Nyheter
Restoration
Kan media øke interessen for bygningsarv og bygningsvern blant folk flest, og til og med påvirke størrelsen på bevilgningene? Ja, dette er temaer som diskuteres flittig i Storbritannia akkurat nå, der arkitektur er blitt viet stadig mer oppmerksomhet de seneste årene.
6. november 2006
Denne oppmerksomheten har også resultert i en rekke tv-serier om så vel ny som historisk arkitektur. Arkitektnytt skrev tidligere i år om Channel 4s serie «Demolition» (Arkitektnytt 05/06). Programideen der gikk ut på at publikum, i samråd med arkitekturkritikere og historikere, skulle sette opp en «x-liste» over de fæleste bygningene i landet, i den hensikt å få dem revet eller endret snarest mulig.
«Demolition» var ifølge programmakerne «den mørke motsetningen» til BBC2s serie «Restoration». BBC2 tstartet serien i 2003, og den er nå inne i den fjerde runden. I hvert program presenterer man et antall bygninger som er viktige for bygningsarven, men som er i forfall. Seerne kan stemme fram den bygningen de kjenner sterkest for. Fra disse nominerte bygningene stemmes det til slutt fram en vinner i den direktesendte finalen, og den tildeles penger fra The Heritage Lottery Fund, hvis midler kommer fra det nasjonale lotteriet.
Forsterket interesse
Blant arkitekter har «Restoration» spøkefullt blitt kalt «Idol (Fame Academy) med innebygd råte!», men bygningsarv-organisasjonene har ønsket BBCs innsats velkommen og mener serien har vært uhyre viktig for å kommunisere problematikken til publikum.
Steve Rackett, som er prosjektleder for The Civic Trust, mener at den har forsterket en allerede latent interesse.
– Det at BBC har hatt en slik suksess med «Restoration», er et bevis på at det finnes en dyptloddende interesse blant britene for spørsmål om bygningsarv. Siden serien startet har vi fått en sterk tilstrømning av folk som på forskjellige måter har villet støtte landets bygningsarv, enten gjennom aktivt arbeid eller donasjoner. Denne støtten tar vi selvfølgelig takknemlig imot, for det trengs en stor innsats. Hvert år går massevis av bygninger tapt. Det dreier seg ikke nødvendigvis om de mest berømte, men om slike som har stor lokal betydning. Bare i England finnes 370 000 bygninger med I-, II- eller III-listing, og av disse regner vi med at 17 000 trenger umiddelbar innsats hvis de ikke skal gå tapt for alltid. De er belagt med restriksjoner, kan ikke rives eller endres, men mangelen på økonomiske midler gjør at de forfaller. «Restoration» har gjort mye for å belyse dette og lede bygningsarven inn i den offentlige debatten.
«Restoration» gir unektelig problematikken en publikumsvennlig form. Som hovedpresentatør har man valgt Griff Rhys Jones, en av Storbritannias ledende komikere, som også har en sterk pasjon for bygningsarvspørsmål. Han har to «ruindetektiver» til å hjelpe seg, arkitekturhistorikerne Marianne Suhr og Ptolemy Dean.
I den pågående serien har man ene og alene fokusert på arkitektur i jordbruks- og landsbymiljø. Siden serien har hatt høye seertall, har BBC passet på å lage smalere spin off-programmer for sin digitale tv-kanal BBC4, blant annet «Restored To Glory», «Restoration Nation» og «Restoration: You Can Make It Happen».
Sterke organisasjoner
Sett utenfra kan den britiske bygnings-arvsektoren fortone seg myldrende og kaotisk, med over et tusentalls ulike aktive organisasjoner. I toppsjiktet finnes de statlige English Heritage og The National Trust. The Civic Trust er en uavhengig stiftelse som ofte samarbeider med English Heritage og The National Trust, og samordner også virksomheten til nærmere 800 organisasjoner i landet, de fleste drevet på frivillig basis.
Steve Rackett forteller:
– Foruten konkret innsats for å redde bygninger er vi også involvert i en rekke andre prosjekter. Vi arrangerer blant annet «Heritage Open Days», der publikum får adgang til ellers stengte bygninger, i alt 4000 rundt om i landet. Denne begivenheten er uhyre viktig, for den bringer stort sett hele bygningsarvsektoren sammen, og da kan vi samordne vår markedsføring og pressekampanjer på en effektiv måte. Media er blitt mye mer interessert i temaet bygningsarv. Det som tidligere ble betraktet som en nisjeinteresse, har i dag et stort publikum; den siste «Heritage Open Days», som ble holdt i september, trakk i alt en million be-søkende. Og effekten av dette merkes ikke minst ved at medlemstallet i de ulike frivillige organisasjoner har økt kraftig, noe som igjen betyr at man kan effektivisere arbeidet, ikke minst når det gjelder påvirkning på det lokalpolitiske planet.
