Nyheter

Rolig represntantskapsmøte i Trondheim

Turbulensen rundt valget av ny NAL-president i fjor høst har lagt seg. Men vårens representantskap slapp ikke saken helt. – Det er viktig å få en klargjøring av NALs lover og vedtekter når det gjelder valg, sier påtroppende leder i Oslo Arkitektforening (OAF), Andreas Vaa Bermann.


Et av punktene på dagsordenen var derfor «NALs vedtekter – gjennomføring av valg».
– Utad fremstod prosessen foran presidentvalget i høst som uprofesjonell, med en uklar valgprosedyre, mener Vaa Bermann. Han var på representantskapsmøtet som vararepresentant for OAF.

Et tilbakeblikk viser at NAL fikk en henvendelse med spørsmål om hvordan man kunne fremme motkandidat til valgkomiteens presidentkandidat. Svaret fra valgkomiteen var at det var to måter å gjøre det på. Enten fremme forslaget som ordinær sak innen fristen for utsendelse av saksdokumenter, eller stille benkeforslag. Valgkomiteen henviste da til NALs regelverk for å se hvordan man kunne fremme og få godkjent et benkeforslag.

– Men det står ikke noe om dette i NALs lover. Det står altså heller ikke at det ikke er lov å fremme benkeforslag. Jeg undersøkte med jurist, som mente at det generelle lovverket åpner for mulighet for benkeforslag, hvor vanlig prosedyre er å fremme dette i det aktuelle møtet, forteller Vaa Bermann.

Trenger opprydning
Forslagsstillerne meldte Butenschøn på innen fristen for utsendelse av saksdokumenter, men Butenschøn trakk sitt kandidatur slik at saken ikke ble noen prøvesten hverken for fremgangsmåte for motkandidater meldt på forhånd, eller for benkeforslag.

Andreas Vaa Bermann mener uklarheten og tokningsmulighetene viser et behov for å rydde opp.
– Man må være tydelig overfor medlemmene og klargjøre vedtektene, ikke minst sett i lys av NALs kommunikasjonsstrategi om større åpenhet. Dette vil også bidra til at NAL fremstår mer profesjonelt både utad og innad, mener han.

I NALs gjeldende vedtekter om gjennomføring av valg, heter det under «Representantskapet skal behandle: « (…) Andre saker settes opp i saklisten etter forslag fra representant eller landsstyre. Saker som ikke er ført opp på dagsorden kan ikke tas opp til realitetsbehandling, med mindre 2/3 av det totale antall representanter beslutter det. (…)»

Modernisering
Representantskapet vedtok at det «registrerer at det er et arbeid på gang med å endre vedtektene og at gjennomføring av valg tas med». Det er NALs konkurransesekretær, Per Rygh, som sammen med flere i NALs administrasjon skal gjennomgå NALs vedtekter på oppdrag fra landsstyret.

– Det er først og fremst et moderniseringsarbeid som står foran oss. Jeg kan nevne som eksempel at hele kapitlet om lokalavdelingenes rettsutvalg bør utgå; det har ikke vært anvendt på en årrekke. Hele NALs regelverk ble vedtatt i 1964, og siden har det bare vært foretatt små rettelser, forteller Rygh.

Når det gjelder valgprosedyrer sier han at det å vente med å offentliggjøre valgkomiteens kandidater helt til siste frist for utsendelse av saksdokumenter, kanskje ikke er så lurt av hensyn til foreningsdemokratiet.
– Det kan også hende det er et hull i lovverket når det gjelder benkeforslag, sier han.

Gjennomgangen av vedtektene skal være klar til neste representantskapsmøte. Det er lagt opp til høring i lokalforeningene før møtet.

Jubileum og triennale
Arkitektenes landsforbund har to store arrangementer under forberedelse: NAL 100 år i 2011 og den neste arkitekturtriennalen.

NALs administrasjonssekretær, Ragnhild Ølstad, understreket at 100-årsjubileet både skal være landsdekkende og markeres lokalt.

– Styringsgruppen er i gang med å lage handlingsplan, som skal godkjennes av landsstyret sist i mai. Gruppen ønsker en prosjektleder for koordinering og gjennomføring av arrangementene, og formidlet dette til landsstyret. Men det er ikke øremerket midler til å dekke en slik stilling. Signalene fra styret er at jubileet skal være selvfinansierende, sa Ølstad til representantene.

Hun understreket at jubileet vil bli krevende, og at det trengs et sterkt lokalt engasjement og dugnadsånd.
I Oslo blir det en avsluttende finalehelg i september/oktober, med en tradisjonell Arkitekturdag og fest. Dette kan imidlertid komme i konflikt med den andre store begivenheten under planlegging, som er arkitekturtriennalen. Etter tur og orden skulle den komme i 2010.

