Rom for ro midt i Øya-kaoset
Jennifer Tu Anh Phan og Antarikish Tandon fra Canada vant årets 120 hours med et prosjekt som peker nese til festival-hedonismen.

- 120 Hours ble startet i 2010 av tre AHO-studenter som en studentkonkurranse med lav terskel og lave omkostninger for deltakerne. Oppgavene har gjennom de tre årene konkurransen har eksistert, lagt vekt på samfunnsaktuelle temaer. Fra oppgaven offentliggjøres til innlevering har deltakerne en tidsramme på fem døgn. På tre år har 120 Hours blitt verdens største studentkonkurranse, og den har et svært godt renommé på verdensbasis.
- Utstillingen av vinnere og hederlige omtaler vises på DogA og står til 30. mars.
Oppgaven i verdens største studentkonkurranse, 120 Hours, var å lage «en struktur» for sommerens Øyafestival i Tøyenparken i Oslo. 1500 studenter fra over 80 land deltok i konkurransen. Oppgaven ble utdelt mandag 17. februar og forslagene ble levert inn 120 timer senere.
Vinnerne ble flydd inn fra Canada før helgen i anledning prisutdelingen lørdag. Der presenterte de en enkel struktur av aluminium, et reisverk formet som en portal, hvor det skal henges opp hengekøyer til festivaldeltakernes disposisjon. Phan og Tandon beskriver portalen som et rom for hvile og ro, i kontrast til det energiske stemningen og det kaotiske festivalområdet.
Kontrastfylt tilbaketrekning
Strukturen er en kommentar til storbylivets higen etter ekstrem nytelse og maksimal tilfredstillelse, skriver arkitektstudentene i beskrivelsen av prosjektet. De forklarer hvordan festivaler kan tolkes som essensen av storbylivet, en tilværelse der volumet til enhver tid «skal stå på elleve». Portalen er tenkt som en kontrast til «life to the max»-stemninga, en kontrastering som tydeliggjør det iherdig pulserende festivalområdet.
«En inngripen på et sted som en festival, må tilby en mulighet til å trekke seg tilbake fra den konstante tilstanden av maksimering,» skriver Phan og Tandon i prosjektbeskrivelsen sin.
Enkelt og funksjonelt
Juryleder Ellen van Loom begrunner juryens valg av vinner i en video lagt ut på 120 Hours facebookside. Hun understreker at vinnerutkastet utmerket seg fordi de vil bruke materiale som alle festivalarrangører lager scener og strukturer av, slik at det enkelt kan både bygges og gjenbrukes. Hun sier også at det er en enkel ide som vil fungere både for seg selv og som en del av en scene. Det er også mange andre muligheter for hvordan en slik struktur kan fungere sammen med andre festivalfunksjoner, poengterer hun, og gir som et eksempel hvordan arkitektene foreslår montering av hengekøyer. Van Loom mener også det er et viktig kriterium at strukturen kan bli værende igjen i parken som et lekestativ eller på annen måte gjenbrukes hvis den blir stående.
Målet er at strukturen skal bygges til årets Øyafestival 5. til 9. august.
Energi fra musikken

Andreplassen gikk til italienske Marco Ferrari som studerer ved Aarhus Arkitekthøgskole. Han har tegnet «Music Stars», et bølgende, opphøyet gulv dekket av solcellepaneler. Det skal danne et tak over en møteplass hvor det går små stiger opp til kvadratiske hull i gulvet. Solcellepanelene skal gi strøm til festivalen og musikken fra scenene skal omdannes til strøm som skal overføres til gulvets underside, taket over møteplassen. Der skal et LED-system av mange, bittesmå lys bølge i takt med musikken som til enhver tid spilles. E slags nytolkning av se- og bli sett-konseptet

Prosjektet «The Greenest Red Festival» fikk tredjeplassen. Bak ideen om å farge festivalområdet rød, står et et team bestående av arkitektstudenter fra Polen, Frankrike og Romania, henholdsvis Pawel Bussold, Lola Conte og Horia Spiescu.
Prosjektet er beskrevet som en slags miljøaksjon i prosjektbeskrivelsen fra det multinasjonale teamet. Rødfargen skal gi assosiasjoner til miljøødeleggelser, og etter hvert som malingen slites av gjennom bruk, fra gressmatter og trær, skal man kunne se hvordan publikum har beveget seg i området. Man skal også kunne spore festivalgjengerne der de går med rød farge på sko og klær rundt i byen.
Øya i juryen
Miljøsjef på Øya, Julie Forchammer har sittet i juryen sammen med Øya-kollega Knut Frøysnes, Ellen van Loon partner i OMA (Office for Metropolitan Architecture), de anerkjente arkitektene Nanne de Ru og Eva Franch og arkitekturstudent Martin Brandsdal.