– Det er også blitt markant lettere å mobilisere media til innsats for enkeltsaker, sier Steve Rackett.
– Akkurat nå holder vi på med en viktig sak her i London. Det gjelder The Commonwealth Institute, en av de fremste 1900-tallsbygningene. Den er som sådan listet av English Heritage, men Commonwealth Institute forsøker nå å omgå dette i retten for å kunne rive og bygge nytt. Det står naturligvis mye mer på spill enn selve bygningen. Dersom rivningstillatelse blir gitt, faller også hele prinsippet med listing. Vi har drevet en effektiv mediekampanje, fått med de ulike frivillige organisasjonene, og det samlete trykket har gjort at flere politikere nå er engasjert i spørsmålet og fremmer et lovforslag som skal styrke bygningsarvlistinger.
Bedre skolert
– Vi har merket politikernes økte interesse på en veldig direkte måte gjennom at parlamentrepresentanter fra stort sett hele landet har kommet til «Heritage Open Days» i de valgkretsene de representerer. Jeg tror ikke man kan avfeie det som opportunisme. Når jeg selv har truffet dem, har det slått meg at de er godt kjent med problematikken. Slik var det ikke for ti år siden, sier han.
Bygningsarvsektoren har fått god drahjelp av den voksende interessen for samtidsarkitektur.
– Samtidsarkitekturen har jo fått en veldig prominent plass både i aviser og i tv, som i økende grad involverer publikum. I sin enkleste form dreier det seg om å stemme fram de ti beste og de ti verste bygningene. Det interessante er likevel at disse valgene ofte er tuftet på en genuin forståelse for arkitektur.
Mange ringvirkninger
Spørsmålet er naturligvis hva denne voksende interessen, både hos politikere og publikum, får å si for bevilgningene til bygningsarvsektoren.
– Det er selvfølgelig vanskelig for alle sektorer i samfunnsøkonomien å sikre seg bevilgninger, men det som har vært et avgjørende utslag for vår sektor, er at det er avsatt et særskilt fond, The Heritage Lottery Fund, i kjølvannet av nasjonallotteriet. Fondets budsjett har økt de senere årene, og det må nok for en stor del ses som et resultat av at vår sektor er blitt stadig mer effektiv i å tale sin sak i media, og at publikums interesse har vokst så sterkt.
Det økende medlemstallet i bygningsarvorganisasjonene har også hatt innvirkning på nybyggingen.
– Nå er det langt flere mennesker som kan gå gjennom alle byggesøknadene som kommer inn til kommunene, og som kan granske dem kritisk og gi sin uttalelse. Den tid da dårlige bygninger ble godkjent fordi det ikke fantes noen ordentlig kontroll, er forbi.
Steve Rackett mener at hele sektoren har hatt mer enn god drahjelp av BBCs «Restoration».
– Programmet har hatt veldig høye seertall og har vært med på å fokusere debatten. Det interessante er at bygningsarven er blitt løftet høyt opp på den politiske dagsordenen ved siden av helsestell og utdannelse, som et spørsmål som virkelig berører alle landets innbyggere. Det er en utvikling vi nesten ikke har våget å drømme om før. Den store interessen har selvsagt også betydd at sektorens rolle innen samfunnsøkonomien vokser. Dette har hatt en snøballeffekt ved at politikere også derfor tar området på betydelig større alvor.
Langt inn i Labour
Hugh Pearman, arkitekturkritiker i The Sunday Times, mener at på politisk hold, eller rettere sagt innen Tony Blairs New Labour, har det skjedd en helomvending når det gjelder innstilling til bygningsarven de seneste årene.
– Da New Labour kom til makten i 1997, rettet man all oppmerksomhet mot ny arkitektur. Man ville nemlig helst ta avstand fra det konservative partiets lange regjeringsperiode. Blikket skulle rettes framover, derav den katastrofale «The Millenium Dome». Konservering og bygningsarv ble sett på som «et tilbakeblikk». Det er først i de senere årene at disse holdningene har endret seg, og forandringene har ikke kommet innenfra, men gjennom påtrykk utenfra, fra allmennheten. Og det betyr at man, om enn motvillig i visse deler av partiet, har måttet konstatere at bygningsarv har fått en bred, folkelig basis.
