Nyheter
Rentemedaljens bakside
Nordmenn med lån gnir seg i hendene over rentefallet, mens de med penger «på bok» fortviler over lavere inntekter. Dagens rekordlave rente er et varsko til oss alle.
17. mars 2004
I løpet av de siste tretten månedene har Norges Bank satt ned renten ni ganger. Den såkalte styringsrenten er siden desember 2002 redusert fra syv prosent til to prosent etter sentralbankens rentemøte 29. januar i år. Flere eksperter tror at Norges Bank setter ned ”prisen på penger” til under to prosent på det neste rentemøtet 11. mars.
Personer, bedrifter og kommuner med store lån gleder seg over større økonomisk handlefrihet, men den rekordlave renten gir også grunn til bekymring: Den økonomiske aktiviteten er på et meget lavt nivå og arbeidsmarkedet kan utvikle seg i negativ retning.
Medisin for vekst
Det er grunn til å minne om at rentekuttene ikke er gjort for å hjelpe lånekundene, men for å få fart på økonomien og dermed sette flere hender og hoder i arbeid. En lav rente er medisin som skal føre til økte investeringer i næringslivet, høyere forbruk og dermed stanse veksten i antall arbeidsledige.
I dag ser vi utviklingstrekk i norsk økonomi som gir grunn til ettertanke: Prisene på klær, tekstiler og sko har det siste året falt. Dette skyldes at norsk og europeisk industri er utkonkurrert av lavkostland. Flybilletter og feriereiser blir billigere som følge av tøff konkurranse. I flyselskapet SAS forhandles det om lønnskutt. Også i andre bransjer står lønnsreduksjon på agendaen.
Poenget er at inflasjonen – eller det generelle prisnivået – fortsatt vil holde seg lav. På en del varer og tjenester faller prisene istedenfor å stige. Vedvarende fall i prisene kalles deflasjon. Dette høres jo ut som gode nyheter for forbrukerne, men den negative siden er at det har konsekvenser for arbeidsmarkedet og lønnsoppgjørene fremover. I en tid med fallende priser kommer også lønningene under press.
Råd i en lavrente-tid
På grunn av den generelle prisutviklingen er det mange eksperter og sjeføkonomer som tror at renten vil holde seg lav i lang tid. Når økonomiske eksperter bruker ordene «renten vil være lav lenge» er det grunn til å minne om at de snakker ett til to år fremover. For deg med boliglån, som skal tilbakebetales over 15-20 år, er dette kort tid. I DnB NOR sier vi til kundene at de må tåle en renteoppgang på fire-fem prosentpoeng. Når veksttakten øker i norsk økonomi, vil renten raskt stige igjen.
Med dagens lave rente kan det for noen være aktuelt å øke belåningen noe. Andre bør tenke på å nedbetale lån og spare mer. De som har penger «på bok» bør vurdere spareformer som kan være mer attraktive enn bankinnskudd i en lavrente-tid.
I dag er det mange som vurderer å binde utlånsrenten. Fast rente gir forutsigbarhet og gjør det enklere å planlegge privatøkonomien. Å binde renten er som å kjøpe seg forsikring mot endret rente. Flytende rente har historisk vist seg å være det gunstigste for låntakere. Den vanlige boliglånskunden bør ikke være rentespekulant og tro at hun eller han kan spare rentekroner på å binde renten.
Personer, bedrifter og kommuner med store lån gleder seg over større økonomisk handlefrihet, men den rekordlave renten gir også grunn til bekymring: Den økonomiske aktiviteten er på et meget lavt nivå og arbeidsmarkedet kan utvikle seg i negativ retning.
Medisin for vekst
Det er grunn til å minne om at rentekuttene ikke er gjort for å hjelpe lånekundene, men for å få fart på økonomien og dermed sette flere hender og hoder i arbeid. En lav rente er medisin som skal føre til økte investeringer i næringslivet, høyere forbruk og dermed stanse veksten i antall arbeidsledige.
I dag ser vi utviklingstrekk i norsk økonomi som gir grunn til ettertanke: Prisene på klær, tekstiler og sko har det siste året falt. Dette skyldes at norsk og europeisk industri er utkonkurrert av lavkostland. Flybilletter og feriereiser blir billigere som følge av tøff konkurranse. I flyselskapet SAS forhandles det om lønnskutt. Også i andre bransjer står lønnsreduksjon på agendaen.
Poenget er at inflasjonen – eller det generelle prisnivået – fortsatt vil holde seg lav. På en del varer og tjenester faller prisene istedenfor å stige. Vedvarende fall i prisene kalles deflasjon. Dette høres jo ut som gode nyheter for forbrukerne, men den negative siden er at det har konsekvenser for arbeidsmarkedet og lønnsoppgjørene fremover. I en tid med fallende priser kommer også lønningene under press.
Råd i en lavrente-tid
På grunn av den generelle prisutviklingen er det mange eksperter og sjeføkonomer som tror at renten vil holde seg lav i lang tid. Når økonomiske eksperter bruker ordene «renten vil være lav lenge» er det grunn til å minne om at de snakker ett til to år fremover. For deg med boliglån, som skal tilbakebetales over 15-20 år, er dette kort tid. I DnB NOR sier vi til kundene at de må tåle en renteoppgang på fire-fem prosentpoeng. Når veksttakten øker i norsk økonomi, vil renten raskt stige igjen.
Med dagens lave rente kan det for noen være aktuelt å øke belåningen noe. Andre bør tenke på å nedbetale lån og spare mer. De som har penger «på bok» bør vurdere spareformer som kan være mer attraktive enn bankinnskudd i en lavrente-tid.
I dag er det mange som vurderer å binde utlånsrenten. Fast rente gir forutsigbarhet og gjør det enklere å planlegge privatøkonomien. Å binde renten er som å kjøpe seg forsikring mot endret rente. Flytende rente har historisk vist seg å være det gunstigste for låntakere. Den vanlige boliglånskunden bør ikke være rentespekulant og tro at hun eller han kan spare rentekroner på å binde renten.