– NAL har signalisert overfor samarbeidspartnerne Norsk Form, AHO og Oslo Teknopol at det blir for ambisiøst å satse på en triennale i 2010 på grunn av 100-årsjubileet året etter og de ressursene som kreves for å forberede dette. Men hvis triennalen kommer i 2011, er det ikke vår intensjon å integrere den i jubileet, sa NAL-direktør Pål Stephensen i sin orientering om neste triennale.

Sikrere finansiering

Triennalen i 2007 var hovedårsaken til underskuddet på NALs budsjett det året, på
629 000 kroner.

– Erfaringene fra sist har ledet til visse forutsetninger for neste gang: Det må være enighet om en intensjonsavtale mellom partene, det må lages et forprosjekt med avklaring av aktiviteter og finansiering og inngåelse av forpliktende avtaler, deretter kan hovedprosjektet utformes og gjennomføres, fastslo Stephensen.

Det er nå innledet diskusjon om en ny triennale med Norsk Form, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Oslo Teknopol.

– Vi har presisert at det videre arbeidet må baseres på forpliktende avtaler, først og fremst om ressursbruk og spredning av den økonomiske risikoen.

NAL-direktøren kunne fortelle at  Oslo kommune etter søknad har gitt 1,1 millioner kroner for 2009 til planlegging og forberedelser.

– Partene undersøker nå muligheten for å etablere en juridisk enhet i form av en forening, en selvstendig triennaleorganisasjon, og engasjere en prosjektleder for å drive arbeidet framover.
Representantskapet tok orienteringene til etterretning.

Mye frivillig arbeid

– Det var god stemning uten de store motsetninger på representantskapsmøtet denne gang, sier leder av Nord-Norges Arkitektforening, Frode Gustavsen. Han var ordfører sammen med Inger Johanne Rushfeldt, som leder Trondhjems Arkitektforening (TAF).

– Sammenliknet med møtet i fjor høst, var det et helt annet spenningsnivå, særlig knyttet til valget. Men det kan være bra å spisse formuleringene utad. Det fører til synlighet og kan vekke til live et engasjement, sier Gustavsen.

Av saker denne gangen bet han seg spesielt merke i lokalforeningenes presentasjonsrunde, som viste hvilket betydelig antall timer som nedlegges i frivillig arbeid.

– For eksempel har Bergens Arkitektforening (BAF) et høyt aktivitetsnivå når det gjelder utviklingen av egen by. De har laget en strategi for politisk aktivitet og ønsker å være en faginstans for politikerne. Dette er etterdønninger etter 100-årsjubileet i fjor. BAF har engasjert seg blant annet i sjøfrontdiskusjonen og Bybanen med flere foreningsmøter og folkemøter. Dette til inspirasjon for foreninger som mangler en aktiv strategi, særlig nå når arkitekturpolitikk er satt på dagsordenen, mener han.

Han merket seg også de tre studentrepresentantene Nils Horneland fra Bergen arkitektskole, Lydia Høyem Anker fra NTNU og landsstyrerepresentanten Sara Brubæk Bua fra AHO, som han mener gjør en god jobb.
– Det er moro at de er aktive og kan artikulere seg! De markerer seg på skolene og samarbeider med lokalforeningene sine, og har et perspektiv som går ut over egen tegnesal, sier han, og holder fram studentenes rådgivningstjeneste Arkitekthjelpen i Trondheim, et samarbeid mellom NTNU og TAF, som forbilledlig.

Fehn-symposiet på Hamar, Rørosseminaret, SoFAs engasjement for operahuset på Eid i Nordfjord, arkitekturdag i Drammen, alt dette løfter arkitekturfaget lokalt, mener Frode Gustavsen.

NALs hederspris
Børre Skodvin var visepresident i det forrige landsstyret. Han fulgte med inn i det sittende styret for ett år for å gi kontinuitet i arbeidet. En valgkomité skal fremme forslag til nytt styremedlem til representantskapets møte 28. november 2009.

Representantskapet var enig med landsstyret i at Jens Ulltveit-Moe fortjener NALs hederspris for den rollen han spilte for at Arkitekturmuseet fikk sin Sverre Fehn-paviljong. 
 

«Man må være tydelig overfor medlemmene og klargjøre vedtektene, ikke minst sett i lys av NALs kommunikasjonsstrategi om større åpenhet.» Andreas Vaa Bermann, påtroppende leder i OAF.
«Man må være tydelig overfor medlemmene og klargjøre vedtektene, ikke minst sett i lys av NALs kommunikasjonsstrategi om større åpenhet.» Andreas Vaa Bermann, påtroppende leder i OAF.
«Sammenliknet med møtet i fjor høst, var det et helt annet spenningsnivå, særlig knyttet til valget. Men det kan være bra å spisse formuleringene utad. Det fører til synlighet og kan vekke til live et engasjement.» Frode Gustavsen, leder i NAF.
«Sammenliknet med møtet i fjor høst, var det et helt annet spenningsnivå, særlig knyttet til valget. Men det kan være bra å spisse formuleringene utad. Det fører til synlighet og kan vekke til live et engasjement.» Frode Gustavsen, leder i NAF.