«Demolition» var ifølge programmakerne «den mørke motsetningen» til BBC2s serie «Restoration». BBC2 tstartet serien i 2003, og den er nå inne i den fjerde runden. I hvert program presenterer man et antall bygninger som er viktige for bygningsarven, men som er i forfall. Seerne kan stemme fram den bygningen de kjenner sterkest for. Fra disse nominerte bygningene stemmes det til slutt fram en vinner i den direktesendte finalen, og den tildeles penger fra The Heritage Lottery Fund, hvis midler kommer fra det nasjonale lotteriet.
Forsterket interesse
Blant arkitekter har «Restoration» spøkefullt blitt kalt «Idol (Fame Academy) med innebygd råte!», men bygningsarv-organisasjonene har ønsket BBCs innsats velkommen og mener serien har vært uhyre viktig for å kommunisere problematikken til publikum.
Steve Rackett, som er prosjektleder for The Civic Trust, mener at den har forsterket en allerede latent interesse.
– Det at BBC har hatt en slik suksess med «Restoration», er et bevis på at det finnes en dyptloddende interesse blant britene for spørsmål om bygningsarv. Siden serien startet har vi fått en sterk tilstrømning av folk som på forskjellige måter har villet støtte landets bygningsarv, enten gjennom aktivt arbeid eller donasjoner. Denne støtten tar vi selvfølgelig takknemlig imot, for det trengs en stor innsats. Hvert år går massevis av bygninger tapt. Det dreier seg ikke nødvendigvis om de mest berømte, men om slike som har stor lokal betydning. Bare i England finnes 370 000 bygninger med I-, II- eller III-listing, og av disse regner vi med at 17 000 trenger umiddelbar innsats hvis de ikke skal gå tapt for alltid. De er belagt med restriksjoner, kan ikke rives eller endres, men mangelen på økonomiske midler gjør at de forfaller. «Restoration» har gjort mye for å belyse dette og lede bygningsarven inn i den offentlige debatten.
«Restoration» gir unektelig problematikken en publikumsvennlig form. Som hovedpresentatør har man valgt Griff Rhys Jones, en av Storbritannias ledende komikere, som også har en sterk pasjon for bygningsarvspørsmål. Han har to «ruindetektiver» til å hjelpe seg, arkitekturhistorikerne Marianne Suhr og Ptolemy Dean.
I den pågående serien har man ene og alene fokusert på arkitektur i jordbruks- og landsbymiljø. Siden serien har hatt høye seertall, har BBC passet på å lage smalere spin off-programmer for sin digitale tv-kanal BBC4, blant annet «Restored To Glory», «Restoration Nation» og «Restoration: You Can Make It Happen».
Sterke organisasjoner
Sett utenfra kan den britiske bygnings-arvsektoren fortone seg myldrende og kaotisk, med over et tusentalls ulike aktive organisasjoner. I toppsjiktet finnes de statlige English Heritage og The National Trust. The Civic Trust er en uavhengig stiftelse som ofte samarbeider med English Heritage og The National Trust, og samordner også virksomheten til nærmere 800 organisasjoner i landet, de fleste drevet på frivillig basis.
Steve Rackett forteller:
– Foruten konkret innsats for å redde bygninger er vi også involvert i en rekke andre prosjekter. Vi arrangerer blant annet «Heritage Open Days», der publikum får adgang til ellers stengte bygninger, i alt 4000 rundt om i landet. Denne begivenheten er uhyre viktig, for den bringer stort sett hele bygningsarvsektoren sammen, og da kan vi samordne vår markedsføring og pressekampanjer på en effektiv måte. Media er blitt mye mer interessert i temaet bygningsarv. Det som tidligere ble betraktet som en nisjeinteresse, har i dag et stort publikum; den siste «Heritage Open Days», som ble holdt i september, trakk i alt en million be-søkende. Og effekten av dette merkes ikke minst ved at medlemstallet i de ulike frivillige organisasjoner har økt kraftig, noe som igjen betyr at man kan effektivisere arbeidet, ikke minst når det gjelder påvirkning på det lokalpolitiske planet.
– Det er også blitt markant lettere å mobilisere media til innsats for enkeltsaker, sier Steve Rackett.
