i et stort rom. Etterhvert som låta bygger seg opp, hører jeg et kor av stemmer langt unna, som om det befinner seg et stykke bak høyttalerne. Dette koret har en helt annen etterklang. Det høres ut som det står i et gedigent juv eller i en enorm katedral. Produsent Øystein Sevåg begynte tidlig å utforske det tredimensjonale aspektet ved lyd, og forklarer at man ved hjelp av avanserte programmer kan «plassere» lyd på ulike steder i rommet. «Hjernen regner ut hvor en lyd kommer fra med utgangspunkt i avstanden mellom tidspunktene for når lyden treffer hvert enkelt øre. Ved å «dele opp» lyd og sende delene med fint beregnet mellomrom, kan man lure hjernen til å oppfatte at lyden er plassert et annet sted enn høyttaleren den kommer ut av.» I tillegg gir som kjent ulike rom ulik klang. I en plateinnspilling kan man syntetisk gi ulike elementer i lydbildet ulik klang, og dermed skape opplevelsen av forskjellige, men likevel parallelle rom.
Lenken til låta «Soothsay» fra Benedicte Torgets debutalbum finner du her. Hør på den, merk deg trommenes plassering i rommet du sitter i, kjenn pusten fra den varme stemmen ved øret ditt og se skimmeret i perkusjonen oppunder taket.