Nyheter

Risør som moderne trehusby

– Med de store utbyggingsprosjektene som Risør nå står overfor, blir det en utfordring å utvikle byen som en moderne trehusby. Men kommunestyret har gjort vedtak om at slik vil man ha det.


Solsiden: De gamle trehusbygningene på Solsiden i Risør danner en flott ramme rundt havnebassenget. Fotos: Øyvind Stranna Larsen.
TreFokus – skogbrukets brobygger
TreFokus er et nasjonalt informasjons- og kommunikasjonsselskap som arbeider for hele verdikjeden marked – foredling – skog. TreFokus skal dekke treinformasjonsbehovet for aktører i byggenæringen og sluttbrukere i samfunnet for øvrig. Det overordnede målet er å bidra til økt og riktig bruk av tre i bygg, herunder bruk av tre i kombinasjon med andre materialer. TreFokus eies av skogbruket og treindustrien i Norge. Selskapet er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner.
– Og vi har også inngått et samarbeid med organisasjonen TreFokus, slik at vi nå er en av fem Moderne Trehusbyer i Norge.

Uttalelsen kommer fra kultursjef Jorunn Bøe. Hun mener det er viktig å ta vare på byens særpreg, også i de nye byutviklingsområdene.

Fra uthavn til moderne trehusby
En romslig bukt med gode ankringsmuligheter for seilbåter samt lett tilgang på ferskvann var de naturlige rammevilkårene som dannet grunnlaget for uthavnen Risør, og etter hvert Risør by. Kjøpmennene bygde sine store hus langs havnen. Husene ble ofte bygget i tre etasjer. I første etasje hadde man krambod, kontor og pakkbod. De to neste etasjene var til boligformål. I bakre rekke, opp mot fjellet og heiene, bygde arbeidere og sjøfolk sine boliger. Ferdselen mellom husene foregikk mye til fots i etter hvert stadig trangere smug. Byggevirksomheten foregikk nemlig uten krav fra noen plan- eller bygningslov. Og den frie byggevirksomhet hadde sin pris. Opp gjennom årene ble den tettbygde trebyen herjet av to bybranner. I 1716 brant 70 hus ned. I juni 1861 hele 248 hus. Da var tiden inne for en drastisk omlegging av gatestruktur, bebyggelsesmønster og eiendomsstruktur.

Løytnant Hjelm ble ansatt som stadskonduktør og fikk i oppdrag å utarbeide en ny byplan. Hjelm var en meget effektiv mann, og allerede etter snaue tre måneder forelå hans planforslag. I september startet byggingen. Som grunnlag for byplanen hadde man bygningsloven av 1845 og ekspropriasjonsloven av 1860. Nå var det slutt på den frie byggevirksomhet. Gatene skulle være 12,5 m brede, og det ble satt krav til brannavstand mellom kvartalene. En avstand som også biltrafikken rundt 100 år senere så absolutt hadde fordeler av.

I dag er Risør en av Norges mest særpregede og best bevarte trehusbyer. Sentrumsområdene omfattes av en verneplan med klare bestemmelser for bevaring av de gamle trehusmiljøene. Men kan nye utbyggingsområder også utvikles som del av en moderne treby?

Store utbyggingsprosjekter
Kommunen har nå flere områder under planlegging. Ett av disse er Holmen, som ligger svært sentralt i byhavnen. Holmen var tidligere skipsverft, og området er fremdeles regulert til industri. Holmen ligger utenfor verneplanen for sentrumsområdet, men er svært synlig både fra havsiden og fra store deler av byen. Politikerne i Risør vil at det rundt 15 daa store området skal brukes til boliger og næringsformål.

– Klarer man å ta hensyn til Risørs egenart ved denne utbyggingen, Jorunn Bøe?
– Ja, det er her politikernes føringer om en moderne trehusby kommer inn, sier hun.

Den 23. mai i år fattet nemlig kommunestyret følgende enstemmige vedtak:
«Risør Bystyre ønsker at Risør inntar plassen som den femte Moderne Trehusbyen i Norge. Risør skal være en Moderne Trehusby i utviklingen av ny arkitektur, med respekt for Risør som en historisk trehusby. Risør kommune vil arbeide for at følgende delmål skal gjennomføres:
1. Utvikle Risørs identitet med basis i moderne trearkitektur
2. Utvikle regionalt næringsliv
3. Etablere Risør som en arena/kraftsenter for utvikling av tre som materiale.»

Samarbeid med TreFokus
Selskapet TreFokus har i mange år arbeidet med å legge til rette for økt bruk av trevirke i utbyggingsprosjekter. Trondheim var den første byen som kom med i samarbeidet om utvikling av «Den moderne trehusbyen».

– Vi har samarbeidet med Trondheim i mange år, sier Åsmund Bunkholt i TreFokus.
– Etter hvert fant vi ut at det kunne være interessant å etablere et enda mer forpliktende samarbeid ved å etablere begrepet «Den Moderne Trehusbyen». Nå har Stavanger, Bergen, Elverum og til sist Risør kommet med i dette samarbeidet, forteller han.

Bunkholt opplyser at TreFokus tilbyr sitt store nettverk av personer med høy kompetanse innen bruk av trevirke.

– Vi tilbyr kompetanseutvikling i form av kurs og seminarer, vi er medspillere ved kommunenes valg av aktuelle områder for trehusutbygging. Vi kan på anmodning komme med forslag til reguleringsbestemmelser, og vi står til tjeneste for utbyggere under prosjekteringen. Bunkholt legger vekt på at de politiske vedtak om bruk av tre som nå er fattet, blant annet i Risør, er svært viktige føringer for hvordan byene vil kunne utvikle seg som moderne trehusbyer i årene framover.
Holmen: Det gamle skipsverftet utgjør en litt annen innramming av havnebassenget. Området er på 15 daa og skal nå utvikles som nærings- og boligområde. Politikerne i Risør vil at det gamle industriområdet skal bygges ut som en bydel i den moderne trehusbyen.
Holmen: Det gamle skipsverftet utgjør en litt annen innramming av havnebassenget. Området er på 15 daa og skal nå utvikles som nærings- og boligområde. Politikerne i Risør vil at det gamle industriområdet skal bygges ut som en bydel i den moderne trehusbyen.
Kultursjefen: Jorunn Bøe er svært opptatt av at byens særpreg bevares, men gjerne i ny drakt.
Kultursjefen: Jorunn Bøe er svært opptatt av at byens særpreg bevares, men gjerne i ny drakt.