– Akkurat nå holder vi på med en viktig sak her i London. Det gjelder The Commonwealth Institute, en av de fremste 1900-tallsbygningene. Den er som sådan listet av English Heritage, men Commonwealth Institute forsøker nå å omgå dette i retten for å kunne rive og bygge nytt. Det står naturligvis mye mer på spill enn selve bygningen. Dersom rivningstillatelse blir gitt, faller også hele prinsippet med listing. Vi har drevet en effektiv mediekampanje, fått med de ulike frivillige organisasjonene, og det samlete trykket har gjort at flere politikere nå er engasjert i spørsmålet og fremmer et lovforslag som skal styrke bygningsarvlistinger.
Bedre skolert
– Vi har merket politikernes økte interesse på en veldig direkte måte gjennom at parlamentrepresentanter fra stort sett hele landet har kommet til «Heritage Open Days» i de valgkretsene de representerer. Jeg tror ikke man kan avfeie det som opportunisme. Når jeg selv har truffet dem, har det slått meg at de er godt kjent med problematikken. Slik var det ikke for ti år siden, sier han.
Bygningsarvsektoren har fått god drahjelp av den voksende interessen for samtidsarkitektur.
– Samtidsarkitekturen har jo fått en veldig prominent plass både i aviser og i tv, som i økende grad involverer publikum. I sin enkleste form dreier det seg om å stemme fram de ti beste og de ti verste bygningene. Det interessante er likevel at disse valgene ofte er tuftet på en genuin forståelse for arkitektur.
Mange ringvirkninger
Spørsmålet er naturligvis hva denne voksende interessen, både hos politikere og publikum, får å si for bevilgningene til bygningsarvsektoren.
– Det er selvfølgelig vanskelig for alle sektorer i samfunnsøkonomien å sikre seg bevilgninger, men det som har vært et avgjørende utslag for vår sektor, er at det er avsatt et særskilt fond, The Heritage Lottery Fund, i kjølvannet av nasjonallotteriet. Fondets budsjett har økt de senere årene, og det må nok for en stor del ses som et resultat av at vår sektor er blitt stadig mer effektiv i å tale sin sak i media, og at publikums interesse har vokst så sterkt.
Det økende medlemstallet i bygningsarvorganisasjonene har også hatt innvirkning på nybyggingen.
– Nå er det langt flere mennesker som kan gå gjennom alle byggesøknadene som kommer inn til kommunene, og som kan granske dem kritisk og gi sin uttalelse. Den tid da dårlige bygninger ble godkjent fordi det ikke fantes noen ordentlig kontroll, er forbi.
Steve Rackett mener at hele sektoren har hatt mer enn god drahjelp av BBCs «Restoration».
– Programmet har hatt veldig høye seertall og har vært med på å fokusere debatten. Det interessante er at bygningsarven er blitt løftet høyt opp på den politiske dagsordenen ved siden av helsestell og utdannelse, som et spørsmål som virkelig berører alle landets innbyggere. Det er en utvikling vi nesten ikke har våget å drømme om før. Den store interessen har selvsagt også betydd at sektorens rolle innen samfunnsøkonomien vokser. Dette har hatt en snøballeffekt ved at politikere også derfor tar området på betydelig større alvor.
Langt inn i Labour
Hugh Pearman, arkitekturkritiker i The Sunday Times, mener at på politisk hold, eller rettere sagt innen Tony Blairs New Labour, har det skjedd en helomvending når det gjelder innstilling til bygningsarven de seneste årene.
– Da New Labour kom til makten i 1997, rettet man all oppmerksomhet mot ny arkitektur. Man ville nemlig helst ta avstand fra det konservative partiets lange regjeringsperiode. Blikket skulle rettes framover, derav den katastrofale «The Millenium Dome». Konservering og bygningsarv ble sett på som «et tilbakeblikk». Det er først i de senere årene at disse holdningene har endret seg, og forandringene har ikke kommet innenfra, men gjennom påtrykk utenfra, fra allmennheten. Og det betyr at man, om enn motvillig i visse deler av partiet, har måttet konstatere at bygningsarv har fått en bred, folkelig basis.
Griff Rhys Jones, blant annet kjent fra komiserien Smith & Jones, er populær og engasjert programleder i «Restoration».
Stemt fram til finale og 3. plass: Dennis Head Old Beacon, North Ronaldsay, Orknøyene.
Vinner Restoration 2006: Chedham's Yard, Wellesbourne, Midlands. Smie fra første halvdel av 1800-tallet.