Arkitektnytt

Nye tall fra Arkitektenes fagforbund – Afag viser at 61 prosent av nyutdannete arkitekter har fått seg relevant jobb etter studiene. Det var på forhånd knyttet spenning til om koronapandemien, og den påfølgende nedstengningen av samfunnet, ville virke inn på mulighetene til nyutdannete. 

Afags ledighetstall viste i vår en sterk økning i antall ledige arkitekter på markedet i april og mai, men dette har nå gradvis normalisert seg. I september var det 499 ledige arkitekter og landskapsarkitekter, mot 982 i april. Tallene er samtidig vesentlig høyere enn tall fra samme tid i fjor, da det i september var 119 ledige arkitekter og landskapsarkitekter.

At over halvparten av nyutdannete i år har gått rett ut i jobb, sees som et liknende tegn på normalisering. De fleste har fått jobb i privat sektor, og studiested har lite å si for hvem som har fått jobb og ikke. 

Vi ser «positivt på at 61 prosent av våre medlemmer med eksamensår 2020 har rapportert inn at de har fått relevant arbeid etter studiene», heter det fra Afag, men påpeker samtidig at de skulle «gjerne sett at enda flere hadde fått tilbud om jobb».

– Usikre tall

Det er første gang Afag undersøker jobbsituasjonen til nyutdannete, det er derfor vanskelig å si hvordan årets tall skal tolkes opp mot situasjonen i tidligere år. Dette er også poenget til Nanna Helland Berger, leder for Arkitektstudentenes broderskab, en linjeforening ved NTNU.

– Det vanskelig å si om 61 prosent er bra eller dårlig, men det er en del lavere enn for alle nyutdannede med mastergrad, som ut ifra de tallene jeg har lest ligger på rundt 90 prosent. Jeg hadde ikke sett positivt på det om 28 av mine 70 medstudenter på kullet ble stående uten jobb etter utdanningen. Likevel er det bra å se at den store ledigheten som resultat av nedstengningen av samfunnet går nedover, sier Berger. 

– Kan det gjøres mer for å sikre jobb til nyutdannede arkitekter? 

– Det kan alltid jobbes for å få flere nyutdannede ut i jobb. Det er enda et par år til det er min tur, men jeg tror jeg kan snakke på vegne av flere medstudenter om jeg sier at vi er i en «universitetsboble», der det virkelige arbeidslivet ikke er presentert godt nok for studentene, sier Berger. 

Ønsker bedre praksis

Et av tiltakene både skole og bransje kan være opptatt av, mener Berger, er å legge til rette for en mer relevant praksisordning. På NTNU er det krav om 12 uker praksis før du får ta diplom. 

–  Dette er vanskelig for dem uten kontakter. Mange ender opp som ryddere på byggeplass, og de jeg har snakket med som har hatt sommerjobb på kontor, har bygget modell og tegnet illustrasjoner, uten å ta del i prosjekteringsprosess.

Hun spør om kanskje praksisen kunne blitt en enda tydeligere integrert del av studiene, hvor også arbeidslivet var mer involvert. 

– Om det bygges en bedre kontakt mellom studentene og arkitektkontorene, tror jeg at flere vil få innblikk og se nytten av å ansette nyutdannede med et friskt syn på arkitekturen - vi stoler vel på de nyutdannede også?

– Har korona gjort studentene mer usikre for fremtidige jobbmuligheter? 

– Jeg kjenner bare til at vi har mistet mulighetene for relevant sommerjobb og praktikantstilling etter tre års grunnutdanning. Denne bekymringen er nok overførbar til det å få seg jobb etter fullført utdanning. Likevel har vi mange forelesere utdanna på 80-tallet som forteller om deres opplevelse av nedgangstider, og det ble dyktige folk av dem også.